Til Stortinget
Fri ferdsel i utmark er en gammel lovfestet rett i Norge. En
slik ferdselsrett gjelder imidlertid ikke for motorferdsel. Lov
10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag
ga en større grad av kommunal bestemmelse over kjøring
i utmark, men dette ble igjen begrenset i 1988 da Stortinget innførte
en felles nasjonal forskrift som avløste de kommunale forskriftene
for motorkjøretøyer. Denne endringen overlot i
realiteten forvaltningen av motorisert ferdsel i utmark til embetsverket
hos fylkesmannens miljøavdeling.
Formålet med sistnevnte endring var å gi færre dispensasjoner
til nyttekjøring, som også begrenser behovet/ønsket
for å eie egen snøscooter. Dermed medførte
det at man naturlig nok fikk en mer konsekvent, men samtidig også en
langt mer "firkantet" håndhevelse av lovverket. Lokale
variasjoner og tilpasninger får i liten grad spille inn
i utøvelsen av motorisert ferdsel. Endringen har medført
at verdiskaping og rekreasjon rundt motorisert ferdsel ikke er særlig
ivaretatt, og fremstår som ensidig tuftet på naturverninteressenes
fokus på ro og stillhet. Dette har bidratt til å skape
en betydelig konflikt mellom ulike interesser. Umyndiggjøringen
av lokale myndigheter, kombinert med kompromissløs håndhevelse
av regelverket fra fylkesmannens miljøavdeling, bidrar til å bryte
ned respekten for loven. Dette må Stortinget gjøre
noe med.
Forslagsstillerne vil understreke at man erkjenner behovet for
lovregulering av motorferdsel i utmark og vassdrag, og at det ikke
er i noens interesse å ha en "lovløs" situasjon
rundt motorisert ferdsel i utmark. En stadig økende utbredelse
av terrenggående motorkjøretøyer i privat
eie fordrer et lovverk som avgrenser og begrenser bruken av disse
i sårbare områder. Spesielt gjelder dette bruk
av barmarkskjøretøyer generelt, og firehjulinger
spesielt. Disse kjøretøyene kan etterlate sår
i naturen som ofte tar mange år før de leges.
Forslagsstillerne mener slike barmarkskjøretøyer
også i fremtiden bare bør kunne benyttes når det
er tvingende nødvendig, og der naturens evne til restituering
er størst.
Beltedrevne kjøretøyer som snøscooter
og beltevogn skader imidlertid ikke faunaen så lenge de
blir brukt på snødekket mark. Likevel er det også sterke restriksjoner
på disse kjøretøyer, og man opplever ofte
et betydelig konfliktnivå mellom lokalbefolkningens interesser
på den ene siden og den statlige forvaltningen på den
andre siden. Den følelsesmessige intensitet i disse konfliktene
stiller store krav til saksbehandlingen hos avgjørende
myndigheter. Mange reagerer på det de opplever som kompromissløs håndhevelse
av regelverket fra fylkesmannens miljøavdeling, hvor man
i liten grad ønsker eller kan praktisere noe lokalt skjønn
i det hele tatt. Landet vårt har store avstander, spredt
bosetting, og et næringsgrunnlag sterkt knyttet til primærnæringene,
turisme, jakt og fiske. Dette tilsier at man burde ha en langt mer
fleksibel holdning til snøscooterbruk i mange deler av
landet.
I en anerkjennelse av de mange lokale variasjoner inviterte Miljøverndepartementet
i 2000 åtte kommuner (Sirdal, Vinje, Stor-Elvdal, Lom,
Røros, Hattfjelldal, Fauske og Kautokeino), til å være
med på et 3-årig forsøk for å prøve
ut nye måter å praktisere motorferdselloven på.
I ettertid er forsøksperioden utvidet med to år.
Forsøksordningen er grundig evaluert i de tre rapportene
90, 91 og 99 fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2005.
I tillegg har Hattfjelldal kommune laget en egen evalueringsrapport:
"Forsøk med ny forvaltningsordning for motorferdsel i utmark."
