Innledning

Slik situasjonen er i dag, er det knappe rammer som står til disposisjon for sentrale strøk når det gjelder støtte til prosjekter gjennom Innovasjon Norge. Best mulighet for støtte har bedrifter som befinner seg innenfor det distriktspolitiske virkeområdet slik dette er definert. Når mange av Innovasjon Norges virkemidler er distriktsrettede, så hemmer dette næringsutvikling og videreutvikling av prosjekter i sentrale strøk. Forslagsstillerne mener det er behov for en aktiv næringspolitikk der virkemidlene gjennom Innovasjon Norge i større grad gjøres landsdekkende slik at det er prosjektets innhold som er vurderingstemaet for støtteberettigelse og ikke hvor i landet prosjektet er plassert.

Bakgrunn

Det er i dag langt enklere å oppnå støtte fra Innovasjon Norge til utvikling av næringsprosjekter i distriktene enn i sentrale strøk. Dette rammer virksomheter med gode ideer som trenger finansiell støtte til videreutvikling i sentrale strøk. Begrunnelsen for denne holdning er at det her skal være enklere å skaffe ordinær finansiering. Erfaring tilsier at det uansett ikke alltid er enkelt å skaffe risikovillig kapital i Norge. Dagens innretning på støtteordningene i Innovasjon Norge hemmer næringsutviklingen totalt sett.

Det er en rekke føringer for Innovasjon Norges virksomhet som er lagt av fire forskjellige departementer som alle er med på å finansiere Innovasjon Norges virksomhet.

Det er en rekke typer av finansiering som kan være aktuelle for å stimulere til næringsutvikling som:

• Tilskudd: Benyttes til prosjekter med særlig høy risiko og tilsvarende forventet avkastning.

• Lån: Benyttes i prosjekter med lavere risiko, oftest i samfinansiering med banker.

• Garantier: Et hensiktsmessig virkemiddel for å utløse privat lånefinansiering.

• Egenkapital: Benyttes gjerne i såkorn- og venturefasen.

• Skatteincentiver: Utløser en ønsket aktivitet, f.eks. FoU.

Prosjektets lønnsomhet, potensial og risiko skal danne utgangspunkt for Innovasjon Norges utmåling av tilskudd for en bedriftssatsing. Det er små og mellomstore bedrifter i sin spedeste fase som kan få støtte, ikke levebrødsbedrifter. Det er vanskelig å definere entydige og objektive kriterier for fastsettelsen av tilskuddsmedvirkning.

Situasjonsbeskrivelse

Regjeringens næringsnøytrale linje gjør Innovasjon Norges arbeid komplisert siden deres formål er aktive og målrettede tiltak mot enkeltbedrifter.

Når det gjelder muligheter for bedrifter i sentrale strøk er det de landsdekkende virkemidlene som kan benyttes her, og midlene er små i forhold til idérikdommen, noe som gjør det vanskelig å oppnå nødvendig målrettet hjelp. For bedrifter i distriktene har man en rekke virkemidler, men mangler aktuelle bedrifter og ideer.

Innovasjon Norge har påpekt at balansen mellom distriktsrettede og landsdekkende virkemidler nå har blitt for skjev, noe som går på bekostning av bedrifter og muligheter for næringsutvikling i sentrale strøk. Det påpekes at gode resultater fortrinnsvis kan oppnås med mer midler til prosjekter i områder som ikke ligger innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Konklusjon

Forslagsstillerne mener at virkemidlene som er tilgjengelige gjennom Innovasjon Norge i for stor grad styres av distriktspolitiske hensyn, som næringspolitisk gir et lite effektivt virkemiddelapparat. Med dagens innretning er det mange bedrifter og ideer som ikke får den nødvendige bistand og starthjelp fordi man har tilhold i sentrale strøk av landet og av denne grunn ikke kvalifiserer for en rekke av Innovasjon Norges virkemidler. Forslagsstillerne er av den oppfatning at flere av virkemidlene bør gjøres landsdekkende, slik at nye bedrifter uavhengig av geografisk plassering omfattes av Innovasjon Norges virkeområde. Forslagsstillerne mener at en slik endring av innretningen på Innovasjon Norges virkemidler er i tråd med en mer målrettet og aktiv næringspolitikk.

Forslag

Forslagsstillerne fremmer på denne bakgrunn følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen endre innretningen på Innovasjon Norges virkemidler slik at de i større grad gjøres landsdekkende.