Forslag fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen, Arne Sortevik, Robert Eriksson, Harald T. Nesvik og Åge Starheim om å finansiere tilbygg ved Hopen videregående skole i Revidert nasjonalbudsjett

Innhold

Til Stortinget

Bakgrunn

Hopen videregående skole er tilpasset elever med særskilte behov. Skolen er spesielt fokusert på, og tilrettelagt for å hjelpe rusmiddelmisbrukere ut av misbruk og inn i utdanning og et godt produktivt liv. Skolen tilbyr i dag grunnkurs i hotell- og næringsmiddelfag, trearbeidsfag og i byggfag. Skolen tilbyr også videregående kurs 1 i kokkefag, snekkerfag og tømrerfag, samt allmennfaglig utdanning. Det er 46 elevplasser ved skolen.

Skolen ligger sammen med Hopen evangeliesenter, som fungerer som internat for skolen. Evangeliesenteret eier og driver skolen. Målet er å samhandle for å gi elever med rusproblemer et helhetlig godt alternativ til livet med rus, gjennom faglig og sosial oppfølging hele døgnet. Skolen har flere ganger tatt initiativ til en statlig finansiert utbygging, slik at skolen kan tilby elevene utdanning helt frem til fagbrev.

Elever som har vært på Evangeliesenteret for å bli rusfrie, og derigjennom får utdanningstilbud fra Hopen videregående skole, har erfaringsmessig lett for å ende tilbake i rus etter at de forlater Hopen videregående skole for å fullføre sin utdanning på andre skoler. Derfor har skolen påtatt seg å gi tilbud til elevene som ender i fagbrev fra Hopen videregående skole, uten at de må bytte skole underveis i utdanningsløpet. Dette fremstår også som svært viktig for de berørte elevene, fordi Hopen videregående skole og Hopen evangeliesenter utgjør disse elevenes sosiale nettverk.

For å oppfylle denne viktige oppgaven har skolen behov for å bygge ut undervisningsrom og spesialrom i tråd med offentlige forventninger til utdanningslokaler. Skolen har i dag etablert midlertidige ordninger for ivaretakelse av de mest prekære behovene ved skolen, i påvente av en endelig løsning i forhold til statlige myndigheter.

Hopen videregående skole er opprinnelig godkjent etter den gamle privatskoleloven som skole for funksjonshemmede. Slike skoler, godkjent etter den tidligere privatskoleloven, fikk dekket sine driftskostnader og kunne søke om statlig tilskudd til investeringer, hvilket Hopen videregående skole gjorde, og fikk innfridd i starten av 1990-tallet. I Budsjett-innst. S. nr. 12 (1991-1992), fremkommer det at en enstemmig komité foreslår å bevilge 1 mill. kroner til den første utbyggingen ved Hopen videregående skole over statsbudsjettet. Det ble gitt ytterligere beløp over statsbudsjettet i andre år.

Etter den nye friskoleloven godkjennes friskoler for funksjonshemmede etter loven § 6-6. Denne gir kun rett til driftstilskudd. Det er ingen bestemmelse i gjeldende friskolelov som særbehandler denne typen, skoler hva gjelder investeringstilskudd. Etter forslagsstillernes oppfatning gir friskoleloven på dette punkt kun uttrykk for en minste rettighet for godkjente skoler, og at Stortinget for øvrig står fritt til å gjøre vilkårene bedre for enkelte aktører etter søknad gjennom bevilgninger på statsbudsjettet. Det er i dag ytterligere 9 godkjente friskoler for funksjonshemmede med ulike funksjonshemminger.

Hopen videregående skole gjør en viktig samfunnsoppgave, og er et viktig bidrag i rusomsorgen. Etter forslagsstillernes mening er det fornuftig bruk av offentlige midler å bidra til at private aktører kan gjennomføre et fullstendig rehabiliteringsopplegg for rusmisbrukere, som inkluderer muligheten til å ta fullverdig utdannelse.

Forslagsstillerne er av den oppfatning at det er en viktig statlig oppgave å bidra til å gi rusmisbrukere et reelt alternativ, og en reell mulighet til å komme seg ut av en tilværelse med rusmisbruk og kriminalitet. For mange er den eneste veien til et nytt liv uten rus via et helhetlig rehabiliteringsopplegg for kropp og sjel, samt muligheten til å se for seg en verdig og produktiv tilværelse på sikt.

Rehabilitering av rusmisbrukere er en tidkrevende prosess, og forslagsstillerne ser store fordeler ved at slike rehabiliteringsopplegg kan sees i sammenheng med muligheten for å skaffe seg en skikkelig utdanning.

Det er vanskelig å anslå hvilke beløp som arbeidet ved Hopen videregående skole sparer samfunnet for totalt sett. Det er imidlertid klart at rusmiddelmisbrukere ofte mottar sosiale stønader, samtidig som det begås alvorlig kriminalitet for å finansiere misbruket. Et forsiktig anslag på mottak av sosialhjelp eller trygd er 10 000 kroner pr. måned, hvilket i løpet av 40 år vil utgjøre 4,8 mill. kroner for en person. I tillegg kommer kriminell virksomhet, belastning på de kommunale tjenester mv. For samfunnet vil det ha dobbel effekt dersom rusmiddelmisbrukere rehabiliteres og blir rusfrie, samtidig som de får en utdannelse som de kan bruke for å skaffe seg produktivt arbeid. På den måten vil en oppnå at sosiale støtteordninger blir mindre belastet, kriminaliteten går ned, og skatteinntekten øker.

Forslagsstillerne ser at tilbudet ved Hopen videregående skole er et bidrag for å oppnå offentlige mål i rusomsorgen, i kombinasjon med offentlige mål om å gi vanskeligstilte personer mulighet til videregående opplæring. Samtidig kan det virke som om skolen har falt mellom flere stoler i en årrekke, gjennom en for lite profesjonell søkeprosess og oppfølging. Det vil, etter forslagsstillernes mening, være lite heldig om mangler ved søkeprosessen skal resultere i at samfunnet ikke oppfyller sitt ansvar for å legge forholdene til rette for at rusmiddelmisbrukere skal komme best mulig tilbake til en ny rusfri hverdag.

Det er på foranstående bakgrunn forslagsstillerne mener staten bør gi rom for å bidra i finansieringen av det som har vært en helt nødvendig utbygging ved skolen. Siden problemstillingen er av en slik karakter, ønsker forslagsstillerne at Stortinget anmoder Regjeringen om å fremme forslagene om finansieringen i Revidert nasjonalbudsjett.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om statlig finansiering av utbygging ved Hopen videregående skole etter søknad, begrenset oppad til 3,6 mill. kroner, i Revidert nasjonalbudsjett for 2006.

16. mars 2006