Kommunal- og regionaldepartementet har ute til høring:
Arbeidsmarkedstiltak - forslag til nytt regelverk. Utgangspunktet
for forslag om å endre regelverket for arbeidsmarkedstiltakene
er at dagens regelverk er oppsplittet og for lite helhetlig oppbygd. Forslaget
innebærer at 11 forskrifter oppheves og erstattes av en
felles forskrift for arbeidsmarkedstiltak. Det er positivt at det
foretas en omfattende samordning og forenkling av rammene for tiltaksaktiviteten.
De nye hovedgruppene for arbeidsmarkedstiltak foreslås å være
lønnstilskudd, arbeidspraksis, opplæring, midlertidig
sysselsettingstiltak og varig skjermet sysselsetting.
Det nye arbeidsmarkedstiltaket «Varig skjermet sysselsetting» opprettes
ved at de tre nåværende arbeidstiltakene Produksjonsrettede
verksteder (PV), Arbeidssamvirke (ASV) og Arbeidssamvirke i offentlig
virksomhet (ASVO) slås sammen.
I høringsnotatet foreslås to endringer som
har ført til sterke reaksjoner innen bedriftene som arbeider innenfor
varig skjermet sysselsetting. I tiltaket «Varig skjermet
sysselsetting» ligger følgende forslag til endringer:
Å gjøre tilskuddet fra kommunene frivillig
vil kunne få store og dramatiske følger. Forslaget
fra departementet gir kommunene en valgfrihet i det å betale
en kommunal andel til driften av tiltakene. Det kommunale tilskuddet
er viktig for at kommunene skal ha et interesseforhold til disse
bedriftene. Konsekvensen av en valgfrihet for kommunen kan bli at de
berørte bedriftene må konkurrere med øvrige kommunale
etater om midler. I en allerede anstrengt kommuneøkonomi
kan bedriftene komme til å miste det kommunale tilskuddet.
Departementet sier i sitt høringsnotat at arbeidssamvirkebedriftene
fortsatt skal være en del av den statlige arbeidsmarkedspolitikken.
Til vanlig fullfinansierer staten arbeidsmarkedstiltak. Dersom kommunene
ikke skal ha et finansielt medansvar må staten ta ansvar
for driften av de varig skjermede arbeidsmarkedstiltakene.
I dag er det obligatorisk tilskudd fra kommunen til minimum 20
pst. av utgiftene pr. plass. For 2001 er satsene pr. plass i ASVO
kr 108 536 hvorav Aetat betaler kr 86 829
og kommunene minimum kr 21 707. Et frafall av
tilskudd fra kommunen vil ha dramatiske konsekvenser for driften
av tiltaket. I gjennomsnitt hadde en ASVO-bedrift et overskudd på kr 180 000
i 1999. Dette gir ikke store spillerommet for en levende bedrift
som til enhver tid må tilpasse seg markedet for å overleve
og samtidig tilfredsstille nye krav og behov hos sine premissleverandører.
Sammenslåingen av tiltakene PV, ASV og ASVO fører
til problemer for PV og ASV tiltakene som i dag får tilskudd
fra staten etter budsjett med bl.a. en høyere faktor arbeidsledere
pr. arbeidstaker pga. redusert funksjonsevne hos arbeidstakerne.
Det vil si at de ikke har noen tilskudd fra kommunen. Det er lagt opp
til en overgangsordning på 2-3 år hvor det gis
tilskudd til omstillinger. Det er viktig at departementet har tett
dialog med den enkelte bedrift hvor man blant annet tar hensyn til
at mange av bedriftene har arbeidstakere fra forskjellige kommuner.
Betingelsene for PV, ASV og ASVO må være like.
Arbeidssamvirkebedriftene har i dag en gjennomsnittlig verdiskapning
på 38 pst. av totalomsetning. Dette betyr at bedriftene
allerede i dag betaler en del av driftskostnadene. Ved en reduksjon
i driftsstøtten må bedriftene være mer
selektive når det gjelder inntak av nye arbeidstakere.
Dette er ikke ønskelig. Det er tvert imot ønskelig
at disse bedriftene kan utvide gruppen av sysselsatte.
Departementet foreslår i høringsnotatet at
man kan velge organisasjonsform. Dette medfører at de kommunene
som ønsker det kan knytte bedriften nær en kommunal
etat og bedriften kan miste muligheten til å utvikle seg
som en bedrift. Det er viktig å opprettholde prinsippet
om at dette ikke skal være skjermede bedrifter, men at
de skal drives på vanlige forretningsmessige prinsipper.
Det vil derfor også bli galt at kommunene gis anledning
til å knytte den kommunale andelen opp til eventuelle overskudd. Dette
vil hindre bedriften i å bygge opp en økonomisk
handlefrihet for å utvikle bedre tilrettelagte arbeidsplasser
for arbeidstakerne.
For å kunne imøtekomme intensjonen bak arbeidslinjen
er det behov for flere ASVO plasser. Behovet på landsbasis
i 2001 er oppgitt til 770 navngitte personer, mens Regjeringen foreslo
25 nye plasser. Årsaken til at det er blitt så stor
manko på plasser er at det gjennom mange år er
blitt opprettet for få nye plasser. Det kommer stadig til
nye personer som er i behov av en varig skjermet arbeidsplass. Blant
annet har opptrappingsplanen for psykiatri det som et av sine mål
at det skal tilrettelegges for arbeidsplasser. Da dette i utgangspunktet
er varige plasser er det en begrenset avgang. Det er derfor viktig å ta
et løft slik at man kommer opp på det nivået
man trenger og deretter følge opp det årlige behov
med nye plasser. Gjennom en slik oppfølging vil man kunne
gjennomføre arbeidslinjen også for de som ikke
kan delta i det vanlige arbeidsmarkedet.