Norge sakker kraftig akterut på internasjonale rangeringer
over antall sluttbrukere med tilgang til bredbånd. Undersøkelser
viser at i forhold til andre land har Norge færre husstander
og bedrifter knyttet til bredbånd enn andre land. En stor
andel av de som ikke er knyttet til bredbånd har allerede
tilbud om ADSL ("bredbånd light"), men har ennå ikke
valgt å knytte seg til. Andre former for bredbåndtilgang
har liten utbredelse, noe som er spesielt tydelig for ADSL-varianter
med større båndbredde eller fiber direkte til
sluttbruker.
Flere statsråder har uttalt at innhold må komme før
fiberutbyggingen. Forslagsstillerne mener at bredbåndsinfrastruktur
må bygges ut over hele landet. En slik infrastrukturinvestering
må komme samtidig med satsning på innhold. Både
infrastruktur og innhold er viktig, men uten godt utbygd infrastruktur blir
det heller ikke noe innhold og bredbåndsbruk.
Sverige er et av de land som har bedre utbygd digital infrastruktur
enn Norge. En forklaring på dette er at det i Sverige finnes
et bredbåndsfond for kommuner. Et tilsvarende fond i Norge
bør kunne opprettes med hovedsakelig samme struktur som
det svenske.
Bredbåndsfondet bør ha som formål å gi
støtte til kommuner som ønsker å satse
på bredbåndsutbygging for sine innbyggere. I vårt
grisgrendte land er det mange strøk som regnes som kommersielt
uinteressante for private aktører. De samme private aktørene
vil kunne bygge ut bredbånd med støtte fra det
offentlige. Slik støtte kan gis som et kommunalt tilskudd
sammen med et tilskudd fra et bredbåndsfond. Det bør
finnes frem til en hensiktsmessig fordelingsnøkkel for
hvor stort tilskudd som skal ytes fra fondet.
Størrelsen på tilskuddet fra fondet kan fastsettes avhengig
av antall brukere som knyttes opp til bredbånd og hvor
stor kapasitet de knyttes opp med. For å stimulere at flest
mulig blir koblet opp med bredbånd bør det gis
støtte til prosjekter avhengig av antall brukere som kan
benytte tilbudet. På denne måten sørger
man for at flest mulig får et tilbud. Samtidig bør
bredbåndets kapasitet være utslagsgivende, og man
kan tenke seg at reell overføringskapasitet blir utslagsgivende.
Dette vil sikre at fondet blir en driver for stadig større
kapasitet i bredbåndsnettet ved at teknologier som gir
større kapasitet blir valgt.
Et bredbåndsfond vil gi positive kortsiktige virkninger
i norsk IKT-næring ved at ledig kapasitet i bransjen blir
sysselsatt. God kapasitetsutnyttelse i IKT-næringen vil
samtidig være en driver for å opprettholde og
videreutvikle den kompetanse som de ansatte har. Dette er et ikke
ubetydelig poeng da næringen i all hovedsak er en kompetansenæring.
Samtidig vil et bredbåndsfond gi positive langsiktige virkninger
for norsk næringslivs produktivitet. En satsning på fremtidsrettet
digital infrastruktur vil sikre norsk sysselsetting og næringslivets
konkurranseevne. En godt utbygd digital infrastruktur vil også hjelpe
offentlige virksomheter med å gi innbyggerne et godt tilbud.
Størrelsen på fondet må vurderes,
men det må være av betydelig størrelse.
Hvis søkningen til fondet overstiger den initiale bevilgning,
bør det vurderes en utvidelse og kanskje en årlig
støtte. Det bør utvikles målekriterier
for hvorvidt fondet oppfyller sin funksjon på en hensiktsmessig
måte og bidrar til en hensiktsmessig utbygging og videreutvikling
av bredbånd.
Forslagsstillerne vil på denne bakgrunn be Stortinget
anmode Regjeringen om å fremme forslag om opprettelse av
et bredbåndsfond.