I 1989 ble det innført 52 midlertidige sikringssoner for laksefisk (MSL) som skulle gjelde i 5 år. Etter en evaluering i 1996 ble det anbefalt å utvide med ytterligere sikringssoner. Stortinget vedtok ved behandlingen av St.prp. nr. 79 (2001-20002), jf. Innst. S. nr. 134 (2002-2003), å avvikle de midlertidige sikringssonene, men vedtok samtidig å fortsatt båndlegge de samme områdene ved å be regjeringen avstå fra å tildele nye konsesjoner for matfiskoppdrett av anadrome arter i disse områdene før Stortinget hadde ferdigbehandlet forslag til supplering og ferdigstillelse av ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, forutsatt at ferdigstillelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder kunne gjennomføres i 2004/2005.

De bedriftene som ligger i områdene som fortsatt er båndlagt, trenger en avklaring for å kunne utvikle seg videre, og disse områdene kan være aktuelle for ny havbruksaktivitet. Flere av områdene er dessuten ikke lenger aktuelle som laksefjorder i en ny runde med nasjonale laksevassdrag og fjorder, enten fordi de ligger utenfor allerede vedtatte laksefjorder eller fordi områdene ikke er på Direktoratet for naturforvaltnings liste over aktuelle nye laksefjorder.

Bedriftene har drevet næringsvirksomhet i 16 år under regimet med midlertidige sikringssoner, 11 år lenger enn forutsatt da de ble opprettet, og også utover det tidspunkt Stortinget forutsatte i sitt vedtak i Innst. S. nr. 134 (2002-2003) at deres status skulle bli avklart. Det vil dessuten være opp til konsesjonsmyndighetene til enhver tid å avgjøre i hvilke områder det skal gis konsesjon til ny oppdrettsvirksomhet.

Vi mener derfor at de tidligere midlertidige sikringssonene som ikke er vedtatt som laksefjord, nå bør frigis for mulig tildeling av konsesjoner til nye oppdrettsanlegg, og for at virksomhetene kan få optimalisert sin virksomhet med for eksempel bedre utnyttelse av lokaliteter ved drift av flere konsesjoner på samme lokalitet.