Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

6.1 Hovedtrekk

Både hensynet til at aktører skal forhindres i å benytte seg av ulovlige rabatter og behovet for å sikre at enkelte av disse aktører, dvs. de som har markedsmakt også i kraft av sin posisjon som markedsregulator i det landbrukspolitiske styringssystemet, ikke kan påføre sine konkurrenter en utilstrekkelig margin mellom råvarepris og pris til kundene, tilsier at avtaleforholdene i dagligvarehandelen må kontrolleres. Publisitet rundt avtalene vil også hindre anklager om korrupsjon. For å få tilstrekkelig informasjon må alle de viktigste aktørene pålegges rapporteringsplikt. Dette gjelder både de viktigste leverandørene og de viktigste kjedene.

Dette kan bare gjøres dersom alle opplysningene rundt disse avtaler gjøres kjent, dels gjennom offentlig tilgjengelig informasjon, og dels som informasjon forbeholdt konkurransemyndighetene. I forslaget brukes uttrykket "viktige aktører" slik at rapporteringsplikten ikke skal være avhengig av at vilkåret om "dominerende stilling" i konkurranseloven § 11 er oppfylt. Dette fordi hvilke foretak som er dominerende kan være en komplisert analyse, samt at det etter forslagsstillernes syn er behov for at rapporteringsplikten gjøres mer generell. Det forutsettes således at Konkurransetilsynet avgjør hvilke foretak som skal anses som "viktige" i lovens forstand.

Lovforslaget innebærer at Konkurransetilsynet skal pålegge viktige aktører:

  • å opplyse om alle rabatter, tilskudd, overføringer og lignende som disse aktørene yter eller mottar,

  • å allokere alle rabatter, tilskudd, overføringer og lignende til det produkt de gjelder,

  • å opplyse om alle representasjonskostnader som ytes eller mottas, og

  • å opplyse om hvilke produktspesifikke kostnader som relaterer seg til hvert produkt.

Forslagsstillerne mener at disse opplysningene må gis til Konkurransetilsynet årlig, for eksempel innen 31. januar, som vil være et tidspunkt kort tid etter at de årlige kjedeavtaler i dagligvaresektoren normalt er inngått.

Videre bør Konkurransetilsynet vurdere om det kan være hensiktsmessig å kreve at aktørene i dagligvaresektoren utarbeider prislister, oppslag eller annen underretning om visse priser og forretningsvilkår vedrørende for eksempel pris på hylleplassering, jf. konkurranseloven § 23. Det vises til andre bransjer hvor offentlige prislister gjøres tilgjengelig på forretningsstedet.

Forslagsstillerne ser videre behovet for at Konkurransetilsynet gis anledning til å offentliggjøre visse deler av den informasjon som rapporteres. Forslagsstillerne har for eksempel merket seg at det i dagligvarebransjen er enkelte leverandører som har status som såkalte kategorikapteiner. Dette innebærer at disse aktører innenfor sitt vareområde har en særskilt funksjon i forhold til vareutvalg og plassering av dette vareutvalget i hyllene. Etter forslagsstillernes syn vil det være av allmenn interesse for eksempel å kjenne til hvilke aktører som har en slik funksjon i dagligvarekjedene, og hva funksjonen faktisk innebærer. Forslagsstillerne ser heller ikke bort fra at innholdet og praktiseringen av en slik rolle i visse tilfeller vil kunne være konkurransehemmende.

Konkurransetilsynet gis videre kompetanse til å gi nærmere forskrift om innholdet i aktørenes rapporteringsplikt, Konkurransetilsynets kontroll og eventuell offentliggjøring av rapporteringspliktig informasjon.