Til Stortinget.
I Velferdsmeldingen ble friinntektsbeløpet for de som
mottar trygd og pensjon hevet fra G til 1 G. Reglene er imidlertid
slik utformet at uføretrygdede først etter ett år
etter vedtak om trygd er fattet kan tjene inntil 1 G uten avkorting.
Politisk folkevalgte velges for 4 år av gangen. En folkevalgt
som blir uføretrygdet i løpet av valgperioden,
har etter loven plikt til å ivareta sine verv fordi uførhet
i seg selv ikke er forfallsgrunn. Dette betyr at personer som blir
valgt til folkevalgte verv det året de blir innvilget eller
får endret sin trygd, blir trukket for møtegodtgjørelse
som mottas for ivaretakelse av vervet som om det var et vanlig lønnet
arbeid og får avkortet sin trygd.
Det er viktig for demokratiet at den personlige økonomiske
situasjonen ikke hindrer folk med dårlig råd i å la
seg velge og delta. Den erfaring og innsikt de har, er uunnværlig
når politikken skal vedtas og goder og byrder skal fordeles.
Folk i alle samfunnslag og med ulike personlige forutsetninger må oppmuntres
til å delta i politikk. Møtegodtgjørelser
for folkevalgte verv skal blant annet dekke kostnader i forbindelse
med vervet og hindre økonomiske tap. Hvis trygdede ikke
ser seg økonomisk i stand til å være
folkevalgte, på grunn av avkortingen i trygden, blir ikke
demokratiet reelt.
Vi er blitt gjort kjent med at reglene i lov om folketrygd er
utformet slik at tilleggsinntekt fører til avkorting i
trygd eller pensjon, selv om denne inntekten er møtegodtgjørelse
for politiske verv. Dette er selvsagt rimelig hvis det dreier seg
om hel-/halvtidsverv. For personer med lave pensjoner,
vil avkorting i trygden pga. godtgjøring for politiske
verv kunne få negative utslag for den personlige økonomien.
Vi mener dette er urimelig fordi økonomiske godtgjørelser går
uavkortet til andre folkevalgte uavhengig av deres personlige økonomi.
Dagens regelverk kan dermed bidra til øke forskjellene
mellom folk med ordinær arbeidsinntekt og trygdede. Noen
folkevalgte får med andre ord økonomisk påskjønnelse
for den omfattende jobben slike verv er, mens andre får
redusert sine inntekter. Det kan ikke være riktig. Vi må oppmuntre
og ikke demotivere mennesker som vil være folkevalgte.
Forholdene må legges til rette slik at alle kan delta.
I lokalpolitikken, så vel som på Stortinget,
fattes det avgjørelser som kanskje angår gruppene
av uføretrygdede, arbeidsledige, folk på attføring
og alderspensjonister mer enn andre. Nettopp derfor er det viktig å få alle
med i politikken. «Den som har skoen på vet hvor
den trykker», sier et godt gammelt ordtak. Men når
disse gruppene opplever å få redusert sin trygd
på grunn av møtegodtgjørelse for offentlige ombud,
mens alle andre får beholde slike godtgjørelser,
forsterker det skjevheter og forskjeller.
Det å påta seg politiske verv, medfører
utgifter. Eksempler på dette er: reiser til partimøter,
barnevakt, telefoner, kopiering m.v. Politiske verv kan ikke betraktes
som en hvilken som helst deltidsjobb en tar for å tjene
noen kroner ekstra. Dette dreier seg om å gjøre
en innsats for fellesskapet og demokratiet og å kunne ivareta
sine demokratiske rettigheter. Da er det viktig at man ikke taper økonomisk
på å bekle et slikt verv.
Sosialminister Meltveit Kleppa skriver følgende i sitt
svarbrev av 2. februar 1999 til stortingsrepresentant Karin
Andersen:
«For å ha rett til uførepensjon
må evnen til å utføre inntektsgivende
arbeid være nedsatt med minst 50%. Ved vurdering
av hvor mye uførhetsgraden er redusert, dvs. hvor høy
uførhetsgraden er, skal inntektsforholdene før
og etter uførhetstidspunktet sammenlignes. Det skal som
hovedregel tas hensyn til all pensjonsgivende inntekt ved denne
vurderingen. Med pensjonsgivende inntekt menes hovedsakelig personinntekt
etter skattelovens § 55, jfr. folketrygdloven § 3-15.
Som personinntekt regnes bla. godtgjørelser som medlem
av styre, representantskap, utvalg, råd og lignende. Det
er således klart at godtgjørelse for politiske
verv regnes som pensjonsgivende inntekt.(…)
Jeg har ikke sett grunn for å særbehandle inntekt fra
politisk virksomhet i forhold til annet inntektsgivende. Reglene
rammer heller ikke personer med politiske verv spesielt hardt, fordi
reglene er like for alle uførepensjonister. (…)
Regjeringen tar sikte på å vurdere sider ved
uførepensjonsordningen i den bebudede Stortingsmeldingen
om utjevning i levekår herunder også reglene om friinntektsgrensen
og ventetiden for denne.»
Sosialministeren mener at det ikke er grunn til å særbehandle
inntekt fra politisk virksomhet i forhold til annet inntektsgivende
arbeid. Forslagsstiller mener at selv om reglene i dag er like for
alle uførepensjonister synes det rimelig at folkevalgte
som er uføretrygdet og som vil gjøre en innsats
for demokratiet på linje med andre folkevalgte får
de samme godtgjøringene for det samme arbeidet.
Begrensningen om at en ikke kan ha inntekt det første året
etter at en blir uføretrygdet må derfor bortfalle
for denne gruppen.
Forslagsstillerne mener at staten bør oppfordre til å kombinere
arbeid og trygd.
Regjeringen bør derfor også utrede konsekvensene
av ettårsregelen og om denne skal bortfalle for alle grupper.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber Regjeringen snarest
fremme forslag om endringer i Folketrygdloven slik at økonomisk
møtegodtgjørelse på inntil 1 G per år
for folkevalgte i politiske verv i kommuner og fylkeskommuner, blir
unntatt fra bestemmelsene om avkorting i trygden det første året.
2. Stortinget ber Regjeringen utrede konsekvensene med bortfall
av 1-årsregelen for alle grupper som blir berørt
av denne.
22. april 1999.