Norge har i den senere tid opplevd to store og meget tragiske ulykker, først Sleipnerulykken og deretter jernbaneulykken på Rørosbanen. I forbindelse med de nevnte ulykker, og da spesielt jernbaneulykken på Rørosbanen, har det blitt nedsatt flere ulykkeskommisjoner bestående av forskjellige offentlige instanser.

Forslagsstillerne har fulgt med i det som har skjedd etter havariet med hurtigbåten «Sleipner» og vårt inntrykk er at etterforskningen av denne tragiske hendelsen bærer preg av å foregå på medias premisser, og at den kan synes noe ustrukturert. Det har også kommet frem at det ikke finnes noe organ tilsvarende Havarikommisjonen for Sivil Luftfart (HSL) for sjø-, bane- og vegtransport. Dette har medført at undersøkelser blir utført av personer med liten eller ingen erfaring på området.

På den bakgrunn vil det derfor være å foretrekke at det opprettes et felles organ for å undersøke hendelsesforløpet som leder til ulykker. Mønstret for en slik organisasjon kan hentes fra USA hvor The National Transportation Safety Board (NTSB) er ansvarlig for å undersøke ulykker og hendelser for hele transport sektoren.

En felles undersøkelseskommisjon kan dannes ved å styrke den eksisterende HSL med nødvendig teknisk og operativ kompetanse fra de andre transportområdene, samt at det etableres en mindre, men fast administrasjon.

En kommisjon tilsvarende The National Transportation Safety Board (NTSB) i Norge vil både lede til en grundigere etterforskning, og kunne føre erfaringer fra ett område til et annet. Det viser seg stadig at mange ulykker har kompliserte årsaksforhold, hvor menneskelige faktorer ofte spiller en stor rolle. Det kan også være mye eller mange av de samme årsaker og derfor ventes kommisjonens kompetanse å komme flere sektorer til gode.

Den spisskompetanse Havarikommisjonen for Sivil Luftfart (HSL) allerede har på dette området og Havarikommisjonen for Sivil Luftfarts (HSL) metodikk ved undersøkelser kan gjennom en slik felles kommisjon komme hele transportsektoren til gode. Derved kan man oppnå en sikrere transport av mennesker og gods i Norge.

I etterkant av de to nevnte og meget tragiske ulykkene er det avdekket åpenbare mangler på standarder for sjø og jernbane hvis man sammenligner med hva som er gjeldende for luftfart.