Bakgrunn

Fond for Nordvest-Russland, Øst-Europa og Innovasjon

(IN RØED Innovasjon Norge, Russland og Øst-Europadivisjonen)

IN RØED ble etablert i 1997. Formålet med fondene var å styrke samarbeidet mellom bedrifter i området. Fondene for Nordvest-Russland omfatter fylkene Murmansk, Arkangelsk, området Nenets og republikken Karelen. Fondene prioriterer prosjekter som skal gi næringsvirksomhet i Sør-Varanger kommune. Denne prioriteringen ble foretatt med bakgrunn i omstillingsarbeidet i Sør-Varanger og stedets dreining mot nye markeder i Nordvest-Russland. Prioriteringen er også sammenfallende med opprettelsen av Murmansk-korridoren, og arbeidet for å gjøre Sør-Varanger til et brohode i den norske satsingen mot Nordvest-Russland. IN RØED består av følgende fond: Investeringsfondet for Nordvest-Russland, tilskuddsfondet for Nordvest-Russland og investeringsfondet for Øst-Europa.

Status investeringsfondet for Nordvest-Russland

Investeringsfondet for Nordvest-Russland ble bevilget med 150 mill. kroner. Fondet drives på forretningsmessig bakgrunn, og kan knyttes til egenkapitalinnskudd i næringsvirksomhet i disse regionene. Det forutsettes like stor deltagelse fra norsk næringslivs side. Fondets andel i prosjektet skal ikke overstige 35 pst. og ikke i noe tilfelle overstige 49 pst.

Investeringsfondet for Nordvest-Russland har som formål å gå inn som langsiktig og profesjonell investor. Når tiden er moden, ønsker investeringsfondet for Nordvest-Russland å selge seg ut.

Opprinnelig lå det krav om at Næringsdepartementet skulle ha en årlig avkastning av fondet fra 2006, tilsvarende statsrente, ca. 7 pst. Dette innebærer en årlig avkastning i størrelse ca. 10 mill. kroner. Avkastningskravet ble redusert våren 2001, slik at Næringsdepartementet nå skal ha en avkastning av fondets resultat. Videre forutsettes det at investeringsfondet for Nordvest-Russland er selvfinansiert. Dette innebærer at fondet skal gi avkastning som dekker følgende: Drift, tap og avkastning til Næringsdepartementet. Investeringsfondet for Nordvest-Russland har via dette fondet så langt foretatt investeringer i en håndfull virksomheter. Investeringsfondet for Nordvest-Russlands avkastninger og lave investeringsvirksomhet gjør at fondets saldo i dag er betydelig høyere enn grunnkapitalen på 150 mill. kroner (ca. 180 mill. kroner). Fondet er bevilget av Næringsdepartementet.

Tilskuddsfondet for Nordvest-Russland

Tilskuddsfondet fikk en engangsbevilgning på 30 mill. kroner. Formålet med fondet var å styrke samarbeidet mellom norske og russiske bedrifter. Fondet kan gi tilskudd til utredninger rettet mot kommersielle prosjekter, samt prosjektplanlegging og tilrettelegging (mykere midler).

Fondet har gitt tilskudd til ulike prosjekt, slik at det i dag er 8,8 mill. kroner tilgjengelig.

Investeringsfondet for Øst-Europa

Av rammen for investeringsfondet for Øst-Europa på 120 mill. kroner utgjorde den aktive delen av investeringsporteføljen 63,6 mill. kroner. I 16 aktive investeringer pr. 30. juni 2005 (ubrukt/tilgjengelig ca. 54 mill. kroner).

Etter at de østeuropeiske land (Baltikum) ble medlem av EU, vedtok Stortinget (2002) at det geografiske dekningsområdet for investeringsfondet er Samveldet av uavhengige stater (SUS): Albania, Bosnia, Bulgaria, Kroatia, Makedonia, Romania, Serbia og Montenegro.

Som følge av geografisk virkeområde har søknadsmengden naturlig nok falt betydelig.

Forslagsstillerne mener det er tankevekkende at investeringsfondet for Nordvest-Russland etter nær 8 års drift kun har foretatt en håndfull investeringer, og at fondet i dag er større enn ved etableringen av fondet. Konsekvensen av at investeringsfondet for Nordvest-Russland ikke når målsettingene, kan medføre at politiske miljø og myndighetene kan oppfatte det som om det ikke er behov for øremerkede midler mot Nordvest-Russland.

Arktis og Barentshavet er etter forslagsstillernes mening et meget viktig satsingsområde for Norge i fremtiden.

Det er derfor, etter forslagsstillernes mening, nå riktig å stille spørsmål om det er riktig at forvaltningen av fondet skjer i Oslo, og ikke i Kirkenes. Murmansk og Kirkenes-regionen er i dag sentrum for et stort internasjonalt fokus på energiressurser.

Regionen har gjennom år opparbeidet stor kompetanse overfor Nordvest-Russland på utveksling og samarbeid innen næringsliv og forståelse av de spesielle utfordringer som Norge står overfor. Nordområdene antas å ha 1/4 av jordas uutnyttede olje- og gassressurser.

Det russiske gassfeltet Stockmann skal være i produksjon i 2011, og Gazprom, som er lisenshaver til feltet, har meddelt at Statoil og Norsk Hydro er shortlistet som deltagere i utviklingen av feltet. Begge disse norske selskapene har iverksatt prosesser som trekker leverandørindustrien fra hele landet til olje- og gassprosjekter i Finnmark og Nordvest-Russland. Man har leverandørutviklingsprosjekt pågående, med muligheter og utfordringer for norske/nord-norske bedrifter som vil kunne utvikle arbeidsplasser og fremtidige inntekter i regionen.

Innovasjon og investeringer er nå kanskje viktigere enn noen gang før overfor et relativt kapitalfattig næringsliv.

Med bakgrunn i manglende bruk av fondet er det etter forslagsstillernes syn riktig å flytte forvaltningen av fondet til Kirkenes for å gjøre fondet mer tilgjengelig for investorer i regionen.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

I

Stortinget ber Regjeringen legge forvaltningen av investeringsfondet for Nordvest-Russland til Kirkenes.

II

Stortinget ber Regjeringen fordele 75 pst. av investeringsfondet for Øst-Europa til investeringsfondet og tilskuddsfondet for Nordvest-Russland, slik at investeringsfondet blir på ca. 180-185 mill. kroner og tilskuddsfondet på ca. 45-50 mill. kroner.