Til Stortinget
I de senere år er det gjentatte ganger kommet frem saker
i media hvor taxisjåfører som er volds- og overgrepsdømte
har begått vold og overgrep mot passasjerer eller vist
ekstremt utilbørlig adferd, uten at dette har fått
konsekvenser for deres arbeidssituasjon. Taxinæringen er
avhengig av tillit mellom sjåfør og kunde for å kunne
drive sin virksomhet; denne tilliten er nå merkbart redusert
etter gjentatte oppslag og klagesaker mot sjåfører
fra publikum som ikke har ført frem.
De vedlagte artikler viser et utvalg av oppslag som har fremkommet
i sakens anledning og som understreker de sentrale problemstillinger.
De viser kjernen i problemstillingen ved at taxinæringen
ikke selv kan inndra drosjeløyve/kjøreseddel
og er avhengig av at politiet griper inn.
Den som søker om drosjeløyve må være
fylt 20 år. Søkeren må ha ordinært
førerkort for vedkommende kjøretøyklasse
samt kjøreseddel.Forskrifter om førerkort
og førerprøve m.v. av 23. april 1997 Kjøreseddel
utstedes av politiet og det stilles krav om utvidet helseattest.
Enkelte steder kreves også en såkalt kjentmannsprøve
for å få kjøreseddel og ellers går politiet
igjennom vedkommendes vandel. Kjøreseddel kreves ikke bare
ved drosjeløyve, men av enhver som skal kjøre
drosje eller for øvrig "persontransport mot vederlag".
Utover dette er det også en hovedregel at den som innehar
drosjeløyve ikke skal ha annet hovederverv eller heldagsstilling.
Av forskriftens § 61 fremgår det at
dersom løyvehaver unnlater å nytte løyve,
kan det tilbakekalles av fylkeskommunen. Fylkeskommunen kan også tilbakekalle
løyvet når løyvehaveren ikke oppfyller
eller etterlever forskrifter og vilkår som gjelder for
utøvelse av virksomheten. Ellers vil løyvet naturligvis
bortfalle dersom førerkort eller kjøreseddel blir
inndratt.
Politiet kan tilbakekalle en kjøreseddel og dermed drosjeløyve
dersom "vedkommende ikke er edruelig eller viser seg å være
upålitelig eller ha andre egenskaper som gjør
at han må antas å være uskikket til å være
fører av bil under personbefordring mot vederlag" . Det
er med andre ord politiet som vurderer vedkommendes vandel og på den
bakgrunn kan inndra kjøreseddelen. Inndragning av kjøreseddel
fremstår som mer alvorlig for en med drosjeløyve,
som dermed mister sitt næringsgrunnlag. Manglende helseattest
vil også være grunnlag for inndragning av drosjeløyve.
Kjøreseddel utstedes for 10 år ad gangen.
Til tross for gjentatte klager fra ulikt hold på en
og samme person på utilbørlig oppførsel,
endog vold og overgrep, står taxinæringen maktesløs
i forhold til raskt å gripe inn ovenfor personer som åpenbart
er uskikket til å utføre sitt arbeid.
Man er avhengig av at politiet finner grunnlag nok til å iverksette
en tidkrevende behandling med uvisst resultat. Kriteriene til politiet
vil nødvendigvis være annerledes enn arbeidsgiver,
ettersom politiets kriterier vil være strengere i forhold
til reaksjon enn de vurderinger næringen legger til grunn
ut fra deres situasjon.
I tillegg kommer tidsaspektet, politiets behandlings- og reaksjonstid
er grunnet stort arbeidspress langsom i forhold til hva næringen
selv kan iverksette.
Næringen har selv foreslått å innføre
et fagbrev med eksamen i stedet for kjøreseddel for å luke
ut personer som er uskikket, og tar på alvor signalene fra
publikum. Lovlydige sjåfører lider nå under
mangel på sanksjoner overfor et mindretall som svekker tilliten
til deres yrke og næring.
Det bør ikke være slik at mange føler
det er et sjansespill å sette seg inn i en taxi. Ingen
skal behøve å føle frykt ved å benytte
seg av et tilbud som i utgangspunktet skulle være et av
de tryggeste alternativ til alle døgnets tider. Personer
dømt for sedelighets- og grove voldsforbrytelser, burde
automatisk ikke kunne innvilges drosjeløyve/kjøreseddel,
og skulle dom foreligge etter at løyve/kjøreseddel
er innvilget, så bør disse følgelig umiddelbart
inndras. Annen kriminell virksomhet som medfører dom og
straffeforfølgelse etter innvilget drosjeløyve/kjøreseddel
bør vurderes ut fra samme kriterier som førnevnte.
