Til Stortinget.
Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter (RKHR) vart
opna den 24. oktober i 1992. Senteret har 50 senger, og er det einaste
i helseregion III, godkjent som opptreningssenter gruppe I.
Det er investert ca. 80 mill. kroner i anlegget, som er på 7 500
m2. Det vart bygt på den gode idé at miljø,
helse og menneskerettar kunne sameinast i ein internasjonal institusjon
i Noreg, og Røde Kors Nordisk United World College vart
bygt på Røde Kors sin grunn, i same tun og opna
av rørsla sin høge beskyttar HM Dronning Sonja
og UWC internasjonale sin president HM Dronning Noor av Jordan,
den 30. september 1995. Det er investert ca. 100 mill. kroner
i bygningar. Sidan starten har RKNUWC hatt 200 elevar pr. år
frå ca. 80 land.
Institusjonen samarbeidar gjennom felles drifts- og utviklingsselskap
Haugland Internasjonale senter som også vart skipa i 1995.
Stortinget la i sine handsamingar stor vekt på samarbeidet
mellom desse internasjonale organisasjonane innan humanitært
arbeid og pedagogikk, som ein del av sine grunngjevingar, då anlegg
og driftskapital til RKNUWC vart løyvd i 1993.
Institusjonane er organisert kvar for seg, men er svært
avhengig av kvarandre gjennom felles drift og utvikling som gjev økonomiske
og faglege fordelar. Til saman representerer verksemdene ca. 100
arbeidsplassar.
Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter vart bygt etter
at LIONS i Noreg gjennom sin Røde Fjæraksjon i
1987 reiste 20 mill. kroner til føremålet, fordi
Røde Kors meinte det var rettferdig at Vestlandet skulle
få eit rehabiliteringstilbod på lik linje med
dei spesielle institusjonane som Beitostølen, i Vallnesfjord
m.v. Fordi Vestlandet (helseregion III ) representerer 900 000
menneske, og er 1/5 av landets befolkning.
Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter fekk ikkje
slik godkjenning den gongen, og måtte nøye seg
med såkalla I-status.
Eigarane rekna dette likevel som ei mellombels ordning, då det
vart sett i gang arbeid frå regjeringshald med utgreiing
av rehabiliteringsfaget innan norsk helsevesen.
Ein rekna då sikkert med at ei rimeleg geografisk fordeling
av rehabiliteringstenestene ville komme som eit resultat, og med
rammevilkår som gjorde det mogeleg å drive dette
forsvarleg for institusjonar som oppfylte krav til fagnivå og
fasilitetar.
Senteret har i dag ein godt kvalifisert fagstab, med fysioterapeutar,
idrettspedagogar, sjukepleiarar og aktivitetsavdeling med vekt på utfordringar
innan friluftsliv, riding, handarbeid, medisin og rehabilitering
(1 av 5 i helseregion III), og med rådgjeving og samarbeid
med sjukehusa i regionen og Sunnaas Sjukehus.
Frå det onkologiske miljøet på Vestlandet
kom det i 1997 òg framlegg om forsøksprosjekt
innan kreftomsorga. I dag er det på gang eit stort forskingsprosjekt
innan rehabilitering av kvinner med brystkreft, i samarbeid med
Den Norske Kreftforeining, region- og sentralsjukehusa i helseregion
III og Sunnaas Sjukehus. Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter
arbeider spesielt med dette tema i kopling med hjarte- og smertetilstander,
og utvikle spesiell kompetanse.
Norsk forening for fysikalsk medisin og rehabilitering - utdrag
frå høringsnotat til Stortingsmelding om rehabilitering
16. april 1997:
«Sunnaas sykehus er naturlig det ledende nasjonale
rehabiliteringssykehus i Norge. Det er en målsetting å bygge
ut universitetsfunksjonene både ved Sunnaas sykehus og
ved de andre regionsykehusene. Samarbeidslinjene mellom regionsykehusene
og de fylkeskommunale rehabiliteringsavdelingene må bygges
ut og presiseres, og det må også legges vekt på samarbeidslinjene
til primærhelsetenesten. De statlige institusjonene Beitostølen
og Valnesfjord Helsesportsenter og Rauland attføringssenter,
samt Hernes Institutt, har relativt definerte oppgaver, er faglig
godt bemannet og tjener som utdanningsinstitusjoner i fagområdet,
både for leger, fysioterapeuter og andre faggrupper.
Man ser et klart behov for disse institusjoner som et supplement
til fylkeskommunale og regionale avdelinger, spesielt fordi de sistnevnte
i stadig større grad blir benyttet som utredningsavdelinger,
mens rene behandlingsopphold ofte blir overlatt til de nevnte statlige
institusjoner.
Opptreningsinstitusjonene i gruppe I og II er derimot betydelig
mer variable med hensyn til kvalitet og organisatorisk bruk under
rehabiliteringen.
Man får stadig forespørsler om oppretting av
nye i samme kategori, og man vil i denne forbindelse heller prioriterte
omgjøring av et tilsvarende senter på Vestlandet,
Hauglandsenteret, til en tilsvarende status som de statlige, inklusive
utdanningsinstitusjon, på bekostning av nye opptreningsinstitusjoner
med usikkert faglig innhold.
