En ordning med at interkommunale selskaper som opptrer utenfor
det geografiske området til sine eierkommuner skal anses
for å ikke ha «erverv» som formål,
er en betydelig konkurransevridning i forhold til private selskaper
som opererer på dette markedet. En slik praksis er med
på å lukke dette markedet for private aktører
som må betale skatt på sine inntekter. Dette fører
til redusert konkurranse, noe som igjen vil bidra til å øke
de kostnadene som kommunene har til renovasjon. Det er ikke i samfunnets interesse.
Om et selskap skal regnes for å ha «erverv» som formål
må avgjøres ved en konkret fortolkning og vurdering
av selskapets vedtekter og generelle drift. Dette vil være
forskjellig fra selskap til selskap. En slik fortolkning og helhetsvurdering
av selskapets drift må foretas av ligningsmyndighetene
i den kommune som selskapet skatter til. Dette åpner for
store forskjeller mellom ligningskontorene, dersom ikke Skattedirektoratet
sender ut en instruks om hvilke selskaper som skal anses å være
omfattet av et slikt fritak og hvilke selskaper som ikke anses å være
det. Etter forslagsstillernes oppfatning må det derfor foretas
en endring i skattelovens § 2-32(1), hvor det må presiseres
at interkommunale selskaper som opptrer i konkurranse med kommersielle
aktører skal anses å ha «erverv» som
formål. Dagens regelverk innebærer at når
et selskap har erverv som formål må de lokale
ligningsmyndighetene likebehandle det interkommunale selskapet med
andre kommersielle aktører. Etter forslagsstillernes oppfatning åpner
dagens regelverk for mulig forskjellsbehandling dersom skatteloven
ikke presiseres nærmere på dette punkt.
Stortingsrepresentant Øyvind Korsberg tok denne problemstillingen
opp i et spørsmål til finansministeren i Stortingets
spørretime den 7. mars 2001. Finansministeren
kunne ikke svare klart på om interkommunale selskaper som
konkurrerer med kommersielle aktører skal anses å ha
erverv som formål. Finansministeren uttalte likevel følgende:
«Dersom et selskap innretter seg slik at lovens betingelser
for skattefri status oppfylles, kan nok dette ha uheldige konkurransevridende
sider.»
Denne uttalelsen fra finansministeren tyder på at statsråden
ikke finner denne problemstillingen som uproblematisk.
Dagens praksis med å unnta interkommunale selskaper
som deltar i anbudskonkurranser for formues- og inntektsskatt er
også med stor sannsynlighet også i strid med EØS-regelverket.
Stortingsrepresentant Øyvind Korsberg stilte den 28. februar
2001 et spørsmål i Stortingets spørretime
til nærings- og handelsministeren om dagens praksis er
i strid med EØS-regelverket. Nærings- og handelsministeren
kunne ikke gi noe entydig og klart svar på dette, bortsett
fra at hun mente at reglene om skattefritak i skattelovens § 2-32
(1) ikke er i strid med EØS-reglene for statlig støtte.