Til Stortinget.
I avtalen om fusjon mellom teleselskapene Telenor og Telia, synes
det å være en forutsetning at også Telenors
nett skal inngå i det fusjonerte selskapet. Etter forslagsstillerens
syn bør avtalen om en fusjon mellom de to nordiske telegigantene
føre til en vurdering om hvorvidt Telenors nett skal skilles
ut i et eget selskap i offentlig eie, mens de øvrige deler
av Telenors virksomhet beholdes i det selskapet som evt. skal fusjoneres
med Telia.
På flere samfunnsområder er det gjennomført
et skille mellom infrastruktur og drift. Det er primært på områder
der infrastrukturen anses som en viktig offentlig oppgave, men der
det er åpnet for konkurranse på drift, at et slikt
skille anses som hensiktsmessig. Således er det de siste årene
skilt mellom infrastruktur og drift både i elektrisitetssektoren
og på jernbanen. Når det gjelder vegtrafikk er
dette skillet rimelig opplagt og grunnfestet: Det offentlige eier hovedvegnettet
gjennom riks-, fylkes- og kommunale veger, mens trafikken er «privatisert».
Når problemstillingen er aktualisert gjennom den framforhandlede
avtalen om fusjon mellom Telenor og Telia, har dette bl.a. sin bakgrunn
i konkurransemyndighetenes skepsis til at det nye selskapet med dette
får en uhyre sterk monopolstilling i Norge og Sverige.
Etter forslagsstillerens syn er det imidlertid to andre aspekter
som kanskje er de viktigste:
1. Det norske telenettet er gjennom
tiår bygget ut og modernisert, betalt av norske telefonabonnenter. Ved
en fusjon vil dette nettet ikke lenger være i norsk eie,
men eid delvis av den norske stat, delvis av den svenske stat, og
antakelig med et betydelig innslag av private eiere.
2. I overskuelig framtid vil telenettet være det
viktigste redskapet for å tilby alle deler av landet gode
og moderne teletjenester til likeverdige priser. Dersom fusjonsplanene
gjennomføres vil ikke lenger eierskapet i Telenor AS kunne
brukes som et aktivt redskap i telepolitikken.
Forslagsstilleren er klar over at også konsesjonsvilkår
i en viss utstrekning vil kunne brukes for å oppnå telepolitiske
mål, men anser disse mulighetene som langt svakere ikke
minst når det gjelder utbygging av et høyhastighets-
og høykvalitets telenett.
Forslag om en oppdeling i et nettselskap og et driftsselskap
har vært drøftet i Stortinget tidligere. Flertallet
i samferdselskomiteen - bl.a. Sosialistisk Venstreparti - avviste
i Innst. S. nr. 123 (1997-98) et slikt skille på det daværende
tidspunkt. Etter forslagsstillerens syn har de foreliggende planer
om at det offentlige skal gi fra seg styringen av Telenor AS og
eierskapet til infrastrukturen dramatisk endret disse forutsetningene.
Det er en selvfølge at et slikt statlig nettselskap skal
være uavhengig av det nye fusjonerte teleselskapet, og
skal gi alle operatører tilgang til dette nettet på like
vilkår. Etter forslagsstillerens syn vil et slikt selskap
da innebære at både konkurransemessige og distriktsmessige
hensyn blir ivaretatt på en langt mer tilfredsstillende
måte enn om infrastrukturen skulle følge med Telenor
inn i et fusjonert selskap.
Forslagsstiller vil videre vise til forslag fra Inge Myrvoll,
oversendt Regjeringen, i Stortingets møte 19. juni
1996:
«Det henstilles til Regjeringen å sørge
for at det etableres en samarbeidsavtale for den statlige nettinfrastruktur.»
Etter forslagsstillerens syn vil det være naturlig at øvrig
teleinfrastruktur eid av staten og statlig eide selskaper inngår
i ett og samme nettselskap (dog med unntak av Forsvarets nett).
Først og fremst vil dette gjelde den infrastruktur som
tilbys av Statnett og Jernbaneverket.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Telenors nett skilles ut og etableres
i et eget statlig nettselskap. Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake med forslag om gjennomføring av et slikt skille
og etablering av et statlig nettselskap.
2. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag
om at nettselskapet nevnt i forslag 1 overtar de øvrige
telenett eid av staten eller statlig eide selskaper, unntatt Forsvarets
nett.
11. mars 1999.