Bigami er ulovlig i Norge, og kan ikke aksepteres. Allikevel er det avdekket at fenomenet forekommer. Viktige organisasjoner knyttet til integreringsarbeid, slik som Human Rights Service, bekrefter denne problemstillingen.

Det synes som om særlig to aspekter er knyttet til dette lovbruddet: Ekteparet blir skilt etter norsk lov, men den muslimske ekteskapskontrakten blir ikke opphevet. Dermed ansees de fremdeles som gift. Dette er et stort problem for kvinner som ønsker å komme ut av en vanskelig situasjon, og kanskje et problemfylt ekteskap.

Denne praksisen kan også åpne muligheter for trygdemisbruk, ved at den skilte kvinnen vil få utbetalt stønader som blant annet enslig forsørger. Økonomisk er således en norsk skilsmisse gunstig. I tillegg kan ektemannen, etter islamsk praksis i noen miljøer og land, inngå ekteskap med en ny kvinne. Et ekteskap som igjen kan utløse familiegjenforening i Norge.

Som regel vil det første ekteskapet som er oppløst, være inngått og offentlig registrert i opprinnelseslandet. En slik registrering medfører at det er mulig for norske myndigheter å kontrollere eventuell ulovlig praksis, dersom det kreves dokumentasjon på skilsmisse fra opprinnelseslandet.

Forslagsstillerne kan ikke ut fra de opplysninger vi sitter inne med, se at en forskrift som likestiller menn og kvinners rett til skilsmisse skulle bryte noen internasjonale konvensjoner Norge er forpliktet av, men anmoder Stortinget om å be Regjeringen sikre at konkret ordlyd ivaretar disse forpliktelsene. Forskriften må endres så raskt som overhodet mulig, og Stortinget anmodes om å be Regjeringen iverksette en hurtig prosedyre for å iverksette dette, og forutsetter at Regjeringen prioriterer dette.