Til Stortinget.
Det legges frem forslag om å be Regjeringen komme tilbake
til Stortinget med forslag om endringer i lov av 29. mai 1964 nr.
1 om personnamn, for å gi adgang til å inneha
to slekstnavn.
«Har foreldra ikkje sams slektsnamn, kan dei eller den
som har foreldreansvaret, velja om barnet skal ha slektsnamnet til
faren eller slektsnamnet til mora. Melding om namnevalet skal gjevast
til folkeregisteret seinast når barnet fyller seks månader. Har
barnet fylt seks månader utan slik melding er gjeven, får
barnet slektsnamnet til mora».
«Dei som skal gifta seg, kan velja om dei vil ta namnet
til ein av dei som felles slektsnamn. Dei kan óg kvar for
seg velja om dei vil halda på det namnet dei hadde før
giftarmålet.
Som felles slektsnamn kan likevel ikkje veljast eit namn som
er fått med tidlegare giftarmål.
Dei må melda frå til vigselsmannen på førehand om
kva namn dei ønskjer.»
«Til mellomnamn kan brukast:
1. det slektsnamnet som faren eller
mora har eller hadde då han eller ho var ugift og som ikkje
er fått med giftarmål, såframt barnet
ikkje skal ha dette namnet til slektsnamn.
2. førenamnet åt faren eller mora med
ei ending som viser slektskapen
3. tidlegare slektsnamn åt adoptivbarnet sjølv,
eller det slektsnamnet adoptivfaren eller adoptivmora har eller
hadde då han eller ho var ugift og som ikkje er fått
med giftarmål, såframt barnet ikkje skal ha dette
namnet til slektsnamn.
4. det slektsnamnet som gift mann eller kvinne hadde då dei
var ugifte eller før giftarmålet, når
han eller ho ikkje skal ha dette namnet til slektsnamn.
Melding om mellomnamn etter første lede skal når
det gjeld nr. 1 og 2 gjevast med det same førenamn vert
meldt. Når det gjeld nr. 3 skal melding gjevast til fylkesmannen
før adopsjonsløyve vert gjeve, og når
det gjeld nr. 4 til vigselmannen seinast ved vigsla. Ellers kan
melding gjevast til folkeregisteret.
Vil nokon ha til mellomnamn eit anna namn enn sagt i første
leden, kan departementet gje løyve. Men først
lyt søkjaren ettervisa at han har særskilt tilknytning
til namnet, anten gjennom dei han ættar frå eller på annan
måte.»
Dagens lov er ikke tilpasset den siste tids samfunnsutvikling.
Tidligere var det vanlig at ektefeller fikk felles slektsnavn etter
inngåelse av ekteskap. I dag derimot beholder mange sitt
opprinnelige slektsnavn etter inngåelse av ekteskap, samt
at mange foreldre er samboere.
Fordi loven i dag ikke gir adgang til å inneha mer enn
ett slektsnavn, må flere slektsnavn eventuelt tas med som
mellomnavn. Ofte er det da kvinnens slektsnavn som blir mellomnavn.
Dette gjør igjen at kvinner som gifter seg, i stadig økende
grad tar mannens slektsnavn, og enten dropper sitt eget slektsnavn
eller beholder det som mellomnavn. Dette medfører videre
at barn ofte får fars slektsnavn, og mors slektsnavn bare
som mellomnavn.
Når et slektsnavn benyttes som mellomnavn, blir det
knyttet til person og ikke videreført som et slektsnavn.
Ved å gi adgang til å inneha to slektsnavn,
er det sannsynlig at flere kvinner beholder sitt eget slektsnavn.
Det er også sannsynlig at barnet i større grad vil
få både mors og fars slektsnavn.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i lov
av 29. mai 1964 nr. 1 om personnamn (Navneloven), for å gi
adgang til å inneha to slektsnavn.
15. juli 1999.