For å sikre nødvendig personvern må man
selvfølgelig opprette en ankeinstans som gir personer som
har fått inndratt drosjeløyve/kjøreseddel
en mulighet til å overprøve inndragningen. Kriteriene
for å inneha drosjeløyve/kjøreseddel
bør derfor være klare og utvetydige slik at den
gjeldende ankeinstans ikke belastes unødvendig mye.
Taxinæringen kjenner sin arbeidsplass og de kriterier
som burde ligge til grunn for gode arbeidsforhold og en publikumsvennlig
tjenesteyting, og burde følgelig innvilges rett til å kunne
reagere på adferd, vandel og handlinger som klart står
i strid med hva næring og publikum skal kunne forvente
av den enkelte sjåfør ved utøvelse av
sitt yrke.
Publikum bør kunne forvente at deres sikkerhet er ivaretatt
så langt det er mulig ved benyttelse av et servicetilbud
som har klare samfunnstjenlige oppgaver i forhold til ulike grupper
i samfunnet.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag
og fatte de nødvendige vedtak som medfører:
1. Godkjente taxiselskaper innvilges
rett til å vurdere sjåførens egnethet
til å inneha drosjeløyve/kjøreseddel,
og til å kunne anmode overfor politiet og fylkeskommunen
om å inndra disse i forhold til vandel, utilbørlig
oppførsel, lovstridige handlinger og klager fra publikum.
2. Kjøreseddel utstedes kun for fem år
av gangen, hvorpå en ny vurdering av sjåførens
egnethet blir foretatt.
3. Det søkes opprettet en ordning i samarbeid med godkjente
taxiselskaper, om eksamen og fagbrev for å få innvilget
drosjeløyve, for slik å skjerpe kravene til sjåførenes
egnethet.
4. Personer som er dømt for sedelighets- og grove voldsforbrytelser
eller misbruker sin stilling som taxisjåfør for
annen kriminell virksomhet, mister retten til inneha drosjeløyve/kjøreseddel.
Innlegg i Aftenposten
19. oktober 2000: Kristin Stoltenberg
Ikke ta taxi alene
De følte seg trygge i drosje. Inntil den natten de skal
ha blitt voldtatt av sjåførene. Nå advarer
de andre jenter.
Jentenes historier er fortellingene om to liv som ble brutalt ødelagt
av to drosjesjåfører. Egentlig ønsker
ingen av jentene å møte Aftenposten Aften. Men de
føler at de ikke kan la være. De vil ikke risikere
at sjåførene slår til igjen.
Sannheten må frem. Det er
farlig å ta taxi alene, sier Therese. Hun heter ikke det.
Men frykten for hevn fra sjåførene gjør
at ingen av jentene tør å stå frem med
navn og bilde. Oppslagene i mediene om den anmeldte gruppevoldtekten
sist helg, preger dem. Politiet undersøker nå om
en drosjesjåfør var med på kidnappingen
og voldtekten.
Jeg har skyldfølelse for at jeg ikke sa fra offentlig før.
Jeg har så vondt av den jenta. Jeg vet hva hun gjennomgår,
sier Janne. Marerittet startet etter en fest. Janne skulle hjem
og praiet en av mange ledige drosjer på gaten. Sjåføren
kjørte av gårde til et ukjent sted. Der skal hun
ha blitt voldtatt og forsøkt drept. Janne besvimte i bilen.
Hun kom til seg selv i en grøft. Saken er anmeldt. Det
samme er Thereses sak.
Jeg hadde aldri hørt om at noen var blitt voldtatt i
taxi før det skjedde meg. Drosje var liksom det trygge
fremkomstmiddelet. I dag velger jeg heller å gå hjem.
Det er ganske utrolig, sier Janne.
Dårlig kontroll
Jentene er i 20-årene. De er sinte på taxiselskapene.
Rasende over at de ikke blir tatt på alvor. Oppgitte over
at sjåførene ikke kontrolleres bedre.
Hvorfor blir vi møtt med
mistenkeliggjøring. Kan ikke Oslo Taxi i stedet si "beklager"?
