Bilistene i Norge betaler i dag årlig rundt 42 mrd. kroner i avgifter på kjøp, eie og bruk av bil. Ca. en fjerdedel tilbakeføres til tiltak for bedre veger. Det betyr at norske bilister er blant statens viktigste melkekyr. Det meste av avgiftspengene brukes til formål som ikke direkte kommer norske bilister til gode. Til tross for det enorme samlede omfanget av inntektene fra ordinære bilavgifter som registreringsavgift, årsavgift, bensinavgift og importavgift, og merverdiavgift på toppen, dukker det opp stadig flere lokale bompengeprosjekter. I Nasjonal transportplan legges det til grunn et bompengebidrag på 16,8 mrd. kroner i perioden 2002-2011, gjennomsnittlig rundt 1,7 mrd. kroner pr. år. I tillegg betaler bilistene og deres passasjerer ca. 1,6 mrd. kroner pr. år når de reiser med riksvegferger, til tross for at disse fergene må regnes som en del av riksvegene. Vegloven uttrykker at veger er et offentlig ansvar, også finansielt. Samme lov uttrykker at bompenger bare skal brukes "i særlege høve".

Bompengeprosjekter betyr i praksis en urimelig ekstrabeskatning av bilistene. De gir dessuten en urimelig fordeling av kostnadene og rammer sosialt skjevt. Bompenger i byer fører dessuten til ufornuftige kjøremønster og sosial eksklusjon, som stort sett rammer barn, enslige og eldre.