Til Stortinget
Siden andre halvdel av 1993 har det vært en sterk økning
av antallet sysselsatte i Norge. Dette har medført en utvikling
i retning av mangel på kvalifisert arbeidskraft innen enkelte
næringer. Delvis skyldes dette at den yrkesaktive perioden
er blitt kortere over livsløpet bl.a. fordi mange tar høyere
utdanning. Tendensen til førtidspensjonering, særlig
for aldersgrupper over 60 år, er økende. Muligheten
for enkelte grupper av arbeidsstokken til å gå av
tidlig med såkalt AFP, avtalefestet pensjon, har gjort
at store grupper har valgt denne løsningen. Økningen
av AFP-pensjonister har vært stor og siden 1997 er antallet økt
fra ca. 14 000 til dagens over 25 000 pensjonister.
Yrkesdeltakelsen for menn i aldersgruppen 60 til 66 år
var i 1980 72 pst. mot 55 pst. i 1997. I 1997 utgjorde uføre-
og AFP-pensjonister 85 pst. av de nye pensjonistene i denne aldersgruppen.
I Aftenposten den 14. mars 2001 diskuteres AFP-pensjonistenes
mulighet til arbeidsinnsats og lønnsinntekt i tillegg til
pensjonen. I dag tillates AFP-pensjonister å ha en lønnsinntekt
på kr 4 000 i tillegg til pensjonen.
Mange finner dette urimelig og mener at fribeløpet burde
settes høyere slik at de av pensjonistene som ønsker å benytte
sin arbeidskraft kan gjøre det. Slik forslagsstillerne
ser det var det aldri meningen at AFP-ordningen skulle oppfordre
friske, aktive personer over 62 år til å slutte å arbeide.
I dag går et stadig økende antall 62-åringer
over på AFP-pensjon. Dersom muligheten til å ha
lønnsinntekt i tillegg til pensjonen økes ytterligere,
vil dette oppfordre til ytterligere tidlig avgang fra arbeidslivet.
Forslagsstillerne har aldri ønsket å støtte
innføringen av AFP-ordningen, og ville foretrekke et system
der folketrygdens alderspensjoner gjøres mer fleksible
i forhold til aldersgrensen og pensjonenes størrelse, slik
at de som ønsker det kan gå av for eksempel etter fylte
60 år med en lavere pensjon, tilpasset opptjeningsgrunnlag,
innbetalt premie og arbeidsperiodens lengde.
I enkelte sammenhenger, for eksempel innen helsesektoren, har
løsningen på bemanningsproblemene stort sett vært å importere
arbeidskraft. Enkelte har tatt til orde for økt arbeidsinnvandring
for å løse problemene på lengre sikt
og skaffe tilstrekkelig grunnlag for en nødvendig arbeidsstyrke
i fremtiden. I denne situasjonen bør det være
naturlig å se nærmere på muligheten for å finne
skjult arbeidskraftreserve i befolkningen og til å oppfordre
dem som kan og vil, til å stå i arbeid så lenge
det er ønskelig og fornuftig.
Stortinget behandlet våren 2000 St.meld. nr. 50 (1998-1999)
om fordeling av inntekt og levekår i Norge (Utjamningsmeldinga).
Under kapittel 4.2 hadde en samlet komité flg. merknad:
«Komiteen er kjent med at sysselsettingen blant personer
over 60 år har gått ned både for menn
og kvinner. De aller fleste som slutter i alderen 60-66 år går
av med AFP-pensjon eller uførepensjon. Mange arbeidstakere
over 60 år er slitne og utbrente og kan ha grunn til å avslutte
et langt arbeidsliv som tidlig-pensjonist. Men det er stadig flere
60-åringer som ikke har vært så lenge
i arbeidslivet, fordi de startet sin yrkeskarriere senere i livet,
blant annet pga utdanning. Komiteen mener at det for disse gruppene
må åpnes for spesielle tiltak som gjør
at det blir attraktivt å stå lenger i arbeidslivet
dersom en ønsker det. Komiteen mener det må legges
opp til ordninger som belønner de som gjerne vil arbeide
noe lenger enn det som er vanlig i dag. Komiteen mener også det
er viktig at ikke pensjonsordningene utformes slik at de unødig stimulerer
til at folk forlater arbeidslivet. Komiteen er enig i at det bør
legges opp til ordninger som belønner dem som gjerne vil
arbeide noe lenger enn det som er vanlig i dag, gjerne ut over pensjonsalderen
på 67 år. Komiteen ser denne delen av arbeidsstokken
som besittere av nyttig erfaring og kunnskaper som bør
kunne komme samfunnet til gode. Dagens situasjon med mangel på arbeidskraft
gjør det viktig å la denne gruppen stille sine
kunnskaper og kapasitet til rådighet, dersom de ønsker
det.»
Et samlet Storting er altså innstilt på at
det skal legges opp til ordninger som belønner også personer over
67 som ønsker å gjøre en fortsatt innsats
i arbeidslivet. I dag straffes pensjonister mellom 67 og 70 år,
som har arbeidsinntekt over 1G i tillegg til sin opptjente og rettmessige
pensjon, med avkorting av pensjonsytelsene. 6,3 pst. av dem som
har fylt 67 år har pensjonsgivende inntekt over 1G. Ved
pensjonsgivende inntekter over 1G reduseres pensjonen med 40 pst.
av det beløp som overskyter fribeløpet.
I Olsen-utvalgets innstilling, NOU 1998:19 foreslås
det et mer fleksibelt alderspensjonssystem innenfor folketrygden,
som i større grad stimulerer til yrkesaktivitet blant eldre
gjennom klare økonomiske incentiver til å stå i
arbeid. Olsen-utvalget foreslo en ordning der man kan gå av
før fylte 67 år med varig lavere pensjon, eller
etter fylte 67 år med varig høyere pensjon. En
slik løsning ville etter forslagsstillernes mening være å foretrekke
fremfor dagens AFP-ordning, som ensidig oppmuntrer til tidlig pensjonering
og avslutning av innsats i yrkeslivet.
Forslagsstillerne vil imidlertid trekke frem sosialkomiteens
merknad i Innst. S. nr. 222 (1999-2000) der en samlet komité påpeker
at det bør legges opp til ordninger som belønner
dem som gjerne vil arbeide noe lenger enn det som er vanlig i dag.
På denne bakgrunn vil forslagsstillerne peke på at
alderspensjon fra folketrygden er en opptjent rettighet som trer
inn ved fylte 67 år, som pensjonisten har gjort seg fortjent
til gjennom innbetaling av trygdepremie i kombinasjon med et antall
nedlagte arbeidsår. Det bør i utgangspunktet være
opp til den enkelte pensjonist, slik sosialkomiteen påpeker
i sin merknad i Innst. S. nr. 222 (1999-2000), å avgjøre
om fortsatt arbeidsinnsats er ønskelig.
For å stimulere til økt innsats til samfunnets
beste gjennom å utnytte de ressurser og den kunnskap som eldre
forvalter, og utvide den yrkesaktive del av befolkningen, mener
forslagsstillerne det bør settes inn økonomiske
incentiver for dem som er friske og som selv ønsker å fortsette
sin yrkesaktive tilværelse utover 67 års alder
gjennom å fjerne avkorting av pensjonen ved inntekt over
1G.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag for Stortinget
om endringer i lov om folketrygd som belønner dem som ønsker å bidra
med sin arbeidskraft etter fylte 67 år.
27. mars 2001