Det skal visst drap til før man mister taxiløyvet
i dag. Men på en måte er det allerede gått
liv. Våre liv er ødelagt, sier Therese. Hun lever
med alarm 24 timer i døgnet. Ingen av jentene tør å ta
drosje alene lenger. Janne klarer ikke å fungere i jobb. De
har mistet flere av sine nærmeste venner, som ikke takler
jentenes stadige mentale forandringer.
Før var jeg en glad og utadvendt jente. Nå er
jeg full av angst. Jeg har mistet kontrollen over livet mitt. Hvis
jeg er ute på byen, står jeg i en krok og observerer
folk. Ser om det er noen farlige menn der, sier Janne. Flere ganger
under intervjuet får hun blackout. Hun mister tråden
og famler. Tårene ligger hele tiden på vent. Minnene
fra voldtektsnettene gjør for vondt.
Ta nummeret
Jentene har klare råd å gi til sine medsøstre
i Oslo-natten.
Først og fremst; kjør
ikke alene. Hvis du absolutt må, bør du ta taxinummeret
før du går inn. Ring noen mens du sitter i taxien
og fortell dem hvor du er. Si nummeret til dem. Og sitt ikke i forsetet, sier
Therese. Samtidig oppfordrer jentene Oslo Taxi til å innføre
"tjej-taxi", som de har i Sverige. Der kan man bestille egne kvinnelige
sjåfører.
En drosjesjåfør har fullstendig makten
over deg. Du har ikke mulighet til å løpe. Det
må du tenke på før du hopper inn i en
bil, sier jentene.
20. oktober 2000
Mange tør ikke å anmelde taxi-voldtekter
Politiet ber jenter tenke seg om før de setter seg inn
i en drosje alene om natten.
Man bør ha i tankene at man
er mer sårbar når man tar taxi alene. Samtidig
vil jeg ikke advare jenter mot å kjøre alene.
Hver og en får ta det valget, sier fungerende politiavdelingssjef
Anne Rynning-Aasen ved sedelighetsavsnittet i Oslo. Hun oppfordrer
jenter til å følge Oslo Taxis eget råd
om å ringe sentralen for å bestille bil. Da skal man
unngå bøllete sjåfører - og
sentralen vet hvem man kjører med. Politiet har ikke noe
tall på drosje-voldtekter i sine dataregistre. Voldtektstallene
generelt er imidlertid økende. Fra januar i fjor til første
oktober samme år var det anmeldt 67 voldtekter og 14 forsøk.
På samme tid i år er tallet steget til 90 anmeldte
voldtekter og 21 voldtektsforsøk.
Jeg vet ikke om det skjer flere voldtekter, eller om tallene
bare er et uttrykk for at mange kommer til politiet, sier Rynning-Aasen.
Anmeld sakene
Ifølge politiavdelingssjefen er høsten en utsatt
periode. Da skjer det gjerne flere voldtekter enn ellers i året.
Rynning-Aasen ber alle jenter anmelde voldtektene.
Der er hun på linje med advokat Inger Lise Sætren.
Hun har vært bistandsadvokat i en rekke voldtektssaker.
Jeg vet at mange ikke tør å anmelde
taxi-voldtekter i frykt for represalier. Likevel oppfordrer jeg alle
jenter til å gjøre det, sier Inger Lise Sætren. Hun
tror mørketallene for voldtekter er store.
Hvorfor skal voldtektene anmeldes?
For å synliggjøre forbrytelsen og for
at jentene skal få profesjonell hjelp. Samtidig plasserer
man ansvaret hos gjerningsmannen, sier Sætren. Hun mener
det er altfor mange voldtektsforbrytere som går løs.
De som har forbrutt seg én gang gjør det
gjerne igjen, sier Sætren.
21. oktober 2000: Per Ivar Nikolaisen
Politiet skal gi drosjesjåførene
vandelsattest
Sliter med kontrollen
Oslopolitiet kan ikke garantere at byens drosjer er uten volds-
eller sedelighetsdømte sjåfører. Likevel mener
de at kontrollen er god nok.
Etter den angivelige drosjevoldtekten av en 19 år gammel
kvinne forrige helg, innrømmer politiet at de har problemer
med å kontrollere at drosjesjåførene
i Oslo er skikket for jobben.
Det er vanskelig å ha kontroll
over alle de 20 000 sjåførene til enhver tid,
sier politinspektør Lars Haavik i bevillingsseksjonen i
Oslo politidistrikt.
