Bakgrunn

I det norske demokrati snakkes det ofte om betydningen av å likebehandle velgerne og deres stemme samt behovet for å vitalisere lokaldemokratiet.

Likevel er det i dag en betydelig forskjellsbehandling mellom politiske partier og andre grupperinger som lovlig stiller til valg.

Ved kommunevalget i 1999 stilte eksempelvis ca. 225 by- og bygdelister til valg. Etter valget har disse listene fått 26 ordførere og flere varaordførere samt i underkant av 1000 kommunestyrerepresentanter.

I mange kommuner er det slik at politiske partier som har fått et stemmetall som ikke fører til representasjon likevel får stemmestøtte for stemmene de fikk.

By- og bygdelistene er lovlige lister og gis representanttilskudd fra kommunene, men de mottar ikke stemmestøtte på lik linje med de politiske partiene.

Det har i lang tid har vært bred politisk enighet om å gi økonomisk støtte til politiske partier.

I Innst. S nr. 233 (1974-75) fra administrasjonskomiteen om offentlig stønad til dei politiske parti sine kommuneorganisasjonar og fylkesorganisasjonar og til gruppene i kommunestyre og fylkesting m.v. og om tilleggsløyving under kap. 1525, Tilskot til dei politiske parti, sluttet flertallet i komiteen seg i hovedsak til forslagene fra Regjeringen til fordelingsregler. Daværende komitémedlem, Carl I. Hagen, var i mindretall og uttrykte følgende:

«Dette medlem vil ta avstand fra komitéflertallets synspunkter når det gjelder at kun de politiske partier som er registrert som rikspolitisk parti skal motta støtte på det kommunale og fylkeskommunale plan. Dette medlem ser positivt på at det i kommuner og/eller eventuelt fylker blir stilt tverrpolitiske og upolitiske lister og at disse derfor har krav på nøyaktig samme støtte fra det offentlige, dvs. skattebetalerne, som de rikspolitiske partier.»

Forslagsstiller deler denne oppfatningen. Det har skjedd mye i lokalpolitikken siden 1974. I en tid hvor problemene med lav valgdeltagelse og mangel på engasjement i lokaldemokratiet nettopp synliggjøres gjennom by- og bygdelister og andre grupperinger, bør nettopp Stortinget være opptatt av i størst mulig grad å likebehandle politiske grupperinger for å bidra til økt vitalisering og engasjement i befolkningen.

Den generelle lovgivning fra Stortingets side bør kun fastsette at alle grupperinger som oppfyller betingelsene for å stille lister ved valg blir fullstendig økonomisk likebehandlet fra det offentliges side.

Forslag

På bakgrunn av dette fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til nødvendig lovendring slik at alle grupperinger som oppfyller betingelsene for å stille lister ved lokalvalg til kommunestyrer og fylkesting blir fullstendig likebehandlet når det gjelder offentlig økonomisk støtte.