Til Stortinget
Forskrift om endring av forskrift 29. juni 1990 nr. 492
om forenklet forelegg i vegtrafikksaker ble fastsatt ved kongelig
resolusjon av 7. januar 2005 uten reell forutgående
konsultering med verken storting eller budsjettpartner. Endringen
innebærer en kraftig økning i bøtesatsene
på om lag 30 pst. fra foregående år,
til tross for en prisvekst på ca. 1,2 pst. i samme periode.
Bøtesatsene ble sist endret med virkning fra 1. januar
2004. Endringen i forskriften ble vedtatt av Regjeringen.
Statens inntektspost for bøter ligger under Finansdepartementet
i St.prp. nr. 1 (2004-2005) under kap. 4634 Statens innkrevingssentral
post 81. Under postens spesifikasjonstekst heter det:
"Posten omfatter inntekter fra bøter (forenklede forelegg,
vanlige forelegg og bøter som er ilagt ved dom), inndragninger
og saksomkostninger. Økningen fra 2004 skyldes særlig økt
bøtenivå for trafikkforseelser og en forutsatt
større bruk av automatisk trafikkontroll."
Spesifiseringsteksten antyder overhodet ikke den dramatiske økningen
i bøtesatsene som har blitt vedtatt i etterkant, og dersom
dette var Regjeringens intensjon med en så vesentlig økning,
burde man redegjort for dette slik at Stortinget kunne komme med sin
vurdering.
Sett i lys av den bevilgningsøkning som er foretatt på justissektoren
virker den betydelige økningen i bøtesatsene klart
urimelig. Gjennom budsjettforliket mellom regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet høsten 2004 ble det bevilget ytterligere
295 mill. kroner til justissektoren, blant annet for å få et
mer synlig politi. Man skulle således forvente at statens
inntektsøkning i tilknytning til bøter burde komme
gjennom en volumøkning i utskrevne bøter, snarere
enn gjennom økte bøtesatser.
De nye satsene er utformet i samarbeid mellom Samferdselsdepartementet,
Justis- og politidepartementet og Politidirektoratet. Etter at vedtaket
ble truffet har det fremkommet sterke reaksjoner fra politi- og
lensmannsetaten og deres organisasjoner, bil- og bransjeorganisasjoner,
turist- og hotellnæringen.
Det er en allmenn oppfatning at de nye bøtesatsene er
et misbruk av bøteinstituttet. Regjeringen bør forstå -
og ta konsekvensen av - at det sender gale signaler til befolkningen å bruke
bøtesatsene til å sikre, samt øke statens
inntekter. Det å bruke forenklede forelegg i trafikkforseelser
for å øke statens fiskalinntekter er en bøteform
som ikke er historisk forankret i det norske samfunnet.
Det er viktig at bøtesatsene for trafikkforseelser står
i forhold til bøtesatsene på andre forseelser
som resulterer i bot. Det gjelder blant annet for ordensforstyrrelser,
narkotikaforbrytelser og vold. Det har uten tvil utviklet seg et
alvorlig misforhold mellom disse satsene.
Slik dette misforholdet har utviklet seg, særlig etter
den siste økningen av bøtesatsene, er det ikke
unaturlig at folk flest reagerer. Misforholdet er uten tvil med
på å undergrave forståelsen for og aksepten
av lovverket.
Med dagens kunstig høye bøtesatser er det en
stadig større del av befolkningen som oppfatter boten som
en blanding av straff og innkreving av ytterligere avgift fra bilistene.
Slik lovverket er utformet, er det utelukkende Regjeringen som
håndterer bøtesatsene. Forslagsstillerne mener
det er uheldig at Regjeringen har økt bøtesatsene
så kraftig uten at Stortinget verken er orientert eller
konsultert.
Forslagsstillerne ønsker å endre dette gjennom å foreslå:
At Regjeringen umiddelbart bes om å endre
bøtesatsene til 2004-nivå, kun justert for normal
prisstigning.
At Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
vurderer de norske bøtesatsene for trafikkforseelser opp
mot nivået i andre sammenlignbare europeiske land, inkludert
en vurdering av bøtesatsene for trafikkforseelser sammenlignet
med andre straffbare forhold.
At Stortinget på egnet måte orienteres
i forkant av at Regjeringen gjør store endringer i bøtesatsene.
Som nevnt har Regjeringens vedtak i statsråd avstedkommet
sterke reaksjoner. Flere medier har meldt om skarpe reaksjoner fra
et bredt spekter av interesseorganisasjoner og polititjenestemenn:
"Dette er galskap, sier tillitsvalgt Jørn Flatha i
Politiets Fellesforbund." "De reagerer spesielt på at satsene
er for høye i forhold til andre forseelser som resulterer
i bot." "Det gjelder blant annet for ordensforstyrrelser, narkotikaforbrytelser
og slåssing på grensen til legemsbeskadigelse."
