Til Stortinget
En rekke kommuner har de siste årene opprettet selskaper
som skal konkurrere med private aktører på transport
og håndtering av næringsavfall. Dette skaper en
direkte forretningsmessig konkurransesituasjon mellom private og
offentlig eide virksomheter. I utgangspunktet kan det gi positive
virkninger for kundene at offentlig eide virksomheter konkurrerer med
private virksomheter. Konkurranse gir flere alternativer å velge
mellom, lavere priser og bedre kvalitet. Etablering av offentlig
eide virksomheter kan også bidra til at det offentlige
utnytter sine ressurser bedre. Denne formen for konkurranse mellom
offentlige og private aktører kan også oppstå på andre
områder innen tjenesteyting.
Konkurranse mellom offentlige og private virksomheter reiser
samtidig en rekke spørsmål knyttet til rolleavklaring
og konkurranse på like vilkår. Slike spørsmål
er lite avklart i lovverket, og blir bare delvis dekket av konkurranseloven
og lov om offentlige anskaffelser. På avfallsområdet
er det kommet flere protester fra private aktører om at
de offentlig eide virksomhetene er ledet av personer som også har
en sentral rolle innenfor offentlige innkjøp av samme type
tjenester. De offentlige selskapene får med seg verdier
ved oppstart som gir urettferdige konkurransevilkår, og
kryssubsidiering gjør det mulig for de offentlige virksomhetene å underprise
de private for å oppnå dominerende markedsposisjoner.
En del av disse selskapene er datterselskaper av interkommunale
renovasjonsselskaper som har ansvar for lovpålagt håndtering
av husholdningsavfall. Det er også flere tilfeller hvor
offentlige aktører innen avfallsbransjen har kjøpt
opp private aktører, og gjort store infrastrukturinvesteringer
for å komme i en gunstig markedsposisjon. I den grad det
skyldes at den offentlige virksomheten er utstyrt med uforholdsmessig
stor egenkapital og stilles overfor lavere avkastningskrav enn de
private aktørene, svekker det konkurransen.
Konkurranseutsetting av tjenester kan gi store gevinster for
offentlig sektor i form av bedre kvalitet, lavere kostnader og mulighet
for å prioritere offentlige kjerneoppgaver. Dersom det
besluttes at produksjonen av en vare eller en tjeneste skal eksponeres
for konkurranse, og det offentlige selv skal delta i konkurransen
gjennom egne enheter, er det viktig at konkurransen skjer på like
vilkår. Dersom konkurransen ikke skjer på like
vilkår, risikeres det at gevinsten ved konkurranse går
tapt.
Kryssubsidiering kan undergrave effektiv konkurranse og kan skje
på mange måter, direkte eller indirekte. Offentlig
produksjonsvirksomhet kan for eksempel indirekte bli støttet
gjennom rimelig leie av kontorlokaler fra forvaltningsvirksomhet.
En annen mulig kilde til ulike konkurransevilkår er at
den offentlige virksomheten har tilgang på ressurser eller infrastruktur
på bedre vilkår enn den private aktøren, for
eksempel gjennom tilgang til offentlige data eller annen informasjon.
Et resultat av kryssubsidiering kan være at prisene i et
marked på kort sikt blir unaturlig lave slik at konkurransen
fortrenges, og på lang sikt blir høye fordi konkurransen
har forsvunnet.
Etablering av offentlige aktører i et marked kan rammes
av EØS-avtalens regelverk for ulovlig statsstøtte.
I forhold til offentlige foretak som driver kommersiell virksomhet,
blir spørsmålet om det offentlige opptrer på tilsvarende
måte som en privat eier ville gjort. Dersom det offentlige
tilfører sitt foretak egenkapital for å sikre
dets likviditet, eller investerer i det for å bedre dets
produktivitet, kan det innebære ulovlig støtte
dersom tilskuddet må antas å gi lavere avkastning
enn det som er vanlig i den aktuelle bransjen.
En ekspertgruppe oppnevnt av Moderniseringsdepartementet og Konkurransetilsynet
utredet i 2004 ulike forhold som hindret konkurranse på like
vilkår og virkemidler for å sikre likeverdig konkurranse. Ekspertgruppen
kom med blant annet følgende anbefalinger:
a) Stram regulering av kjernevirksomheten
for å nøytralisere myndighetsbestemte særfordeler, blant
annet i forhold til utbyttekrav og avkastningskrav.
b) Det offentlige bør bare engasjere seg i konkurransemarkeder
når det kan godtgjøres at det finnes synergieffekter
mellom kjernevirksomheten og den konkurranseutsatte virksomheten.
c) Dersom offentlig virksomhet skal operere i konkurranseutsatte
markeder, må inntektene fra den konkurranseutsatte delen
også dekke en riktig andel av felleskostnader. Det vil
si at inntektene fra den konkurranseutsatte virksomheten må dekke de
fullfordelte kostnadene. Dette er altså strengere enn konkurranserettens
krav til at merkostnader skal dekkes.
d) Den konkurranseutsatte virksomheten bør organiseres
i egne juridiske enheter som er ledermessig, personalmessig og fysisk
atskilt fra den skjermede virksomheten.
I tillegg må den konkurranseutsatte virksomheten og
den skjermede virksomheten ikke ha eiendeler i hverandre. Eventuelle
offentlige eierinteresser bør forvaltes direkte av kommunen.
Virksom konkurranse på like vilkår er nødvendig for å sikre
innbyggerne best mulige tjenester. Forslagsstillerne mener derfor
det trengs et tydelig regelverk på dette området
for å sikre at konkurranse mellom offentlig eide og private
virksomheter skjer på like vilkår.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen foreslå regler som sikrer
like konkurransevilkår mellom offentlige og private virksomheter
i tråd med anbefalingene i rapporten: "På like
vilkår? En analyse av konkurranse mellom offentlige og
private foretak", utarbeidet på oppdrag fra Moderniseringsdepartementet
og Konkurransetilsynet, og som beskrevet i dette forslaget.
29. mars 2006