Til Odelstinget
Forslagsstillerne fremmer med dette et forslag om at Odelstinget
skal foreta endringer i lov om pengespill 28. august 1992 nr. 103 § 10,
slik at det blir innført en ny fordelingsnøkkel
for tippemidlene som fordeles fra overskuddet i Norsk Tipping AS.
Forslagsstillerne er av den oppfatning at det bør innføres
en ny fordelingsnøkkel i fordelingen av tippemidlene. Det
er ønskelig at en større del av tippemidlene blir
tildelt frivillige lag og organisasjoner innen idrett og kultur.
En ny fordeling av tippemidlene bør føre til at
den delen som i dag går til forskning tas ut av tippemidlene,
slik at det totale overskudd fra Norsk Tipping AS går til
idrett og kultur med en like stor del på hver. En slik
endring vil medføre en betydelig styrking av det frivillige
arbeidet som foregår i de frivillige organisasjonene innen
disse sektorer.
Norsk Tipping AS er et statlig instrument for å finansiere
samfunnsnyttige formål. Fra en beskjeden start i 1948 (5
mill. kroner i overskudd) har overskuddet økt år
for år. Prisjustert til 1999-kroner har selskapet i løpet
av 51 år bidratt med 47 mrd. kroner til samfunnsnyttige
formål.
Prisjustert overskuddsfordeling 1948 til 1999 :
Forskning 19,1 mrd. kroner.
Idrett 17,1 mrd. kroner.
Kultur 8,3 mrd. kroner.
Statskassen 2,4 mrd. kroner.
Stiftelsen Helse og Rehabilitering 0,6 mrd. kroner.
Overskuddet av Norsk Tippings virksomhet fordeles med en tredel
hver til idrett, kultur og forskning. I tillegg går
overskuddet fra spillet Extra til stiftelsen Helse og Rehabilitering.
Selv med størrelsen på dagens statsbudsjett
gir overskuddet fra Norsk Tippings virksomhet et ikke uvesentlig
bidrag til statens inntekter. Dette har først og fremst
blitt synlig gjennom alle de idrettsanleggene som er blitt bygd
etter krigen med nødvendig finansiering fra tippemidlene.
Pr. dato er det registrert 47 480 anleggselementer i KRISS (Kulturdepartementets
register for idrettsanlegg og spillemiddelsøknader).
Idrett og forskning har hele tiden nytt godt av nordmenns gevinstdrømmer
og deltakelse i Norsk Tippings spill. Kulturformål ble
innlemmet i 1986. Siden 1996 har Norsk Tipping vært operatør
for Extra, der overskuddet går til stiftelsen Helse og
Rehabilitering, som deler midler til definerte helseprosjekter som
ulike organisasjoner setter i gang.
Kulturformål har blitt tilgodesett med tildelinger fra
Norsk Tipping-overskuddet siden 1986, da Lotto ble introdusert.
I begynnelsen gikk 67 pst. av Lotto-overskuddet til kulturformål
og resten til statskassen. Dette ble endret i 1992, da kultur ble
et av tre overskuddsmål som hver ble tildelt en tredel
av det totale overskuddet fra Norsk Tipping. Fra 1986 til og med 1999
har norsk kulturliv blitt tilført over 8 mrd. overskuddskroner
(prisjustert til 1999-kroner).
1999 ble Norsk Tippings beste år noensinne med et overskudd
på 2,7 mrd. kroner. Til sammenligning var overskuddet i
1998 2,6 mrd. kroner.
Dersom det innføres en todeling av overskuddet fra Norsk
Tipping til idrett og kultur, vil de midlene som i dag går
til forskning fra tippemidlene falle bort. Etter forslagsstillernes
oppfatning er det uhensiktsmessig at tippemidler skal gå til
forskningsformål. Norge ligger i dag langt etter våre
nærmeste handelspartnere og de andre nordiske land når
det gjelder satsning på forskning. Vi ligger
også godt under gjennomsnittet for OECD-land. Norge må derfor
gjøre en satsning på forskning i årene
som kommer, noe som krever en samordnet planlegging. Det vil derfor være
mest naturlig at midler til forskning blir bevilget direkte over
statsbudsjettet og ikke må basere seg på overskudd
fra tippemidler. Dette er en av de problemstillinger som Regjeringen
må se på.
Hvilken økt satsning som må gjøres
på forskning bør behandles i en egen sak, og da
helst i forbindelse med statsbudsjettet.
En endring av fordelingsnøkkelen for tippemidlene krever
en lovendring i lov om pengespill 28. august 1992 nr. 103 § 10.
En endring av fordelingen av tippemidler vil medføre
en betydelig styrking av frivillige lag og organisasjoner innen
idrett og kultur. Ved en todeling vil disse bli tildelt ca. 450
mill. kroner hver ekstra hvert år, noe som vil
ha stor betydning for frivillig arbeid i Norge.
De økte midler som vil bli tilført idrett og
kultur ved denne endring må gå til økt
satsning på aktiviteter for barn og unge. Spesielt bør
det satses på bygging av såkalte flerbrukshaller
som kan benyttes både til idrettsaktiviteter og kulturaktiviteter
i lokalsamfunnene. En økt andel av tippemidlene må også kanaliseres
til storbyene, som i dag ligger etter andre deler av landet når
det gjelder bygging av flerbrukshaller.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Vedtak til lov
om endring i lov 28. august 1992 nr. 103
om pengespill mv.
I
I lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill mv. gjøres
følgende endring:
§ 10 skal lyde :
Etter
at det er foretatt fondsavsetninger, skal selskapets overskudd fordeles
med en halvdel til idrettsformål,
fordelt til idrettens paraplyorganisasjoner og en halvdel til kulturformål,
fordelt til frivillige lag og organisasjoner innen kultur. Midlene
fordeles av Kongen. Av selskapets overskudd skal 3 pst. avsettes på et
fond hvor midlene skal benyttes til arrangering av stor internasjonale
mesterskap innenlands.
Fordelingsnøkkelen
i første ledd innføres gradvis over 5 år,
ved at den tredjedel som tidligere gikk til forskning, avvikles
med 1/5 fra 1. januar 2002 og 5/5 fra 1. januar
2007.
II
Denne lov trer i kraft straks.
1. november 2001