Det er den såkalte vandelssjekken som ikke fungerer slik
som den skal. For at en sjåfør skal få lov
til å kjøre drosje, skal rullebladet hans kontrolleres
av politiet. Det legges vekt på om sjåføren
har vært innblandet i kriminelle forhold. Politiet ser
spesielt etter om drosjesjåførene har vært
i søkelyset for vold- eller sedelighetsforbrytelser tidligere.
Kravene til å bli sjåfør er strenge
nok. Men i et hvert kontrollsystem kan det være hull, mener Haavik.
I tillegg til at det altså er mange som kontrolleres, må man
se på tidsperspektivet. Hvis den kriminelle handlingen
har skjedd for lenge siden, er den vanskelig å finne i
vårt register. Derfor kan vi ikke garantere at Oslos drosjer
er uten voldtektsdømte.
Etter den første godkjennelsen sier loven at sjåføren
må opp til ny kontroll etter ti år.
To stoppet
Haavik kjenner ikke til at det finnes sedelighetsdømte
bak rattet i oslodrosjene. Men politiet har hindret to sedelighetsforbrytere
i å kjøre drosje den siste tiden. Den første
hadde en fem år gammel voldtektsdom på rullebladet
da han søkte om å bli drosjesjåfør. Den
andre var en allerede praktiserende sjåfør som blottet
seg for forbipasserende. Han fikk inndratt kjøreseddelen.
Aftenposten Aften skrev i går om to kvinner som har
anmeldt drosjesjåfører for voldtekt. I tillegg
etterforsker politiet voldtekten mot en 19 år gammel kvinne
forrige helg.
Har dere gjort en god nok jobb med å kontrollere disse
sjåførene?
Det er vanskelig å si. Foreløpig har man
ikke fått tak i de skyldige i disse sakene, så vi
kjenner ikke til om det har sammenheng med at sjåførene
ikke er skikket.
Oftere kontroll
Direktør Wiggo Korsnes i Norges Taxiforbund mener at
selve kontrollen av sjåførenes vandel er god nok.
Men mener at den bør skje oftere.
Slik det er nå, kan sjåførene
begå en kriminell handling ett år etter at de
fikk utdelt kjøreseddel. Deretter kan de kjøre
ytterligere ni år før de mister kjøretillatelsen,
mener Korsnes. Han frykter at stadige alvorlige hendelser i sammenheng
med drosjekjøring, kan ødelegge for drosjenæringen.
Helsider i riksmedier og TV-innslag skaper redsel og skepsis
hos kundene. Vi må få ordnet opp i disse problemene
til alles beste. Blant annet ønsker flere i drosjenæringen
at det skal bli lettere å sparke sjåfører
som de mener er uskikket.
På noen av sjåførene er det mange
klager, sa styreleder Wiggo Johansen til gårsdagens Aftenposten
Aften. Han innrømmet samtidig at han gjerne skulle kvittet
seg med syv-åtte uegnede sjåfører.
20. oktober 2000: Gunn Gravdal Elton
Vil ha lov til å sparke sjåfører
Styreleder Wiggo Johansen i Oslo Taxi tror antall klager på drosjesjåfører
vil øke de neste årene.
Selvfølgelig skal vi ta ansvar
for sjåfører som bryter reglementet, men da må vi
få anledning til å fjerne dem, tordner Wiggo Johansen.
Han fnyser av politiets råd til enslige jenter.
Hvis politiet mener at jenter ikke bør ta taxi
alene, så er det en form for ansvarsfraskrivelse. Jeg kjenner
ikke til at det sitter noen voldtektsforbrytere bak rattet i våre
biler. Men selv om Wiggo Johansen er overbevist om at taxi er trygt
- også for enslige jenter - innrømmer han at han
gjerne skulle kvittet seg med 7-8 sjåfører.
Vi har mapper på hver eneste sjåfør
som kjører for oss. På noen av dem er det klager,
og antall klager er stadig økende. Akkurat nå arbeider
vi med å bli kvitt to "verstinger". Slike sjåfører
må vi få lov til å fjerne, sier styrelederen.
Han tror det snart vil komme en lovendring som gir drosjenæringen
tillatelse til å fjerne uegnede sjåfører.
Vi ser at problemet med sjåfører som ikke
egner seg, kan komme til å øke de nærmeste
to årene. Og når vi ser en negativ utvikling,
bør vi få ta problemene i forkant, før
de får utvikle seg. Wiggo Johansen mener jenter er trygge
om de bestiller drosje fra sentralen. De skal også være
trygge om de står på en holdeplass.