Rapportene fra NINA kan vise til en rekke positive effekter av
prøveprosjekter. I mange av kommunene har det blitt mindre
ulovlig kjøring, mer taxi- og turistkjøring, mindre
kjøring i de mest sårbare områdene, bedre
kommunal planlegging, og sterkere indrejustis i scootermiljøene.
De kommunene som har vært med i prosjektet, har hatt anledning
til å etablere turistløyper og rekreasjonsløyper
som har latt både tilreisende og lokalbefolkningen komme
seg ut i marka. Ikke alle deltakerkommunene har etablert slike løyper,
for eksempel har Sirdal ikke etablert slik rekreasjonsløype.
Fauske kommune er en av kommunene som har etablert løype,
den ligger i Sulitjelma. Ordningen med rekreasjonsløyper
har gjort at eldre og funksjonshemmede har kunnet komme seg ut i
naturen også på vinterstid. Likeens har det ført
til at reiselivsbedriftene i kommunene har kunnet tilby sine gjester
naturopplevelser på snøscooter, slik alle svenske
reiselivsbedrifter har mulighet til. Stor-Elvdal har etablert en
rekreasjonsløype, men den er bare for medlemmer av den
lokale scooterklubben. Disse tre tilnærmingene til rekreasjonsløyper
viser at det er gjort lokale tilpasninger til beste for det lokale
miljøet, fritidstilbudet og næringslivet. Alle
kommunene har til felles at det er bare marginale deler av kommunene
som har blitt regulert med mulighet for snøscootertrafikk,
i medhold av regelverket for prøveprosjektet og det lokale
planverket.
Evalueringen fra Hattfjelldal peker på at det er primært
voksne mennesker (snittalder på 42 år), som har
benyttet seg av dette tilbudet. Ungdommen som er interessert i motoriserte
hobbyer, kjører i stor grad på bane i rekreasjonsøyemed.
Videre har forsøket vært "et av de mest positive
initiativ som har skjedd de senere år for innbyggernes
trivsel."
I evalueringsrapporten fra Hattfjelldal vises det til at Den
norske kirke i Hattfjelldal støtter prosjektet. I et brev
til rapporten kommer det frem at: " For Hattfjelldal menighet har
det vært en stor glede de to siste årene å kunne
samarbeide med Hattfjelldal snøscooterklubb om "Scootergudstjeneste"
i påsken." Og at: "regulert bruk av snøscooter
ser vi i kirken på som et positivt tiltak, og det kan bli
enda et hjelpemiddel til å føre folk nærmere
hverandre." Evalueringen fra Hattfjelldal konkluderer med at:
"Resultatene av evalueringen av forsøket viser at Hattfjelldal
kommune har klart å oppfylle intensjonene gjennom lokal
forvaltning av motorferdsel loven. Med å begrense omfanget
av motorisert ferdsel… En forventer derfor at erfaringene
fra forsøket legges vekt på og resulterer i en
ny motorferdsellov som bygger på lokal forvaltning og har
ramme som åpner for kjøring i faste løyper
også til rekreasjon og friluftsliv."
I kommunestyret i Hattfjelldal er 10 av 17 arbeiderpartirepresentanter.
I Vinje kommune peker ordfører Arne Vinje (SV) på at:
"Skuterklubbane har også gjort eit godt haldningsskapande
arbeid blant medlemmene sine",
og at
"Prøveordninga med rekreasjonsløyper har
utan tvil ført til mindre ulovleg kjøring."
Og at
"Dersom dagens ordning skulle falle vekk og ein er tilbake
til gamle ordningar for 700 lovleg innkjøpte skuterar som
stort sett vil vera ulovleg å bruke, er ein straks tilbake
til tilstandar som skapar konfliktar og liten respekt for lovar
og regelverk." (Varden 27. januar 2006.)
Forslagsstillerne viser også til Senterpartiets utspill
den 8. mars 2005 om miljøvernpolitikk, og at partiet ønsker å overføre
ansvaret for lov om motorferdsel i utmark til lokale myndigheter.
I utspillet fra de nåværende stortingsrepresentantene
Lars Peder Brekk og Ola Borten Moe, sparker de mot sentral overstyring
av motorferdsel i utmark. De sier ironisk:
"Statlige byråkrater må ha all makt, hvis
ikke blir det snøscootere å finne under hvert
grantre i hele Norge!"
