Til Stortinget
Norsk kraftforsyning er basert på foredling av vannkraften.
Det er en viktig næring som forvalter norske naturressurser
og betydelige økonomiske verdier i kraftanlegg og overføringsforbindelser.
Kraftforsyningen er en viktig del av samfunnets infrastruktur, og
sikker tilgang på elektrisk strøm er avgjørende
for at vårt samfunn skal fungere.
Kraftforsyningen i Norge er underlagt omfattende samfunnsmessig
styring, dels gjennom lovverket og hjemfallsretten, dels gjennom
et betydelig offentlig eierskap. I dag er det spesielt to grunner
som taler for et fortsatt offentlig eierskap i kraftsektoren:
Offentlig eierskap bidrar til å sikre
en rimelig grad av nasjonalt eierskap. Det er viktig fordi på den
måten sikres det at hovedkontorer, beslutninger og andre
strategiske funksjoner forblir i Norge. Det er bred politisk enighet
om at offentlig eierskap bør brukes for å sikre
nasjonal forankring av noen viktige selskaper i Norge. Dette er
begrunnelsen for det statlige medeierskapet i for eksempel bedrifter
som Telenor, Statoil og Norsk Hydro, og det er begrunnelsen for
at staten nå kjøper seg opp i den planlagte fusjonen
mellom DNB Holding ASA og Gjensidige NOR ASA.
Offentlig eierskap bidrar også til å sikre
fellesskapet inntekter fra den ekstra avkastning som er knyttet
til eierskap til naturressurser. Dette er begrunnelsen for at staten
har betydelige eierandeler til olje- og gassforekomstene, og er
en begrunnelse for offentlig eierskap til kraftressursene.
Det foregår nå en betydelig omstrukturering innen
norsk og europeisk kraftindustri. Selskaper kjøpes opp
og slåes sammen, og det utvikles store internasjonale konsern
innen produksjon og omsetning av kraft. Som en del av denne utviklingen
har norske selskaper som Statoil, Norsk Hydro og Statkraft kjøpt
seg inn i sektoren i andre land, og tilsvarende har utenlandske
selskaper begynt å investere i norsk kraftforsyning. Dette
er en utvikling vi må regne med kommer til å fortsette.
Utfordringen for Norge er å sikre en god balanse mellom
norsk og utenlandsk eierskap og at norske selskaper har styrke nok
til å delta i de omfattende omstruktureringer av det europeiske kraftmarkedet
som nå pågår. Vårt mål
må være at vi minst har ett norsk selskap som
kan være en betydelig aktør i den europeiske kraftindustrien.
Men også regionale norske selskaper kan spille en viktig
rolle innenfor det nordiske kraftmarkedet. Dette vil kreve et betydelig
offentlig eierskap som er organisert på en god måte,
og som muliggjør at det kan dannes nye allianser som utvikler
norskbaserte selskaper. De norske aktørenes styrke og størrelse
må vurderes i en internasjonal sammenheng.
Statkraft er Norges klart største kraftprodusent, og
et sterkt Statkraft er avgjørende for at Norge skal hevde
seg i nordisk og europeisk kraftforsyning. Statkraft ble i 2001
tilført 6 mrd. kroner i ny egenkapital, og fikk utvidet
lånerammen for å muliggjøre strategien
om å delta i den pågående restruktureringen
av kraftnæringen i Norge og Europa. Statkraft ønsket å spille
en aktiv rolle i denne prosessen, noe som forutsatte en finansiell
styrking av foretaket. Bortfallet av statsgaranti for nye lån
etter endringen av lov om statsforetak i 2002, vil svekke selskapets konkurransekraft
i årene framover. Dette nødvendiggjør
kapitaltilførsel nå for å sikre fortsatt
vekst.
Staten har i dag organisert sitt eierskap til kraftsektoren gjennom
Statkraft og Statnett. Konkurransemyndighetene har pålagt
Statkraft å selge seg ned i Hedmark Energi/Eidsiva
energi, E-CO Produksjon og Trondheim Energiverk. Salg av aksjene
i Hedmark Energi/Eidsiva energi er bebudet og er et eksempel
på en utvikling som kan føre til betydelig salg
av norske kraftselskaper til utenlandske konsern.