Man vil derfor støtte at dette blir en av de konkrete punkter
i Rehabiliteringsmeldingen.»
Det regionale helseutval, region III har i samrøystes
fråsegn den 29. september 1998 oversendt Sosial-
og helsedepartementet følgjande:
«Helseregion Vest har som mål m.a. å sikre
ei meir rettvis geografisk fordeling av helsetenesten i landet.
Innan området rehabilitering syner det seg at sentrale
deler av austlandsområdet har høvesvis mange institusjonar
og fagmiljø, medan Vestlandet har få spesialiserte
tilbod, og få institusjonar innan den trygdefinansierte
verksemda.
Hauglandsenteret i Fjaler har etablert eit entusiastisk og høgt
kvalifisert fagmiljø og har eit anlegg som i dag ikkje
vert nytta godt nok pga. refusjonsordninga frå folketrygda.
Elevar frå ulike helsefaglege utdanningar får
deler av si opplæring ved Hauglandsenteret, og senteret
har knytt kontakt mot ei rekke akademiske fagmiljø.
Det regionale helseutvalet arbeider med å lage ein regional
plan for rehabilitering, Hauglandsenteret vil passe inn i ein slik
plan.»
Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter Fagrådet
for fysikalsk medisin og rehabilitering Region Vest har i vedtak
12. september 1998 uttalt:
«Fagrådet ønskjer å styrke
rehabiliteringstilbodet i regionen, og vil presisere det naudsynte
i å etablere ein fagleg godt utbygd rehabiliteringsinstitusjon
etter modellen frå Beitostølen og Valnesfjord.
Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter har bygd opp
fasilitetar og fagstab til ein slik funksjon og bør sikrast
status i regionen som gjev økonomiske levekår
for fagutvikling i fysikalsk medisin og rehabilitering, og bli ei
integrert del av tilbodet i helseregion III.»
Godkjenning som gruppe I-institusjon gjev berre kr 559 pr. dag
i refusjon frå Rikstrygdeverket. Sjølv med ein
av landets høgste eigenandelar vert snittprisen berre omlag
kr 965. Til samanlikning har dei spesielle institusjonane budsjettnivå som
ligg på omlag kr 1 600 pr. dag. Det er liten eller
ingen skilnad på fagprogramma.
Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter har bygd opp
ein fagstab som held høg standard, og får mykje
offentleg og privat erkjenning for utført arbeid. Vi viser
til at Stortinget sin sosialkomité samrøystes
har peikt på institusjonen ved fleire høve, sist i
budsjettinnstillingen for 1999:
«Komiteen viser til at Røde Kors Haugland
Rehabiliteringssenter i Fjaler har igangsett et rehabiliteringstilbud
til kreftpasienter, noe som bør inngå i vurderingen
av ressurstildelinga til institusjonen».
For Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter er det
klåre fakta, at institusjonen har makta å bygge opp
eit kvalifisert rehabiliteringstilbod i regionen, dette har imidlertid
tappa institusjonen for ressursar. Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter
har i dag eit akkumulert underskot, som truar institusjonen sin eksistens
som opptreningsinstitusjon. Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter
har i dag ein god fagstab leia av legespesialist i fysikalsk medisin
og rehabilitering.
I inneverande statsbudsjett er det lagt på kr 9 på døgnsatsen,
noko som dekker ein svært liten brøkdel av reell
prisstigning med lønns- og renteutgifter. For Røde
Kors Haugland Rehabiliteringssenter sitt vedkommande er utslaga
såpass dramatiske at det vert eit berekna underskott for
1999 på kr 1 579 530 i
hovudsak som følgje av lønns- og rentestigningen.
Dette etter å ha lagt inn ein eigenandel på kr
420 pr. døgn som vel er det høgste i landet.
I dette reknestykket er det då ikkje lagt inn tilstrekkeleg
vedlikehaldskostnader, eller naudsynte oppdateringar m.a. på datautstyr
m.v. Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter har vidare
estimert tal kurdøgn svært høgt, og har
rekna dette til 89 pst. av kapasiteten.
Skal Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter sikrast
som den einaste institusjon med slikt tilbod i helseregion III må staten
medverke fram til framtidig status som opptreningsinstitusjon blir
fastlagd. Syner til at Stortinget har St.meld. nr. 21 (1998-99)
til handsaming.
Samlokaliseringa og utnyttinga av felles arealer og tenester
med Røde Kors Nordisk United World College medføre
at Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter har ein heilt
spesiell ståstad som rehabiliteringssenter. Ikkje minst
ved at rehabiliteringssenteret blir nytta i undervisningssamanheng
for elevar ved RKNUWC.
På denne bakgrunn vert det gjort følgjande
framlegg:
Stortinget ber Regjeringa medverke til at drifta ved Røde
Kors Haugland Rehabiliteringssenter blir sikra fram til status som
opptreningsinstitusjon blir avklart.
15. april 1999.