De mener konsekvensene av dagens strenge politikk er åpenbare:
"Dette fører i praksis til at pensjonister og funksjonshemmede
mister muligheten til å komme seg ut i marka, mens det
i mange områder hersker en vill - vest tilstand fordi lovgiver
er fundamentalt i uttakt med opinion og realiteter. At kommunestyrene
bestemte dette ville etter Senterpartiets mening regulert kjøringen
effektivt, fordi man da skapte legitimitet, hindret stupiditeter
som at staten saksøker gamle damer på scootertur
i Tydal og ikke minst vitalisert lokaldemokratiet."
Norge, som er et langstrakt land med store områder som
ikke er befolket, har gode forutsetninger for å utvikle
turisme i tilknytning til snøscooterløyper, uten
at det kommer i konflikt med annen turisme eller friluftsliv. For
mange næringssvake områder i Distrikts-Norge vil
en åpning for en slik form for vinterturisme kunne gi positive
resultater for både næringsliv og befolkning,
noe også prøveprosjektet har vist.
Dagens generelle ordning, hvor myndighet er tillagt fylkesmannens
miljøvernavdeling, er ikke egnet til å tilgodese
lokale forhold og krav til tilpasning og variasjoner. Dersom man
gjennom lovverket legger seg på en linje som bryter sterkt
med tyngdepunktet i folks rettsoppfatning, vil man bryte ned respekten
og forståelsen for og nødvendigheten av lovverket.
Resultatet kan meget vel bli det motsatte av lovgivers intensjon;
- en ukontrollert og lovstridig bruk av motorkjøretøyer
i utmark. Dette vil kunne skje uten at lovgiver og kontrollmyndigheter
har noen mulighet til å gjenvinne kontrollen over situasjonen.
I den omtalte forsøksordningen har fylkesmannens miljøvernavdeling
en større grad av fleksibilitet for å gi tillatelse
til å kjøre snøscooter, men samtidig opprettholdes
en betydelig påvirkningskraft på hvor det skal
kunne kjøres snøscooter. Fylkesmannen vil gjennom
sin innsigelsesrett til kommunalt planarbeid kunne påvirke
hvilke områder som åpnes for motorisert ferdsel
i utmark. Men fylkesmannen vil ikke lenger få noen direkte
innflytelse på hvem som skal få kjøre
i de områder som er åpnet i det kommunale planverket
for motorferdsel.
Prosjektene har som sagt vært forvaltet svært
forskjellig i de forskjellige kommunene som har vært med,
det som er felles er at samtlige av de syv kommunene som har fortsatt
prosjektet, er positive til prosjektet og mener det bør
videreføres. Det bør være et sterkt signal
om hva lokale folkevalgte mener om denne problematikken.
Erfaringene fra "Forsøk med ny forvaltningsordning for
motorferdsel i utmark" viser at det er overvekt av positive erfaringer.
Likevel får andre kommuner foreløpig ikke benytte
seg av de samme mulighetene som forsøkskommunene. Forslagsstillerne mener
prosjektet bør utvides, slik at alle norske kommuner gis
mulighet til å delta i dette prosjektet inntil MoSa-prosjektet
er ferdigstilt i 2007 eller 2008. Det bør primært åpnes
for deltakelse for de kommuner som har vist et godt kommunalt planverk
og har god oversikt over sine mest sårbare naturområder.
Dette vil også være et incitament for kommunene
til å gjennomføre slik planlegging. Lov om motorisert
ferdsel i utmark skal revideres i løpet av perioden, og
et utvidet prosjekt vil gi et bredere beslutningsgrunnlag enn det
som foreligger per i dag. I første omgang bør kommunene
få retten til å forvalte motorisert ferdsel i
utmark på vinterstid. En naturlig videreføring
kan være at de kommuner som lykkes i sitt arbeid, får
anledning til også å forvalte kjøring
på barmark.
Det fremmes derfor følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen åpne for at alle landets kommuner
kan søke om deltakelse i "Forsøk med ny forvaltningsordning
for motorferdsel i utmark", inntil ny lovhjemmel har trådt
i kraft.
15. mars 2006