Til Stortinget
Kommunal omsorgslønn ytes i dag med utgangspunkt i lov
om sosiale tjenester mv. 13. desember 1991 nr. 81 kapittel
4 Sosiale tjenester mv. § 4-2 pkt. e) der det
heter:
«De sosiale tjenester skal omfatte lønn til
personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid.»
Størrelsen på ytelsene varierer i dag fra kommune til
kommune og tilnærmet likt omsorgsarbeid verdsettes av denne
grunn svært ulikt. Personer med lik omsorgsbyrde mottar
som regel ikke samme økonomiske godtgjørelse dersom
de bor i ulike kommuner. Forslagsstillerne viser i denne forbindelse
til Dokument nr. 8:61 (2001-2002). Uavhengig av størrelsen
på ytelsen gir omsorgslønn rett til 3 pensjonspoeng
i folketrygden ifølge lov om folketrygd § 3-16.
Det er altså ingen direkte sammenheng mellom selv inntekten
og poengtallet slik som ved vanlig lønnsinntekt.
Personer som yter omsorg overfor omsorgstrengende familiemedlemmer
er en ressurs for samfunnet og bidrar i mange tilfeller til å redusere
samfunnets utgifter til for eksempel institusjonsplass eller annen offentlig
omsorg samtidig som de medvirker til bedre livskvalitet for den
omsorgstrengende.
En del personer med omsorgsoppgaver opplever å bli uføre
og søker om uførepensjon. Ved fastsettelsen av
uføregraden blir omsorgslønn tatt med i beregningsgrunnlaget
og fører til at uføregraden blir redusert. Dette
medfører en lavere uførepensjon enn dersom vedkommende
ikke hadde hatt omsorgslønn. Omsorgslønnen blir
regnet som uttrykk for en restarbeidsevne som skal utnyttes. En
person som er blitt vurdert til å være 100 pst.
ufør kan få sin uføregrad redusert på bakgrunn
av inntekten i form av omsorgslønn fra for eksempel 100
til 90 pst. Tilsvarende vil ytelsen fra folketrygden i form av uførepensjon
bli redusert. I St.prp. nr. 1 (2001-2002) står følgende
under kapittel 2660 - Uførhet - pkt. 2 Hovedtrekkene i regelverket:
«Inntekts- eller arbeidsevnen skal vurderes i forhold
til ethvert vanlig arbeid vedkommende kan utføre»
og videre
«Ved fastsetting av uføregraden tas det hensyn
til all pensjonsgivende inntekt som uførepensjonisten fortsatt
har».
Man kan stille seg spørsmålet om omsorgslønn kan,
eller skal, betraktes som «vanlig arbeide» og
om omsorgslønn skal betraktes som «pensjonsgivende inntekt».
De tre pensjonspoengene gis uavhengig av omsorgslønnens
størrelse og gis også til personer med omsorgen
for små barn som ikke mottar omsorgslønn. Omsorgslønn
kan derfor, slik forslagsstillerne ser det, ikke betraktes som pensjonsgivende inntekt.
Forslagsstillerne ser heller ikke omsorgsarbeid som «vanlig
arbeid.» Omsorgsarbeidet utføres i brukerens hjem,
som ofte også er omsorgsgiverens, og er ofte mer preget
av tilstedeværelse og omtanke enn det som vanligvis betraktes
som arbeidsinnsats.
Som kjent kan uførepensjonister ha en inntekt på 1 G
etter å ha vært mottaker av pensjon fra folketrygden
i ett år. Personer som har inntekter av politiske tillitsverv
eller tillitsverv i frivillige organisasjoner er unntatt fra bestemmelsen
om ett års ventetid for å få rett til
friinntekten jf. Dokument nr. 8:50 (1998-1999) og Innst. S. nr.
13 (1999-2000). Forskrift 1997 30. april nr. 0392 § 4
omhandler uførepensjonister med politiske tillitsverv eller
tillitsverv i frivillige organisasjoner der det heter:
«Bestemmelsen om ett års ventetid i folketrygdlovens §12-12
annet ledd gjelder ikke for en uførepensjonist som mottar
godtgjørelse for politiske eller andre tillitsverv i frivillige
organisasjoner.»
Dersom en uførepensjonist påtar seg omsorgsoppgaver
og mottar omsorgslønn etter å ha vært
pensjonist i ett år kan vedkommende ha en omsorgslønn på 1 G
uten at dette fører til endring i uføregraden. Dersom
omsorgslønn er tilstått før uføretidspunktet medfører
denne redusert uføregrad.
Forslagsstillerne finner at denne praksisen er urimelig, særlig
sett på bakgrunn av at personer med inntekt fra politiske
verv og verv i frivillige organisasjoner ikke blir utsatt for tilsvarende
reduksjon i uføregraden ved eventuell tildeling av uføretrygd.
I forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:50 (1998-1999)
og Innst. S. nr. 13 (1999-2000) ble følgende forslag vedtatt
av et samlet Storting:
«Stortinget ber Regjeringen utrede konsekvensene med
bortfall av 1-årsregelen for alle grupper som blir berørt
av denne.»
Forslagsstillerne har ikke registrert at dette forslaget er fulgt
opp av Regjeringen bortsett fra at det i St.prp. nr. 1 (2001-2002)
Folketrygden på s. 86 er tatt inn en formulering som følger:
«Departementet vurderer å innføre
en tidsbegrenset uførestønad når fremtidig
arbeidsevne er usikker og det utredes et nytt system for avkorting
av uførepensjon mot arbeidsinntekt som utformes slik at
det lønner seg å arbeide. Regjeringen tar sikte
på å legge frem en odelstingsproposisjon senere
i høst.»
Våren 2002 er denne ikke lagt frem.
Forslagsstillerne anser det som positivt at uføretrygdede
også er i stand til å påta seg et visst
omsorgsansvar for nære familiemedlemmer og er redd for
at redusert uføregrad på grunn av omsorgslønn,
i en del tilfeller, vil kunne fjerne incentivene til å påta seg
omsorgsoppgaver. En slik utvikling vil ikke være samfunnstjenlig
og vil kunne bidra til større belastning på kommunenes
sosialtjenester i særlig den hjemmebaserte omsorgen. Det
fremmes derfor forslag om å be Regjeringen sørge
for å endre forskriften av 30. april 1997 nr.
0392 § 4 slik at også personer som mottar
omsorgslønn unntas fra folketrygdloven § 12-12
annet ledd.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen sørge for å endre
forskrift av 30. april 1997 nr. 0392 § 4
slik at også personer som mottar omsorgslønn unntas
fra folketrygdloven § 12-12 annet ledd.
5. mars 2002