Til Stortinget
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2001 ble Arbeiderpartiet
og sentrumspartiene enige om å innføre en konjunkturavgift
på 10 pst. på investeringer i næringsbygg.
Avgiften omfatter erverv av nyoppførte næringsbygg,
samt påkostninger på nye og eldre bygg i 2001.
Avgiften gjelder i utgangspunktet alle næringer med unntak
av bygnings- og anleggsmessige pålegg til fiskeindustrien
som følger av EØS-avtalen, og næringsbygg
til bruk som barnehager, omsorgsboliger og sykehjem. Bygg som var
påbegynt eller der bindende avtale var inngått,
før 18. november 2000 skal ikke svare avgift. Bakgrunnen
for avgiften var avtalepartenes ønske om å dempe
aktiviteten i byggenæringen og norsk økonomi.
Forslagsstillerne viser til at det i en viss tid, også før statsbudsjettet
ble vedtatt, har vært klare tegn til en nedgang i byggenæringen.
Så tidlig som oktober i fjor anslo Finansdepartementet
en nedgang i den samlede sysselsettingen i bygge- og anleggsnæringen
på 1 pst. fra 2000 til 2001. Konjunkturavgiften var derfor
særdeles lite egnet til å redusere presstendensene
i norsk økonomi. Forslagsstillerne viser til at konjunkturavgiften
i stedet har ført til en dramatisk nedgang i antall nye
næringsbyggprosjekter. Den reduserte aktiviteten rammer
alle landsdeler og næringer.
Tall fra Byggenæringens landsforeningen (BNL) viser
at det 3. januar 2001 var utsatt eller skrinlagt prosjekter til
en verdi av mer enn 11 mrd. kroner. I midten av desember i fjor
da skrinleggelser og utsettelser til en verdi av 9 mrd. kroner
var innrapportert, regnet BNL med at konjunkturavgiften ville føre
til 7 000 færre arbeidsplasser i den utførende
delen av bygge- og anleggsnæringen. På bakgrunn
av at leverandørdelen av byggenæringen erfaringsmessig
sysselsetter to personer for hver sysselsatt i den utførende,
regnet BNL med at 21 000 sysselsatte ville bli berørt av
de prosjektene som bare fram til desember var utsatt på grunn
av konjunkturavgiften. Forslagsstillerne viser til at kombinasjonen
av konjunkturavgiften, fjerningen av investeringsavgiften fra 1.
januar 2002 og reduserte avskrivningssatser ventelig vil føre
til et dramatisk fall i investeringene i næringsbygg i år.
Bare prosjekter med svært høy lønnsomhet og
prosjekter som av ulike grunner ikke kan vente, vil bli gjennomført.
Resultatet blir kraftig redusert sysselsetting og en markert kapasitetsreduksjon
i byggebransjen i 2001. Fra 1. januar 2002 eller det tidspunktet
konjunkturavgiften fjernes, er det derimot grunn til å regne
med at utsatte byggeplaner igjen blir aktivisert. Mens konjunkturavgiften
på den ene side vil skape en kraftig nedtur i 2001, vil
avviklingen av avgiften på et senere tidspunkt derfor føre til
en tilsvarende økning i etterspørselen etter nybygg og
ombygginger. Forventningene om fjerning av konjunkturavgiften vil
forsterke en slik utvikling. Til sammen vil dette gi betydelige
kapasitetsproblemer i byggebransjen. Så kraftige svingninger
i aktivitetsnivået og fraværet av forutsigbarhet
i rammebetingelsene, er et stort problem både for oppdragsgivere, byggebransjen
og de ansatte. De mest dramatiske utslagene vil etter alt å dømme
oppstå i distriktsområder der byggebransjen fra
før har ledig kapasitet. Utenfor de største byområdene
er dessuten etterspørselen etter nye boliger liten. Mulighetene
til å erstatte næringsprosjekter med boligbygging
er derfor beskjedne.
I byområder begrenses boligbyggingen i dag først og
fremst av mangel på byggeklare tomter og ikke av manglende
kapasitet i byggebransjen. Konjunkturavgiften vil derfor ha liten
positiv effekt på boligbyggingen. Tvert imot kan konjunkturavgiften
komme til å redusere boligbyggingen. Det er en økende
tendens til at nybygg i byer og tettsteder bygges som kombinerte
bolig- og næringsbygg. Når det må betales
konjunkturavgift på næringsdelen av bygget, vil det
lett oppstå en situasjon der det ikke lenger er tilstrekkelig
lønnsomhet i prosjektet.
Forslagsstillerne mener på denne bakgrunn konjunkturavgiften
må fjernes nå. Dersom avgiften først fjernes
i forbindelse med behandlingen av revidert budsjett i juni, kan
stor skade allerede være skjedd. Forslagsstillerne minner
om at Bondevik-regjeringens forslag om en konjunkturavgift på næringsbygg på fem
prosent i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett
for 1998 førte til at ordreinngangen falt med over 30 prosent
fra andre til tredje kvartal.
Forslagsstillerne peker på at konjunkturavgiften vil
få dramatiske konsekvenser også for det øvrige næringslivet.
Avgiften fører til at en rekke planlagte investeringsprosjekter
ikke lenger er lønnsomme. Bedrifter som hadde investerings-
og ekspansjonsplaner i Norge ser seg derfor om etter alternativ
lokalisering i andre land. Dermed reduseres nyskapingen og næringsutviklingen
i Norge. Bedrifter som har solgt sine nåværende
lokaler og bundet seg til å flytte ut i 2001 kommer i en
særlig vanskelig situasjon. Disse bedriftene må enten
bære en kostnadsøkning på 10 pst. eller
legge ned driften. For mange blir avvikling eneste mulighet. Næringsdrivende
i landbruket som står overfor store investeringer vil også rammes
hardt. Forrentningen på investeringer i landbruket ligger
som regel på 2-3 pst. Konjunkturavgiften på 10
pst. vil dermed gjøre så godt som alle investeringer
ulønnsomme. Sammen med reduksjonen av avskrivingssatsene
betyr dette at den viktige fornyelsen i landbruket stopper opp.
Forslagsstillerne har merket seg at flere representanter fra
sentrumspartiene og Arbeiderpartiet har signalisert vilje til å omgjøre
eller avvikle avgiften. Sett i sammenheng med de omfattende virkningene av
konjunkturavgiften gir dette grunnlag for en fornyet behandling
av spørsmålet.
På denne bakgrunn fremsettes følgende
forslag:
I vedtak om konjunkturavgift på investeringer i nye
næringsbygg for budsjetterminen 2001 gjøres følgende
endring:
§ 1-4 utgår.
9. januar 2001