Bakgrunn

Imamer som kommer til Norge for å lede en menighet, trenger ikke kunne norsk. De får opphold som spesialister, i likhet med dataeksperter og andre med særlige kvalifikasjoner, men det er ikke uvanlig at imamene etter noen år som imam søker andre typer arbeid og likevel beholder sin oppholdstillatelse. I enkelte tilfeller har imamene heller ingen religiøs utdannelse, men er slektninger (gjerne fettere) av nordmenn med pakistansk bakgrunn og får sin oppholdstillatelse på grunnlag av dokumenter med falskt innhold. Utlendingsdirektoratet (UDI) har ikke tall for hvor mange som de siste årene har søkt oppholdstillatelse som imam og hvor mange som er godkjent.

Fordi UDI ikke koder søknadene fra imamer særskilt, er det ikke mulig å få en rask oversikt over hvor mange søknader som er behandlet, godkjent eller avslått.

Kravet til spesialisters oppholds- og arbeidstillatelse er at de må ha fagutdannelse.

UDIs krav

Dette er kravene UDI stiller til utenlandske imamer:

• Fagutdannelse. Praksis kan i prinsippet godkjennes, men da trengs svært solid dokumentasjon.

• Heltid og lønn. Imamen må ta heltidsstilling og menigheten må ha midler til å betale en lønn han kan leve av.

• Tilhørere. Menigheten må ha en størrelse som gjør søknaden rimelig.

Noe som er kommet lite frem i den offentlige debatten, er at mange av de pakistanske imamene i Norge kommer fra koreanskolene (madrasas) hvor det ikke bare undervises i islam, men også i hellig krig, og hvor det drives omfattende våpenopplæring. Studentene ved disse skolene kalles «talib» og nettopp disse utgjorde opprinnelsen Taliban og kjernen i Taliban-styrkene.

Flertallet av imamene som bor og virker i Norge har relativt liten eller ingen kjennskap til det norske samfunnet, mange kan knapt det norske språket. Forslagsstillerne mener dette er meget alvorlig, det skader alt arbeid med integrering. Enkelte går inn i skolene som morsmålslærere etter tre år. Dette igjen innebærer at man henter inn nye imamer fra de samme skolene, med de samme holdningene. Man holder altså det middelalderske synet ved like ved hele tiden å rekruttere nye imamer fra de samme skolene, samtidig som disse holdningene spres ytterligere ved at imamene får nytt arbeid i situasjoner hvor de kan påvirke innvandrerbarn/-ungdom. Den holdning som imamene har tilkjennegitt overfor det norske samfunnet gjennom presse/media den siste tiden må gripes an med øyeblikkelige tiltak, mener forslagsstillerne. I Dagbladet søndag den 3. februar 2002 kom synet til to imamer frem, ved at en jente tok med seg skjult lydopptaker inn i to moskeer. Imamene beskrev Norge som et seksuelt umoralsk samfunn. Videre sa imam Neemat Ali Skan:

«Det er bare muslimer som gifter seg. Du må forstå at alle andre folk bare gjør synder.»

Med den posisjon imamene har, er det ingen tvil om at dette er til skade for norsk innvandrerungdom, fordi de ved sin opptreden virker forsterkende på fordommer mot det norske samfunnet. De nører opp, forsterker og etablerer fordommer mot nordmenn, i særdeleshet mot kvinner.

Konklusjon

Forslagsstillerne peker på at det var en tid da få, om noen, visste hva en imam var. I dag er det et fenomen mange har forestillinger om hva er. De siste ukers debatt i presse/media har imidlertid avdekket flere sider ved imamene. Kort sagt er det en islamsk leder av fredagsbønnen, som ofte vil være forstanderen i menigheten. Det er intet krav om at en imam skal være utdannet prest eller mullah, men noen er det. Det eksisterer derfor ikke noe krav om spesialkompetanse hos imamene. Den senere tids avsløringer har fortalt oss at noen av imamene i norske moskeer taler med to tunger, at de viser et visst monn av toleranse, mens de innad kommer med hatske utfall mot nordmenn og norsk kultur kombinert med et middelaldersk menneskesyn.

Så lenge det i Norge er et politisk siktemål å integrere muslimske innvandrere er imamene og deres opptreden en av de største hindringene.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at imamer skal unntas for regelen om spesialkompetanse for opphold og arbeidstillatelse.