Overgang til gjengs leie vil føre til stor økning i husleien i de tilfellene utleier vedtar å endre sin utleiepolitikk. Utleier kan tidligere ha hatt en mer sosial profil ved utleie, jf. mange kommuner, men bestemmer seg for å ha en mer markedsstyrt utleiepolitikk. Dette vil for noen leieforhold føre til stor økning i husleien. Leietagere som bor både på tidsubegrensede og tidsbegrensede kontrakter med rett til å få fornyet kontrakt, vil i slike tilfeller bli hardt rammet.

Dette kan skje i de tilfeller der utleier ikke har tatt skritt til for å heve utleien tidligere eller leiekontrakten ikke har åpnet for at utleier kan regulere leiesummen. Utleier får i det siste tilfelle nå en større rett enn det han hadde på det tidspunkt leieavtalen ble inngått. Dette er etter vårt syn en utilsiktet uheldig konsekvens av innføringa av § 4-3 om gjengs leie. Det er nå bare leieforhold der det uttrykkelig står at en ikke kan kreve tilpassing til gjengs leie eller endre leiesummen, som faller utenfor § 4-3. Dette er ikke noe vanlig avtalevilkår for leietaker å få. Videre er det i mange leieforhold vanlig at avtaler blir inngått muntlig. Skal en hevde at utleier har sagt fra seg retten til å tilpasse husleien til gjengs leie, er dette ofte en lang, tung og dyr prosess. I de fleste tilfeller må dette bli avgjort rettslig. Leietaker vil i mange tilfeller da motvillig akseptere tilpassing til gjengs leie, fordi det er for vanskelig å bevise en muntlig avtale og dertil prosessrisiko.