Til Stortinget
Full deltakelse og likestilling har vært et uttalt mål
i politikken for funksjonshemmede siden midten av 1980-tallet. Et
aktivt og selvstendig liv forutsetter at man har tilgang på hjelpemidler
som kan bidra til å kompensere for den enkeltes reduserte
funksjonsevne. I dag finnes det kun en produsent av en motorisert
rullestol beregnet for utendørs bruk. Denne motordrevne
rullestolen som går under betegnelsen "Terrengen" er det
beste, og til tider det eneste hjelpemiddelet som kan benyttes til
forflytning av en person med redusert eller tapt gangevne, i områder med
vanskelige kjøreforhold og dårlig fremkommelighet.
En sammenlikning av Terrengens tekniske data og en vanlig rullestol
i forhold til veitrafikkloven og kjøretøyforskriftens
definisjon av rullestol, er følgende:
| Terrengen | Rullestol |
Vekt | 270 kg | 250 kg |
Lengde | 200 cm | 180 cm |
Bredde | 118 cm | 80 cm |
Høyde | 150 cm | - |
Motor | 14 hk | Elektrisk |
Energikilde | 95 blyfri bensin | Batterier |
Maks fart | 9,8 km/t | 10 km/t |
Den første Terrengen var klar for salg i 1989. Ultimo
1996 fantes det ca. 50 brukere av Terrengen. Innen utgangen av 1999
var det produsert og solgt ca. 100 eksemplarer. Pr. dags dato er
det solgt ca. 200 stykker, hvorav 98-99 pst. er solgt til Rikstrygdeverket.
Det vil si at noe i underkant av 200 brukere frem til i dag har
fått Terrengen som hjelpemiddel fra Trygdeetaten.
Denne type rullestol erstatter en redusert/tapt gangfunksjon
hos bruker på lik linje med den tradisjonelle batteridrevne
rullestolen. Med andre ord fungerer den som en rullestol, og den
kjører med en hastighet som ikke overstiger det tillatte
for ordinære batteridrevne rullestoler, som i dag er 10
km/t.
Funksjonshemmede som trenger et hjelpemiddel til å forflytte
seg utendørs, benytter vanligvis en elektrisk rullestol.
For et mindretall av de funksjonshemmede er derimot ikke en elektrisk
rullestol et godt nok hjelpemiddel. For denne lille gruppen funksjonshemmede
dekker denne type rullestoler behovet bedre enn en tradisjonell
elektrisk rullestol, spesielt der hvor det er dårlige veier,
ulendt terreng, og i de deler av landet hvor det normalt er svært
kaldt om vinteren fordi:
Den har mye bedre mobilitet i bratt
og ulendt terreng
Den er stødigere
Den tar seg lett frem på dårlig veidekke
og glatt underlag
Den har vesentlig lengre rekkevidde
Den er drevet med bensinmotor og fungerer derfor utmerket
i deler av landet med kaldt vær om vinteren
Den er lett å vedlikeholde/reparere da
kompetanse og deler finnes i hele landet
Denne type rullestoler med sin spesielle konstruksjon og gode
fremkommelighet vil for en liten gruppe funksjonshemmede med redusert
eller tapt gangevne, være den rullestolen som kan gi dem
en mulighet til et aktivt og selvstendig liv. Slike rullestoler
vil i mange tilfeller være det eneste alternativet for
en liten gruppe funksjonshemmede til blant annet å kunne
bevege seg utendørs på vinterstid.
Dagens brukere har så langt søkt om å få denne type
rullestoler etter samme regler som for elektrisk rullestol (stønad
til tekniske hjelpemidler). Prisen på en elektrisk rullestol
og Terrengen er tilnærmet lik, og vil derfor ikke medføre
større utgifter til anskaffelse. Flere funksjonshemmede
har også fått medhold i anskaffelse av en slik
rullestol i Trygderetten, etter først å ha fått
avslag fra hjelpemiddelsentralene. Etter mange års erfaringer
og tilbakemeldinger til Norges Handikapforbund fra brukere av Terrengen
dokumenteres det at den er et vesentlig hjelpemiddel for dem det
gjelder. Det er for denne brukergruppen, om den ikke er stor, av
avgjørende betydning at slike rullestoler med så gode
og allsidige kjøreegenskaper blir inkludert i rullestolsortimentet.
Pr. i dag finnes det ingen alternative produkter/hjelpemidler
som kan erstatte Terrengen for dem som kan dokumentere et behov
etter lovens krav om "nødvendig og hensiktsmessig".
Denne type rullestoler er i dag klassifisert som motorsykkel,
og kommer ikke inn under kategorien rullestoler på grunn
av for store ytre mål og at bensin brukes som energikilde
til motoren. Dagens krav til rullestoler er bl.a. at de skal kunne
brukes innen- og utendørs. Denne type rullestol er ikke
egnet til innendørs bruk, mest fordi den er drevet av en
bensinmotor.
Norges Handikapforbund har siden Terrengen kom i salg i 1989,
gjentatte ganger prøvd å få den godkjent
som et hjelpemiddel på lik linje med en rullestol med elektrisk
motor. Så langt har det vært liten, eller ingen,
forståelse fra myndighetene for å imøtekomme ønskene
fra de funksjonshemmede om et bredere tilbud på hjelpemiddelområdet.
