Straffeloven § 62 omhandler straffeutmålingen ved felles pådømmelse av flere forbrytelser. I disse tilfellene skal det anvendes en felles frihetsberøvelse som ikke skal overstige maksimalstraffen for det alvorligste lovbruddet med en fastsatt prosentsats. En slik praksis innebærer i realiteten straffefritak for flere av de lovbruddene som er dokumentert, og som en tiltalt blir dømt for å ha utført. For ofrene som oppdager at innbruddet i deres hus eller hytte i praksis ikke fører til noen straffereaksjoner, vil en slik praksis føles fullstendig urimelig. Det er naturlig at en kriminell dømmes for samtlige av de straffbare handlingene han har utført, og at straffeutmålingen ikke blir annerledes om han dømmes i én eller i flere rettssaker. Det foreslås derfor at Stortinget anmoder Regjeringen om å fremme nødvendige lovendringer, slik at en forbryter som på samme tid straffes for flere forbrytelser, idømmes straff for hvert enkelt av lovbruddene, slik at disse blir summert når den samlede straffeutmålingen idømmes.

I tråd med foranstående prinsipp bør eksempelvis et drap på en gravid mor med foster som er eldre enn den tillatte grensen for abort, dømmes for dobbeltdrap med en strafferamme på 42 års fengsel dersom drapet er planlagt. For at det ikke skal være noen tvil om at drap på en kvinne med et slikt foster må regnes som drap også på fosteret, fremmes det eget forslag om dette.

Relativt få personer står bak en stor del av kriminaliteten i Norge. Dersom disse personene tas ut av den kriminelle sirkulasjonen, vil antall kriminelle handlinger reduseres betraktelig. I delstaten California i USA ble det for flere år siden innført et system der en kriminell som blir domfelt for tredje gang for en kriminell handling over en bestemt alvorlighetsgrad, automatisk blir idømt livsvarig fengselsstraff. Det nye straffesystemet i California ble en formidabel suksess. På tre år ble kriminaliteten redusert med 30,8 pst. Voldskriminaliteten ble redusert med 26,9 pst. Det er derfor fornuftig å tenke i samme retning også i Norge. Med utgangspunkt i norske forhold bør det innføres en ordning som bygger på de samme prinsippene som systemet i California, men hvor det er sammenheng mellom de kriminelle handlingene som blir begått og den straffen som idømmes. Det foreslås derfor et system der straffen ved andregangs domfellelse automatisk dobles, tredobles ved tredjegangs domfellelse osv.