"Han har fått mange tilbakemeldinger på de høye
bøtesatsene fra tjenestemenn i politidistriktet, og ifølge
Flatha er de så å si utelukkende negative." (Hamar
Dagblad 19. januar 2005)
Verdens Gang siterer 14. januar 2005 Transportøkonomisk
Institutt på at økte bøtesatser ikke
gjør bilistene mer lovlydige dersom sannsynligheten for å bli
tatt er liten.
I fagbladet Samferdsel, november 2004, skriver også dr.
polit. Rune Elvik følgende:
"Skal man bedre trafikantenes overholdelse av trafikkreglene,
er en ytterligere økning av gebyrer og forenklede forelegg
neppe veien å gå, med mindre man samtidig øker
politiets kontrollinnsats."
Det er svært bekymringsfullt at bøtesatsene
til alt overmål fra Regjeringens eller departementenes
side sannsynligvis ikke var befestet i ønsket om bedre
trafikksikkerhet. Dette understøttes av Aftenpostens reportasje
25. januar 2005, hvor følgende kan siteres:
"Sentrale kilder i regjeringsapparatet opplyser til Aftenposten
at det ikke var Samferdselsdepartementet som sto bak forslaget som
fører til kraftige økninger fra neste tirsdag.
Det lå med andre ord ikke spesielle hensyn til trafikksikkerheten
bak forslaget, som Finansdepartementet er drivkraften bak."
Følgende tabell viser klart at de norske bøtesatsene
ligger på et svært høyt nivå sammenlignet
med andre europeiske land. Det er også stor avstand mellom bøtesatsene
i Norge og direkte sammenlignbare land som Sverige og Danmark.
Et utvalg av europeiske bøtesatser
| 20 km/t over
fartsgrensen | Kjøring på rødt
lys | Ulovlig
forbikjøring |
Belgia | fra 980 kr | fra 1435 kr | fra 1435 kr |
Bosnia-Herz. | fra 120 kr | fra 1230 kr | fra 1230 kr |
Bulgaria | 160 kr | 245 kr | 330 kr |
Danmark | 570-1700 kr | fra 1150 kr | 1150 kr |
Estland | fra 40 kr | inntil 285 kr | inntil 290 kr |
Finland | fra 820 kr | fra 8 dagslønner | fra 5 dagslønner |
Frankrike | fra 740 kr | fra 740 kr | fra 740 kr |
Hellas | 280 kr | fra 1270 kr | inntil 2910 kr |
Storbritannia | fra 780 kr | fra 780 kr | fra 780 kr |
Irland | fra 655 kr | fra 655 kr | fra 655 kr |
Island | fra 820 kr | 1025 kr | fra 1025 kr |
Italia | fra 1150 kr | fra 1150 kr | fra 575 kr |
Kroatia | 120-575 kr | 575 kr | 245-575 kr |
Kypros | 285 kr | 700 kr | fra 205 kr |
| 20 km/t over
fartsgrensen | Kjøring på rødt
lys | Ulovlig
forbikjøring |
Latvia | fra 80 kr | fra 165 kr | fra 165 kr |
Litauen | fra 80 kr | fra 125 kr | fra 125 kr |
Luxemburg | 410-1190 kr | 1190 kr | 1190 kr |
Malta | fra 575 kr | fra 575 kr | fra 575 kr |
Makedonia | 285 kr (2003-tall)** | fra 535 kr** | fra 535 kr** |
Nederland | fra 570 kr | fra 780 kr | 780 kr |
Norge | fra 3600 kr * | 5299 kr* | 5200 kr* |
Østerrike | 160-450 kr | 575-1190 kr | 575-1190 kr |
Polen | fra 165 kr | 410 kr | fra 165 kr |
Portugal | fra 490 kr | fra 985 kr | fra 985 kr |
Romania | 120 kr** | 165-245** | fra 490 kr** |
Sverige | fra 900 kr | 1065 kr | 945 kr |
Sveits | fra 1100 kr | 1475 kr | fra 1230 kr |
Serbia-Mont. | fra 80 kr | fra 245 kr | fra 245 kr |
Slovakia | fra 205 kr | inntil 410 kr | 410 kr |
Slovenia | 165-490 kr | fra 1395 kr | 330 kr |
Spania | 740-2460 kr | 740-2460 kr | 740-2460 kr |
Tsjekkia | 125-490 kr | 490 kr | fra 125 kr |
Tyskland | inntil 285 kr | 410-1640 kr | 245-1025 kr |
Tyrkia | 285 kr** | 285 kr ** | 285 kr** |
Ungarn | inntil 985 kr | inntil 655 kr | inntil 655 kr |
*2005-tall
**2003-tall
Kilde: Allgemeine Deutsche Automobil-Club (ADAC)
På lik linje med andre varer og tjenester bør
også bøter og forenklede forelegg følge
prisstigningen generelt. Dette forutsetter at nivået er
tilpasset, og i utgangspunktet står i forhold til andre
forseelser som kvalifiserer til bøter.
