Norge sakker kraftig akterut på internasjonale rangeringer over antall sluttbrukere med tilgang til bredbånd. Undersøkelser viser at i forhold til andre land har Norge færre husstander og bedrifter knyttet til bredbånd enn andre land. En stor andel av de som ikke er knyttet til bredbånd har allerede tilbud om ADSL ("bredbånd light"), men har ennå ikke valgt å knytte seg til. Andre former for bredbåndtilgang har liten utbredelse, noe som er spesielt tydelig for ADSL-varianter med større båndbredde eller fiber direkte til sluttbruker.

Flere statsråder har uttalt at innhold må komme før fiberutbyggingen. Forslagsstillerne mener at bredbåndsinfrastruktur må bygges ut over hele landet. En slik infrastrukturinvestering må komme samtidig med satsning på innhold. Både infrastruktur og innhold er viktig, men uten godt utbygd infrastruktur blir det heller ikke noe innhold og bredbåndsbruk.

Elementer i ordning for bredbåndsfond:

Sverige er et av de land som har bedre utbygd digital infrastruktur enn Norge. En forklaring på dette er at det i Sverige finnes et bredbåndsfond for kommuner. Et tilsvarende fond i Norge bør kunne opprettes med hovedsakelig samme struktur som det svenske.

Bredbåndsfondet bør ha som formål å gi støtte til kommuner som ønsker å satse på bredbåndsutbygging for sine innbyggere. I vårt grisgrendte land er det mange strøk som regnes som kommersielt uinteressante for private aktører. De samme private aktørene vil kunne bygge ut bredbånd med støtte fra det offentlige. Slik støtte kan gis som et kommunalt tilskudd sammen med et tilskudd fra et bredbåndsfond. Det bør finnes frem til en hensiktsmessig fordelingsnøkkel for hvor stort tilskudd som skal ytes fra fondet.

Størrelsen på tilskuddet fra fondet kan fastsettes avhengig av antall brukere som knyttes opp til bredbånd og hvor stor kapasitet de knyttes opp med. For å stimulere at flest mulig blir koblet opp med bredbånd bør det gis støtte til prosjekter avhengig av antall brukere som kan benytte tilbudet. På denne måten sørger man for at flest mulig får et tilbud. Samtidig bør bredbåndets kapasitet være utslagsgivende, og man kan tenke seg at reell overføringskapasitet blir utslagsgivende. Dette vil sikre at fondet blir en driver for stadig større kapasitet i bredbåndsnettet ved at teknologier som gir større kapasitet blir valgt.

Konklusjon

Et bredbåndsfond vil gi positive kortsiktige virkninger i norsk IKT-næring ved at ledig kapasitet i bransjen blir sysselsatt. God kapasitetsutnyttelse i IKT-næringen vil samtidig være en driver for å opprettholde og videreutvikle den kompetanse som de ansatte har. Dette er et ikke ubetydelig poeng da næringen i all hovedsak er en kompetansenæring. Samtidig vil et bredbåndsfond gi positive langsiktige virkninger for norsk næringslivs produktivitet. En satsning på fremtidsrettet digital infrastruktur vil sikre norsk sysselsetting og næringslivets konkurranseevne. En godt utbygd digital infrastruktur vil også hjelpe offentlige virksomheter med å gi innbyggerne et godt tilbud.

Størrelsen på fondet må vurderes, men det må være av betydelig størrelse. Hvis søkningen til fondet overstiger den initiale bevilgning, bør det vurderes en utvidelse og kanskje en årlig støtte. Det bør utvikles målekriterier for hvorvidt fondet oppfyller sin funksjon på en hensiktsmessig måte og bidrar til en hensiktsmessig utbygging og videreutvikling av bredbånd.

Forslagsstillerne vil på denne bakgrunn be Stortinget anmode Regjeringen om å fremme forslag om opprettelse av et bredbåndsfond.