Forslagsstillerne ønsker gjennom dette forslaget å omgjøre
Husbanken til en bank for førstegangsetablerere. Det vil
gi førstegangsetablerere rimeligere lån og redusere
boligutgiftene til nyetablerte som ofte er i en vanskelig økonomisk
situasjon på grunn av høye boutgifter. Det å sikre
unge i etableringsfasen muligheter til å skaffe seg egen
bolig med rimelige rentebetingelser er et av de viktigste tiltak
som kan gjøres for å bedre fordelingen i det norske
samfunn.
De siste årene har vi opplevd en sterk økning
i boligprisene. Stigende boligpriser er først og fremst
et problem for den gruppen som skal ut på boligmarkedet
for første gang. Situasjonen er spesielt akutt i storbyene,
hvor befolkningsveksten har vært størst og prisstigningen
sterkest. Det er i denne sammenheng viktig å trekke et
skille mellom førstegangsetablerere og boligkjøpere
som også har en bolig å selge. For de siste er
nivået på boligprisene av mindre betydning.
Som en følge av det høye prisnivået
har de som skal kjøpe bolig for første gang, og
som ofte har lite egenkapital og høy studiegjeld, betydelige
problemer med å finansiere sin første bolig. For
de fleste i denne kategorien er det uaktuelt å kjøpe
bolig som kan finansieres med oppføringslån fra
Husbanken. De fleste kjøper brukt bolig og får
ingen statlige tilskudd ved kjøp av bolig.
Mange unge er avhengige av hjelp fra foreldre og annen familie
for å skaffe tilstrekkelig sikkerhet ved kjøp
av egen bolig for første gang, ved at disse for eksempel
stiller opp som garantister. Mange i denne gruppen kan ha god betalingsevne,
men har likevel problemer med å få fullfinansiert
en bolig uten kausjonen fra familie eller pant i disses eiendom.
En del av de unge har problemer med å komme seg inn på boligmarkedet
fordi de ikke kan skaffe denne type sidesikkerhet. Det er urimelig
at familiens formuessituasjon skal avgjøre om ungdom skal
være i stand til å kjøpe egen bolig.
Det offentliges engasjement på boligmarkedet skjer i
første rekke gjennom Husbanken. I 1999 var 44 pst. av alle
lånetilsagn Husbanken ga, oppføringslån
for å bygge ordinære boliger. Fordi denne typen husbanklån
i praksis blir gitt med full sikkerhet i boligens verdi, vil en
byggherre kunne oppnå tilsvarende 1. prioritet pantelån
i en vanlig finansinstitusjon. Kravene som stilles for å få ordinære
oppføringslån i Husbanken, er knyttet til boligens
størrelse, kostnader og standard i tillegg til krav til
maksimale tomtekostnader. Husbankens oppføringslån
har således ingen sosial effekt.
Husbankens oppføringslån innebærer
at staten involverer seg i virksomhet som kan få kreditt
i ordinære finansinstitusjoner. Husbanken gir byggherrer lån
på marginalt bedre betingelser enn det en boligbygger kunne
få på det åpne markedet. Denne formen
for boligfinansiering er ikke sosialt treffsikker og gir liten støtte
til de som har en svak posisjon i boligmarkedet.
Husbanken bør derfor slutte med å gi oppføringslån
til nye boliger og i stedet gi gunstige lån til boligkjøpere
som skal etablere seg for første gang. En slik omlegging
vil føre til at Husbanken da fokuserer på finansieringen
av bolig til førstegangsetablerere, uavhengig av om man
kjøper ny eller brukt bolig.
Forslagsstillerne foreslår derfor å gjøre
Husbanken til en bank for førstegangsetablerere. Dette
gjøres gjennom en modell der Husbanken gir lån
til boligkjøpere som skal etablere seg for første
gang, og som vanskelig kan fullfinansiere sin bolig i det ordinære
kredittmarkedet på grunn av høye studielån
og/eller liten egenkapital. En slik ordning kan gjennomføres
ved at de som skal etablere seg på boligmarkedet for første
gang, får grunnlån i en ordinær bank
og topplån gjennom Husbanken. En slik modell kan innebære
at man først låner 60-90 prosent av kjøpesummen
i en ordinær finansinstitusjon. Finansinstitusjonen får
1. prioritet i boligens verdi, og risikerer ikke tap før
ved et betydelig boligprisfall. Med en slik sikkerhetsmargin vil
bankene normalt kunne gi lån til gunstige betingelser.
