Norske bedrifter bruker store ressurser på å besvare
henvendelser fra det offentlige og forholde seg til ulike lover
og forskrifter. Tall fra Foretaksregisteret i Brønnøysund
viser at skjemabelastningen på norske bedrifter nå er
på 12 177 874 timer årlig. Dette tilsvarer mer
enn 7 000 årsverk. I tillegg er det ofte svært
arbeidskrevende å holde oversikt over ulike offentlige
regler og forskrifter. Næringslivets Hovedorganisasjon
mener norske bedrifters møte med offentlig byråkrati
og skjemaveldet koster ca. 30 mrd. kroner i året.
Samfunnsøkonomisk er dette et problem fordi knappe arbeidskraftressurser
bindes opp i forholdsvis uproduktivt arbeid. Små bedrifter
er særlig utsatt fordi de må bruke en uforholdsmessig
stor andel av arbeidsressursene. Forslagsstillerne mener næringslivet
må få bruke mer tid på produktiv virksomhet
og mindre tid på skjemautfylling og å tilpasse seg
et uoversiktlig og komplisert offentlig regelverk.
Finansdepartementet og Skattedirektoratet utgir for eksempel
hvert år en rekke nye regler og forskrifter til skatteloven,
merverdiavgiftsloven, selskapsloven og regnskapsloven. Ofte medfører
endringene krav til innberetning og dokumentasjon fra skatteyterne.
Bedriftene har betydelige problemer med å holde oversikten,
noe som fører til økte kostnader til ekstern bistand.
Samtidig offentliggjøres ofte regelendringer med korte
tidsfrister til tross for at de kan kreve større omlegginger
av regnskapssystemene i bedriftene. Endringene skaper stor irritasjon og
medfører økonomiske og administrative kostnader
for dem som må legge om rutinene.
Forslagsstillerne viser til at skjemaveldet fortsetter å øke.
I andre kvartal 1999 økte skjemabelastningen med drøyt
45 500 timer. Til tross for at det er en erklært oppgave
for myndighetene å redusere skjemaveldet, var det ingen
reduksjon i antall skjemaer næringslivet må forholde
seg til de første seks månedene i 1999. Forslagsstillerne
slutter seg til intensjonen bak Regjeringens program for «Et
enklere Norge» der det varsles en gjennomgang av lover
og forskrifter. Forslagsstillerne etterlyser imidlertid en samlet
strategi med slagkraftige virkemidler som kan bidra til en omfattende
reduksjon av skjemaveldet og forenkling og fjerning av lover og
forskrifter. For å frigjøre verdifulle ressurser
i bedriftene foreslår forslagsstillerne følgende
tiltak:
1. Det innføres ordninger
som belønner ansatte i offentlig byråkrati og
forvaltning som fremmer gjennomførbare forslag til forenklinger
og fjerning av unødvendige skjemaer, lover og forskrifter.
Konkret bør det settes av midler i hver etat som premierer
gode forslag. På denne måten kan tilvante arbeidsformer
og gamle incentivstrukturer i forvaltningen endres til fordel for
et enklere regel- og forskriftsverk.
2. Som en hovedregel skal ethvert forslag om et nytt skjema,
lov eller forskrift ledsages av forslag om å fjerne et
annet.
3. I forbindelse med fremleggelsen av de årlige statsbudsjettene
utarbeides en oversikt over antall skjemaer, lover og forskrifter
næringslivet må forholde seg til. Oversikten bør
inneholde en sammenligning med tidligere år og mellom ulike etater.
Slik blir det mulig å se om utviklingen går i
riktig retning og sammenligne innsatsen i ulike deler av forvaltningen.
4. For å kartlegge administrative konsekvenser
av nye lover og større forskriftsendringer etableres et
system der bedrifter forhåndskonsulteres. Dette gjøres
gjennom utvalgte testpaneler av bedrifter som identifiserer hvilke
lettelser eller ekstra byrder en ny lov eller forskrift fører
med seg.
5. For at bedriftene lettere skal kunne holde oversikten
og tilpasse egne rutiner fastsettes to årlige offentliggjøringsdatoer
for skattemessige forskrifts- og regelverksendringer med iverksettelse to
måneder senere.
6. Statistikkloven pålegger næringslivet
innrapportering av statistiske opplysninger til Statistisk sentralbyrå.
Der det er mulig må Statistisk sentralbyrå begrense
seg til å innhente opplysninger fra representative utvalg
av bedrifter istedenfor å innhente opplysninger fra samtlige
foretak.
7. Foretaksregisteret i Brønnøysunds arbeid
med å samordne skjemaer fra ulike offentlige etater må styrkes
slik at det offentlige ikke etterspør samme informasjon
flere ganger. Det er særlig viktig at Statistisk sentralbyrås
innsamling av informasjon inkluderes i dette arbeidet.
8. Utfylling av skjemaer og innbetalinger til det offentlige
skal kunne gjøres over internett.