Til Stortinget
Siden den siste stortingsmeldingen om rovdyrforvaltningen ble
behandlet av Stortinget i 1997 har rovdyrsituasjonen endret seg
betydelig. Dette skyldes flere forhold. For det første
har det vært en betydelig vekst i rovdyrstammene. For det
andre har selve forvaltningen av rovdyrene skjerpet konflikten mellom ønsket
om levedyktige rovdyrstammer og utnyttelsen av utmarksressursene.
Denne feilslåtte politikken har medført økonomiske
og følelsmessige belastninger for næringsdrivende
i tamreindrift og husdyrhold, konflikt med jakt- og friluftsinteresser.
Resultatet er et markert høyere konfliktnivå.
Utviklingen har tydelig vist at den rovdyrforvaltningen og de
virkemidlene som ble fastlagt ved behandlingen av St. meld. nr.
35 (1996-1997) og som i hovedsak var en videreføring av
St.meld. nr 27. (1991-1992), ikke er tilstrekkelige til å håndtere
den situasjonen som er oppstått. Den eksisterende rovdyrpolitikken
har ikke vært i stand til å kombinere målsetningen
om levedyktige rovdyrstammer med aktive utmarksnæringer.
Forslagsstillerne mener på denne bakgrunn det er behov
for en ny og helhetlig gjennomgang av rovdyrpolitikken. En slik
gjennomgang må skje innenfor rammen av Bern-konvensjonens
bestemmelser om ivaretakelse av det biologiske mangfoldet og samtidig
sikre næringsdrivende i husdyrhold og tamreindrift muligheter
til å ta i bruk utmarksbeitene. Forslagsstillerne viser
samtidig til at det er uenighet knyttet til Bern-konvensjonens reelle innhold.
Det er derfor behov for en av avklaring av de forpliktelsene som
følger av konvensjonen på dette området.
Forslagsstillerne viser til at miljøvernminister Siri
Bjerke 3. oktober 2000 i et svar på skriftlig spørsmål
fra representanten Bjørn Hernæs skrev at hun ikke
så behov for en ny gjennomgang av de hovedlinjer og mål
som ligger til grunn for dagens rovviltpolitikk. Statsråden
begrunnet dette med at stortingsflertallet bestående av
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
så sent som i Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000) fastslo
at «hovedlinjene i rovdyrpolitikken ligger fast».
Forslagsstillerne har merket seg at representanter for flere
av disse partiene i den senere tid har erkjent behovet for endringer
i rovviltpolitikken. Det vises blant annet til at representanter
for Senterpartiet nylig har lagt fram forslag som omhandler rovdyrsituasjonen.
Også representanter for Fremskrittspartiet har lagt fram
forslag knyttet til endringer i rovdyrpolitikken. Felles for disse
forslagene er at de enten tar for seg en begrenset del av rovviltproblematikken, eller
har som utgangspunkt at Stortingets behandling av St. meld. nr.
38 (1996-1997) og Innst. S. nr. 301 (1996-1997) fortsatt skal ligge
til grunn for rovdyrpolitikken. Ingen av forslagene imøtekommer
dermed behovet en ny og helhetlig stortingsbehandling av rovdyrpolitikken.
På bakgrunn av at konfliktsituasjonen mellom rovdyrvern
og næringsmessig utnyttelse av utmarksressursene har forandret
seg siden Stortinget behandlet St. meld. nr. 35 (1996-1997) mener
forslagsstillerne det bør legges fram en ny stortingsmelding
med en samlet gjennomgang av rovdyrforvaltningen og mulige virkemidler.
Målsetningen må være å utvikle en
politikk som gjør det mulig å kombinere levedyktige
rovdyrstammer med friluftsinteresser og utnyttelse av utmarksressurser.
Forslagsstillerne mener det er viktig at Stortinget fatter helhetlige
beslutninger om rovdyrpolitikken basert på oppdaterte bestandsanslag
og faglige vurderinger knyttet til utviklingen av rovdyrstammene
samt konsekvenser for husdyrhold, tamreindrift, jakt og friluftsliv.
Uten en slik samlet gjennomgang risikerer man at en rekke enkeltstående
forslag og vedtak som ikke sees i sammenheng fører til
en uheldig fragmentering av rovdyrpolitikken.
Det fremsettes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen legge fram en stortingsmelding om
rovviltforvaltningen.
2. november 2000