Det må da inngås avtaler mellom finansinstitusjonene
og Husbanken som innebærer at finansinstitusjonene på gitte
vilkår formidler Husbankens toppfinansiering. Når
det gjelder risikofordelingen i forhold til et topplån
er det rimelig at den blir delt mellom Husbanken og den finansinstitusjon
som yter grunnfinansieringen. Dette må være et
forhandlingsspørsmål mellom Husbanken og den finansinstitusjon
som yter grunnfinansieringen i forhold til sikkerheten i de ulike
prosjekt.
Husbanken gir i dag etableringslån til ungdom som har
problemer med å etablere seg i boligmarkedet. Forslagsstillerne ønsker å endre
dagens ordning med etableringslån for ungdom og vil oppheve
de eksisterende inntektsgrenser. Innenfor dagens tilsagnsramme for
Husbanken mener forslagsstillerne at det i utgangspunktet ikke er
behov for inntektsgrenser, men skulle etterspørselen etter
toppfinansieringslån tilsi at det må etableres
inntektsgrenser, må disse grensene settes slik at høy
studiegjeld gir høyere inntektsgrense.
Etableringslån formidles via kommunene og kommunene
benytter ordningen med etableringslån i varierende grad.
Når Høyre foreslår at ordinære
finansinstitusjoner skal formidle Husbankens topplån til
førstegangsetablerere, innebærer dette at formidlingen
av etableringslån overføres fra kommunene til de
ordinære finansinstitusjonene. Da vil man unngå geografiske
skjevheter i tilbudet av etableringslån ved at det er kommunenes
initiativ som påvirker bruken av etableringslån.
Finansinstitusjonene vil da også kunne overta kredittvurderingen.
Det er noe de i motsetning til kommunene har erfaring med og dette
vil innebærer økt brukervennlighet. Ved at andre
finansinstitusjoner overtar formidlingen av etableringslån
vil ordningen også kunne bli bedre kjent. Det er en realitet at
enkelte som er berettiget etableringslån ikke søker om
dette fordi ordningen ikke er godt nok kjent.
Forslagsstillerne er også åpne for at andre
deler av Husbankens støtteordninger etter hvert kan formidles
av ordinære finansinstitusjoner når man har vunnet
erfaring med denne modellen ved formidling av toppfinansieringslån
og etableringslån.
En husbankreform som her skissert, vil fokusere på førstegangsetablerere
med svak økonomi, og vil dermed påføre
Husbanken en betydelig tapsrisiko. Dersom eiendomsprisene faller
kraftig samtidig som mange unge boligeiere mister arbeid og inntekt,
vil Husbanken få betydelige tap, i hvert fall inntil arbeidsmarkedet
igjen tar seg opp. Dette er en risiko man imidlertid kan argumentere
for at det offentlige bør ta. De sosiale kostnadene ved
at ungdom og aleneforsørgere faller utenfor boligmarkedet
vil uansett falle på det offentlige i en eller annen form.
I dag kan kommunene avsette 20 pst. av etableringslånene
til tapsavsetning. Dette er en stor tapsavsetning i forhold til
andre finansinstitusjoner.
En av begrunnelsene som blir gitt for at Husbanken skal gi oppføringslån
er at Husbanken gjennom oppføringslån sikrer krav
til kvalitet og areal. Dette kan sikres gjennom forskriftsverket
i plan- og bygningsloven og det er ikke nødvendig at Husbanken gir
oppføringslån av den grunn. Det er kommunene som
best kjenner hvilken type boliger det er behov for i den enkelte
kommune. Følgelig er det kommunene som bør ha
styringen i denne type spørsmål for at boligtilbudet
lokalt i størst mulig grad er i samsvar med behov og etterspørsel.
Forslagsstillerne forutsetter at Husbankens arealnorm bortfaller.
I dag gir Husbanken vanligvis ikke lån til boliger under
55 kvm. Disse reglene bør mykes opp slik at det blir mulig å få lån
til boliger med et areal på 35-40 kvm. Ved å øke
tilgangen på mindre boliger vil man gjøre det
enklere for unge personer med høy studiegjeld og lav egenkapital å kjøpe
sin egenbolig.