Norsk laks- og ørretoppdrett har over få år
blitt en betydelig næring med stor viktighet både
for kysten, hvor storparten av aktiviteten foregår, og
for Norge som nasjon.
151,3 millioner laks og 22,9 millioner ørret svømmer
i dag rundt i norske oppdrettsanlegg. I 1999 var det 799 konsesjoner
for fiskeoppdrett i Norge. Disse har en samlet kapasitet på snaut
9,5 millioner kubikkmeter.
Det ble produsert rundt 414 000 tonn laks og 44 000
tonn regnbueørret i Norge i 1999. Summen av oppdrettslaks
og -ørret i 1999 var 458 000 tonn, mens summen
av det totale norske uttaket av biomasse når det gjelder øvrige
fiskeslag i 1999 var om lag 2 620 000 tonn.
Til sammenligning ble det produsert 261 500 tonn kjøtt
på land. Av de to millioner tonn sjømat til en
verdi av nesten 30 milliarder norske kroner som Norge eksporterte
for i 1999, sto oppdrettslaks og -ørret for ca. 12 milliarder
kroner eller 40 prosent av verdien.
Oppdrettsnæringen er tilfreds med den utvikling man
har hatt. Dette er nå er i ferd med å bli synliggjort
i hele samfunnet, med den konsekvens at man får en oppmerksomhet
som står i forhold til næringens nåværende
posisjon og fremtidige potensial.
En slik oppmerksomhet er en viktig forutsetning for at næringen
skal få rammebetingelser som gir mulighet til videre positiv
utvikling i retning av at havbruksnæringen skal bli den
ledende næring i Norge.
Det er forventet en vekstakt innenfor produksjon av laks og ørret
på ca. 10 pst. i årene som kommer. Lykkes næringen
med en slik vekstmålsetning, innebærer det en
dobling av dagens virksomhet basert på disse fiskeslagene
innen en periode på 7 år. Næringen selv
finner i den sammenheng å måtte mane til en viss
nøkternhet i forhold til de forventningene slike vyer kan
skape. En slik utvikling vil kun være oppnåelig
i den grad næringen gis mulighet til utvikling innenfor
gode og forutsigbare rammebetingelser, som muliggjør videreutvikling
og konkurransekraft og posisjonen som global leder på sitt
område.
Næringen har understreket viktigheten av å intensivere
arbeidet med å gripe fatt i problemer næringen har.
Et av problemene som har en konkurransevridende effekt mellom store
og små selskaper er at det er problematisk å få benyttet
hele forkvoten uten å komme i strid med bestemmelsene om
tetthet. Problemet er større for de små oppdretterne
fordi selskaper med flere konsesjoner har en større fleksibilitet
i driften. Med å utvide gjeldende konsesjonsvolum fra 12 000
kubikkmeter til 15 000 kubikkmeter må sees på som
en god løsning for næringen for å møte
den forventede etterspørselen etter laks og ørret.
På bakgrunn av dette fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen snarest utvide oppdrettsvolumet fra
12 000 kubikkmeter til 15 000 kubikkmeter i bestemmelsene for oppdrett
av matfisk og stamfisk av laks og ørret i sjøvann.