I handlingsplan for funksjonshemmede, St.meld. nr. 8 (1998-1999), er det referert fra Innst. S. nr. 114 (1997-1998) fra sosialkomiteen og fra Innst. O. nr. 27 (1997-1998) fra kommunalkomiteen der det blir bedt om en utredning, mellom annet om det bør tas inn et forbud mot diskriminering på grunn av funksjonshemming i arbeidsmiljølovens § 55 A og om § 13 i loven bør endres. Departementets vurdering har ikke ført til forslag om lovendringer, på tross av økende problemer for funksjonshemmede på arbeidsmarkedet.

I Ot.prp. nr. 67 (1996-1997) foreslo Regjeringen forbud mot etnisk diskriminering ført inn i arbeidsmiljølovens § 55 A. I proposisjonen påpeker departementet at hvis ikke myndighetene gir klare signaler om at diskriminering ikke tolereres, vil dette kunne forstås som en stilltiende aksept av handlinger og holdninger. På tross av lovendringer på andre områder har vi fortsatt ikke kommet så langt i Norge at ikke funksjonshemmede diskrimineres på en rekke områder, også i arbeidsmarkedet.

Sosialistisk Venstreparti fremmet forslag om å ta inn forbud mot diskriminering av funksjonshemmede ved behandlingen av proposisjonen, men forslaget oppnådde ikke flertall.

Et forbud mot å diskriminere funksjonshemmede ved ansettelse vil ikke gripe inn i arbeidsgivers styringsrett. Arbeidsgiver vil ha full rett til å ansette den som best fyller kravene som er satt til stillingen. Det forbudet retter seg mot er å usaklig velge bort en funksjonshemmet uten å ta konkret stilling til vedkommendes reelle og faktiske kvalifikasjoner. På samme måte som for personer med fremmedartet navn eller utseende, opplever funksjonshemmede å ikke bli innkalt til intervju eller å ikke bli vurdert i det hele tatt. Funksjonshemmingen blir ansett som diskvalifiserende i seg sjøl, uansett om den vil innvirke på muligheten til å utføre det aktuelle ledige arbeidet eller ikke. Det er denne diskrimineringen lovforslaget retter seg mot. Lovforslaget gir ikke fortrinnsrett til funksjonshemmede. Forslaget slår kun fast at bortvelgelse uten saklig grunn ikke skal finne sted. For eksempel vil det være usaklig å begrunne avslag på søknad om arbeid med funksjonshemmingen i seg sjøl, dersom den ikke influerer eller har noen vesentlig betydning for muligheten til å utføre det utlyste arbeidet. Avslag må bygge på en saklig vurdering av de faktiske kvalifikasjoner søker har. Det finnes derfor ingen god grunn til ikke å inkludere denne gruppen i antidiskrimineringsparagrafen.