Men noen sier de er blitt antastet i en taxi - OK, så forholder
jeg meg til det, og da må vi rydde opp.
Vi vurderer nå å innføre en ordning
som innebærer at samtlige passasjerer skal ha kvittering,
uansett om de ber om det eller ikke. Dette skal være datarelatert,
slik at man er 100 prosent sikker på hvem som har utført
jobben.
29. januar 2002: Nilas Johnsen
Dømt for vold, fikk nytt taxiløyve
av politiet
En drosjeeier dømt for vold mot sine passasjerer, har
nettopp fått nytt kjøreløyve. Nå vil
drosjesentralene samarbeide med politiet for å få fjernet
voldelige sjåfører.
Sjåfører som slår ned sine passasjerer,
sjåfører som voldtar, sjåfører
som svindler til seg penger ved å misbruke passasjerers
bankkort. Skrekkhistoriene har vært mange de siste årene.
En voldsdømt drosjeeier som fikk over 80 klager i sin
forrige periode som drosjesjåfør, har nettopp
fått nytt kjøreløyve. Samferdselsetaten
godkjente ham som drosjesjåfør, og politiet har
gitt ham kjøreseddel.
Vi nekter å gi ut løyvet
hans, og har anket saken inn til Justisdepartementet, sier styreformann
i Oslo Taxi, Wiggo Johansen. Johansen etterlyser en strengere holdning
fra politiet når det gjelder å trekke tilbake
kjøresedler, som både eiere og sjåfører
trenger for å kunne drive persontransport.
To tatt siste uke
Drosjesentralene vil nå gjøre alt de kan for å få fjernet
sjåfører de mener truer hele næringen.
Sentralene har bedt om å få mulighet til selv å trekke
tilbake løyver. I dag kan kun politiet og samferdselsetaten trekke
tilbake løyver og kjøresedler. Sentralene kan heller
ikke si opp sjåfører, det er opp til hver enkelt drosjeeier.
De få som svindler eller
opptrer voldelig mot passasjerer, skader næringens rykte,
og det går etterhvert ut over næringsgrunnlaget
for alle sjåførene. Hvis passasjerene ikke føler
seg trygge, vil de ikke kjøre taxi, sier administrerende
direktør i Norgestaxi, Trygve Flølo. Norgestaxi ønsker
at politiet skal ta kjøreseddelen fra ti sjåfører.
Oslo Taxi vil ikke si hvor mange som skaper problemer for dem, men
senest siste uke ble to sjåfører fratatt kjøreseddel
etter anmodning fra sentralen.
Det var bra politiet tok oss på alvor, en av dem hadde
begynt å bli voldelig mot folk på sentralen. Vi ønsker
raskere reaksjon fra politiet i flere slike saker, sier styreformann
Wiggo Johansen. Politiinspektør i bevillingsseksjonen i
Oslo politidistrikt, Lars Haavik, forklarer at politiet kan trekke tilbake
kjøreseddel etter anmodning fra sentralene, men at det
skjer sjelden. Blir en sjåfør dømt for
straffbare handlinger begått på jobb, trekkes kjøreseddelen
tilbake. I 2001 ble 26 kjøresedler trukket tilbake i Oslo,
mot 12 i 2000 og 15 i 1999.
29. januar 2002
Ødelegger for oss andre
Drosjesjåfør Mohammad Nur mener de få som bryter
reglene, truer livsgrunnlaget til alle andre. Han opplever at passasjerer
føler seg utrygge.
Det er veldig
viktig at sentralene nå gjør noe med problemet,
sier Nur. Han har kjørt drosje i Oslo i fire år,
først for Oslo Taxi og nå for Norgestaxi. Nur
er svært opprørt over at enkelte sjåfører
utøver vold mot passasjerer eller svindler dem for penger
ved å misbruke deres bankkort.
Må unngå konflikt.
Det er inntektsgrunnlaget mitt de truer ved å gjøre
slikt. Passasjerer kan være voldelige og aggressive, men
vi som sjåfører må være tålmodige og
unngå at det oppstår konflikt, sier han. Det siste
halvåret har han flere ganger opplevd at passasjerer er
bekymret for om det er trygt å betale med kort.
De er redde for å bli lurt. Det er veldig ubehagelig.
Passasjerene må kunne stole på oss. Når
en drosjesjåfør gjør noe galt, diskuteres
det internt i miljøet. Alle er enige om at det må gjøres
forbedringer, sier Nur.
22. mai 2002