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har konsumprisindeksen
for perioden 1990 til 2004/2005 økt med 36 pst.
Dette tilsvarer at en bot i 1990 på kr 1 000
ville vært på kr 1 360 i 2004/2005.
I tabellen under vises bøtesatsene i kroner for årene
1990 til 2005, samt den prosentvise veksten i bøtesatsene
fra 1990 til 2004/2005.
| Bøtesatser
i kr | Økning
i prosent |
Forseelse | 1990 | 1999 | 2004 | 2005 | 2004-2005 | 1990-2005 |
60 km/t eller
lavere | | | | | | |
- 5 km/t over | 400 | 500 | 500 | 600 | 20 pst. | 50 pst. |
- 10 km/t over | 700 | 1 000 | 1 200 | 1 600 | 33 pst. | 128 pst. |
- 15 km/t over | 1 000 | 1 500 | 2 200 | 2 900 | 32 pst. | 190 pst. |
- 20 km/t over | 1 500 | 2 000 | 3 200 | 4 200 | 31 pst. | 180 pst. |
- 25 km/t over | 2 000 | 3 000 | 5 000 | 6 500 | 30 pst. | 225 pst. |
70 km/t | | | | | | |
- 5 km/t over | 300 | 500 | 500 | 600 | 20 pst. | 100 pst. |
- 10 km/t over | 500 | 1 000 | 1 200 | 1 600 | 33 pst. | 220 pst. |
- 15 km/t over | 800 | 1 500 | 2 000 | 2 600 | 30 pst. | 225 pst. |
- 20 km/t over | 1 100 | 2 000 | 2 800 | 3 600 | 29 pst. | 227 pst. |
- 25 km/t over | 1 500 | 2 500 | 3 800 | 4 900 | 29 pst. | 226 pst. |
| Bøtesatser
i kr | Økning
i prosent |
Forseelse | 1990 | 1999 | 2004 | 2005 | 2004-2005 | 1990-2005 |
- 30 km/t over | 2 000 | 3 000 | 5 000 | 6 500 | 30 pst. | 225 pst. |
- 35 km/t over | 3 000 | 4 000 | 6 000 | 7 800 | 30 pst. | 160 pst. |
Rødt lys | 2 000 | 3 000 | 4 000 | 5 200 | 30 pst. | 160 pst. |
I kollektivfelt/mot
enveiskjøring | 1 500 | 2 500 | 3 200 | 4 200 | 31 pst. | 180 pst. |
På fortau/gang
og sykkelvei | 1 000 | 1 500 | 2 500 | 3 200 | 28 pst. | 220 pst. |
Ulovlig forbikjøring
og brudd på vikeplikt | 2 000 | 3 000 | 4 000 | 5 200 | 30 pst. | 160 pst. |
Trimmet motor-sykkel/moped | 1 000 | 1 500 | 3 200 | 4 200 | 31 pst. | 320 pst. |
Det er nærliggende å stille spørsmål
om hvilke kriterier og hvilken argumentasjon Regjeringen og Finansdepartementet
har brukt i forbindelse med den ualminnelige kraftige oppjusteringen
av bøtesatsene i løpet av de siste årene.
En økning som ligger hele 5 til 10 ganger høyere
enn den generelle prisveksten oppfattes som åger, og et
initiativ til korreksjon bør derfor iverksettes.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber Regjeringen sette bøtesatsene for trafikkforseelser
til 2004-nivå, kun justert for normal prisstigning.
II
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
legge frem en vurdering av de norske bøtesatsene på trafikkforseelser
sett i sammenheng med nivået på tilsvarende bøter
i sammenlignbare land, samt en vurdering av bøtesatsene
for trafikkforseelser sammenlignet med andre straffbare forhold.
III
Stortinget ber Regjeringen informere Stortinget på egnet
måte i forkant av vesentlige endringer i bøtesatsene
for trafikkforseelser.
Oslo, 1. februar 2005