Til Odelstinget
Rett til omsorgspenger ved pleie av barn i hjemmet etter sykehusopphold
gis i dag etter folketrygdloven § 9-10, når
sykehusoppholdet har vart i syv dager. Den medisinske utviklingen
har medført stadig kortere liggetider. I Ot.prp. nr. 26
(1996-1997) ble det foreslått å innføre
omsorgspenger, nå kalt pleiepenger, til foreldre med barn
som er innlagt på sykehus i mer enn sju kalenderdager uten
hensyn til diagnose. I forbindelse med behandlingen av forslaget foreslo
sosialkomiteen at foreldrene skulle få rett til omsorgspenger
også ved pleie av barn i hjemmet etter utskriving fra sykehuset.
Forslaget omfattet bare tilfeller hvor barnet har vært
innlagt på sykehus i mer enn sju kalenderdager. Fordi det
har skjedd en stadig medisinsk utvikling, bør også vurderinger
som en tidligere sosialkomité har gjort, gjøres
på nytt. Komiteen uttalte også at ved kortere
innleggelser med påfølgende pleiebehov i en periode,
vil det som oftest være snakk om barn med kronisk sykdom.
Pleiepenger til denne gruppen ytes etter folketrygdloven § 9-11.
Formålet og hensynet bak regelen om pleiepenger er at
foreldre skal kunne ivareta pleiebehovet for barn under 12 år,
når barnet under og etter behandling i helseinstitusjon
trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene over lengre
tid. Moderne medisinske behandlingsprinsipper innebærer
stadig kortere liggetid i sykehus og utstrakt bruk av poliklinisk behandling.
Oppfølgingen fra foreldre og ofte også kommunehelsetjenesten
blir dermed mer krevende. Det avgjørende for vurdering
av tilståelse av pleiepenger bør derfor bli en
vurdering av behovet for kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av
foreldrene i rehabiliteringsfasen.
Med stadig kortere liggetid ved sykehus faller flere og flere
utenfor ordningen med pleiepenger. De fleste sykehusopphold for
barn har en varighet av 1-3 liggedager. Når et ellers friskt
barn må gjennomgå et sykehusopphold, vil foreldrene
kunne få inntil 20 dager med omsorgspenger. Situasjonen
kan imidlertid være slik at rehabiliteringen tar enda lengre
tid, eller at deler av hele omsorgspengerettighetene er oppbrukt
på forhånd. I slike tilfeller er det nødvendig med
en individuell vurdering på bakgrunn av barnets behov.
En firkantet regel som gjør stønad avhengig av
antall liggedager i sykehus, vil føles urimelig. En slik
regel vil også kunne innebære at bare foreldres økonomi
avgjør om de kan ivareta barnet sitt under rehabiliteringen
ved bruk av ulønnet permisjon eller feriedager.
På denne bakgrunn er det behov for en modernisering
av regelverket slik at den medisinske tilstanden og alvorlighetsgraden
er avgjørende kriterier for tildeling av pleiepenger og
ikke antall liggedøgn.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Vedtak til lov
om endring i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd.
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende
endring:
§ 9-10 første ledd skal lyde:
Til et medlem som har omsorg for barn under
12 år som er innlagt eller har gjennomgått behandling
i helseinstitusjon, ytes det pleiepenger hvis barnet trenger kontinuerlig
tilsyn og pleie fra en av foreldrene. Også andre enn barnets
foreldre kan få pleiepenger dersom det er nødvendig
av hensyn til barnet. Pleiepenger tilstås når
pleiebehovet strekker seg over mer enn sju kalenderdager.
Det er et vilkår at det ikke ytes
pleiepenger etter § 9-11. Pleiepenger etter denne
bestemmelsen kan ikke gis til begge foreldre samtidig.
II
Denne lov trer i kraft straks.
23. april 2002