Hvilken lovmessig løsning som velges, vil ha noen implikasjoner
i forhold til hva som blir konsekvensene. Noen av disse er ikke ønskelig,
sett ut fra hva som kan bli resultatet for brukerne. Av alternative
løsninger finnes bl.a.:
Beholde denne type rullestol som det
den er definert som i dag, motorsykkel med fire hjul. Konsekvensene
av dette vil være at den blir registreringspliktig, får
andre og dyrere forsikringsordninger, andre avgifter, blir dyrere
i anskaffelse med større utgifter for folketrygden. I tillegg
vil en 4-hjuls motorsykkel etter folketrygdloven falle inn under
regelverket for tilståelse av stønad til bil.
Folketrygden gir ikke stønad til to slike kjøretøyer,
og bruker må da velge mellom denne type rullestol eller
bil.
Innlemme denne type rullestol i bestemmelsene om motorredskap.
Dette kan gjøres på to måter:
Ved å be produsenten om å senke hastigheten
til 6 km/t. Da vil denne type rullestoler automatisk bli
klassifisert som motorredskap på grunn av hastigheten (jf.
kjøretøyforskriftenes § 2-3
og 2-5 fjerde ledd).
Alternativt argumentere for at denne type rullestoler ikke
er beregnet til å kjøre på vei, og derfor innlemme
rullestolen i kategorien motorredskap under kjøretøyforskriftens § 2-5
pkt. 4 annet ledd, hvor øvre hastighetsgrense er 25 km/t.
Dette er ingen gode løsninger for brukerne. Maksfart
på 10 km/t er vanlig for rullestoler til utendørs bruk
(jf. produkt- og prisoversikt "Elektriske rullestoler", Rikstrygdeverket
2005). Maksfart på 6 km/t innebærer at
slike rullestoler vil gå betydelig saktere enn en rullestol
beregnet på utendørs bruk. Hensikten med denne
type rullestoler er den samme som for elektriske rullestoler for
utendørs bruk, å komme frem innen rimelig tid.
Mange kjører over lange avstander med Terrengen i kaldt
vær og på vinterføre, hastighet har derfor
betydning.
Å få denne type rullestoler klassifisert som
motorredskap med øvre grense på 25
km/t, er heller ingen ønskelig løsning.
Dette vil innebære at man ikke har lov til å kjøre
rullestolen på offentlig vei. En slik begrensning vil føre
til at brukerne ikke vil få nytte av rullestolen som et
hjelpemiddel som skal nyttes til å erstatte redusert eller
tapt gangfunksjon. En viktig del av nytten med hjelpemiddelet vil
derfor forsvinne.
Endre definisjon av rullestol i veitrafikkloven
og kjøretøyforskriftene, slik at rullestolsortimentet utvides,
og at rullestoler til utendørs bruk kan inkluderes.
Dette kan gjøres på to måter:
a) Endre kjøretøyforskriftene
og veitrafikklovens krav til tekniske spesifikasjoner vedrørende
lengde, bredde og vekt for rullestoler beregnet på utendørs
bruk, eller
b) Opprette en ny kategori for store rullestoler kun beregnet
på utendørs bruk, hvor det gis noen andre spesifikasjoner
som ikke gjelder for den ordinære rullestolkategorien.
Konsekvensene av å endre de tekniske spesifikasjonene
er at det forutsettes at man skal ha tilgang til offentlige bygninger.
Bredden på 80 cm på en vanlig rullestol er bl.a.
fordi den skal kunne passere vanlige standarddører, selv
om sannsynligheten for at rullestoler av denne typen vil bli benyttet
til innendørs bruk, besøk på offentlige
kontorer eller tilsvarende, er minimal. Muligheten vil allikevel
være nedfelt i regelverket. Dette vil åpenbart
være et praktisk problem og derfor ingen god løsning.
Bensinmotoren gjør den også helt uegnet til innendørs
bruk. Konsekvensene av å opprette en ny rullestolkategori
er flersidig. Den teknologiske utviklingen vil sannsynligvis bidra
til at det etter hvert utvikles nye typer hjelpemidler/rullestoler
som kan gi bevegelseshemmede en enda bedre mulighet til å leve
et aktivt og selvstendig liv. Terrengen vil ikke være den
eneste rullestolen som kommer til å bryte med grensene
for hva som er definisjonen for en rullestol i fremtiden.
Det er viktig å ha et regelverk som ikke legger unødvendige
byråkratiske begrensninger på muligheten for funksjonshemmede
til å ta i bruk nye tekniske hjelpemidler etter hvert som
de utvikles og kommer på markedet. Dagens kravspesifikasjoner
til rullestoler for utendørs bruk bør omarbeides,
slik at de ikke forhindrer funksjonshemmede i gleden og muligheten
av å kunne nyttiggjøre seg det som i dag finnes
av gode og praktiske hjelpemidler. Det er svært uheldig
at Statens vegvesen og Vegdirektoratet overprøver Rikstrygdeverkets
definisjon av hva som er et nødvendig hjelpemiddel for
funksjonshemmede med sterkt redusert eller helt manglende gangevne. Det
handler om å ha et fleksibelt regelverk som ikke legger
hindringer i veien for utnyttelsen av den tilgjengelige teknologien
som kan være med på å bedre de funksjonshemmedes
livskvalitet.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber Regjeringen gjøre de nødvendige forskriftsmessige
endringer som må til for at rullestoler som kun er til
utendørs bruk, drevet med bensinmotor, og som har en maksimal
hastighet på inntil 10 km/t, kan tillates på lik
linje med ordinære rullestoler.
II
Stortinget ber Regjeringen sørge for at rullestoler av
denne typen gis midlertidig dispensasjon fra gjeldende hastighetsbestemmelser
inntil nye forskrifter er på plass.
29. mars 2006