Konkurransehensyn blir brukt som et argument mot ytterligere
vekst fra Statkrafts side innenfor norsk energiproduksjon. Samtidig
er statlig eierskap viktig for å sikre rimelig grad av
et nasjonalt eierskapsalternativ i kraftforsyningen. Dette kan tale
for at staten velger å organisere sitt eierskap til kraftsektoren
gjennom flere selskaper enn i dag. Dette er tilfellet i petroleumssektoren,
der staten er minoritetseier i Norsk Hydro, majoritetseier i Statoil,
men der de aller største eierandelene er organisert gjennom direkte
statlig eierskap som forvaltes av selskapet Petoro AS. De store
omstruktureringene i nordisk og nordeuropeisk kraftforsyning, det
at mange kommuner og fylkeskommuner velger å selge seg
ut av denne bransjen, og behovet for en gjennomgang og klargjøring
av dagens konkurranseregler, tilsier at Stortinget får
mulighet til å diskutere dette saksområdet. I
en slik sak bør en også foreta en grundig vurdering av
hvordan det kan legges til rette for et alternativt statlig eierskap
som kan organiseres slik at det sikres flere norske eiermiljøer
i kraftsektoren.
Hafslund er et viktig norsk energiselskap som forvalter industriell
kompetanse, et betydelig overføringsnett, og en ikke uvesentlig
kraftproduksjon. Forslagsstillerne mener det er galt av Oslo kommune å legge
opp til et salg. Kommunens eierandeler i Hafslund gir
langsiktige inntekter, og dessuten er Oslo kommunes eierskap en
del av et omfattende eierskap fra mange norske kommuner som til
sammen er helt avgjørende for å sikre nasjonalt
forankrede kraftselskaper i Norge.
Det er ikke endelig avgjort om Oslo kommune kommer til å selge,
men dersom det blir salg er forslagsstillerne enig i de synspunkter
energiminister Steensnæs har gitt uttrykk for om at det
er ønskelig med norsk løsning. Forslagsstillerne
legger til grunn at Regjeringen vil bidra til dette, og en mulig
norsk løsning vil være at Statkraft kommer inn
på eiersiden i Hafslund. Dette forsterker argumentene for
at Statkraft bør styrkes og sikres muligheter til å delta
i omstruktureringen i norsk og europeisk kraftforsyning. En annen
mulighet er direkte statlig oppkjøp av Oslo kommunes aksjer
i Hafslund. Regjeringen bør få fullmakt til å vurdere
en slik løsning i tilfelle oppkjøp ikke er aktuelt
fra Statkrafts side.
Oslo kommune eier 53,7 pst. av aksjene i Hafslund ASA,
og har igangsatt en prosess med sikte på salg av sine aksjer
i selskapet. Et slikt salg vil også innebære at
kjøper får tilbudsplikt på resten av
aksjene i Hafslund ASA. Oslo kommune legger opp til at et eventuelt
salg vil være avsluttet før sommeren. Hafslund
ASA har en betydelig offentlig eierandel og er et av de største
energiselskapene i Norge. Selskapets hovedvirksomhet er distribusjon
og salg av kraft, og dekker et område på om lag
550 000 nettkunder og er derfor viktig i den norske kraftforsyningen.
Hafslund ASA er størst på nett, noe som reduserer
de konkurransemessige innvendingene knyttet til et eventuelt oppkjøp.
I tillegg vet vi at det er utvist interesse for produksjonsdelen
fra flere hold.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget anmoder Regjeringen å tilføre
Statkraft 10 mrd. kroner i økt egenkapital, slik at selskapet
settes bedre i stand til å delta i omstruktureringene i
norsk og nordisk kraftforsyning.
2. Stortinget gir Regjeringen nødvendige fullmakter
til å vurdere direkte statlig oppkjøp av Oslo kommunes
aksjer i Hafslund ASA.
3. Stortinget anmoder Regjeringen å legge fram
for Stortinget en vurdering av hvordan statens eierskap kan organiseres
slik at det sikres flere norske eiermiljøer i kraftsektoren.
4. Stortinget anmoder Regjeringen å fremme forslag
om konkurransesituasjonen i det nordiske energimarkedet.
5. Stortinget anmoder Regjeringen å forlenge fristen
for Statkrafts plikt til å selge sine eierandeler i Hedmark
Energi, E-CO og Trondheim Energiverk, inntil saken om den nordiske
konkurransesituasjonen er behandlet av Stortinget.
26. mai 2003