Til Stortinget
Det har i den senere tid kommet en rekke henvendelser fra eldre
personer som er over 70 år, eller som snart fyller 70 år,
og som opplever å miste sin kjøreseddel. Dette
innebærer at de det gjelder ikke lenger har rett til å kjøre
drosje, selskapsvogn, turvogn, rutevogn og motorvogn som er spesielt
utforma og/eller utstyrt for transport av funksjonshemmede,
og hvor man mottar vederlag for transporten. I lov om yrkestransport
med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova) står
det under:
Kap. 7A, Kjøresetel, § 37 a. Virkeområde,
3. ledd - følgende bestemmelse:
"Kjøresetel blir utferda for 10 år.
For person som er fylt 60 år blir kjøresetelen
utferda for fem år, men ikkje lenger enn til innehavar
fyller 70 år. Dersom særlege helseforhold tilseier
det, skal perioden kjøresetelen er gyldig for setjast kortare."
(Føyd til med lov 19. desember 2003 nr. 132,
i kraft frå 1. januar 2004).
Forslagsstillerne mener at denne paragrafen står i sterk
kontrast til EØS-avtalens rådsforordning EØF 3820/85
som fastsetter minstealder for persontransport til 21 år,
men denne har ingen øvre aldersgrense.
Under avsnitt III - Art. 5 sier denne videre at:
Forslagsstillerne mener derfor at den særnorske lovparagrafen
står i sterk kontrast til rådsforordning EØF
3820/85 og den praksis man har fra andre land det er naturlig
at vi sammenligner oss med. Loven innebærer at norske sjåfører
som er fylt 70 år, og som kan dokumentere god helsetilstand
og er skikket til å fortsette i sitt yrke, nektes å fortsette
i dette etter at en er fylt 70 år. Dette er stikk i strid
med Stortingets ønske om at eldre arbeidstagere bør
få fortsette i lønnet arbeid så lenge
som mulig. Spesielt er det i den sammenheng naturlig å vise
til Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid
og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) hvor det under
hovedinnholdet i proposisjonen blir presisert:
"Med de demografiske utfordringer samfunnet står overfor,
blir det enda viktigere enn tidligere å hindre utstøting
fra arbeidslivet. Særlig må lovverket legge til
rette for at seniorene i arbeidslivet blir stående lengre
i yrkesaktivitet."
Senter for seniorpolitikk har blant annet følgende prinsipielle
syn i en sak som denne:
"70-årsgrensen er
uforenlig med verdier som individualisering og valgfrihet.
Dersom en dyktig medarbeider passerer 70 år, og utelukkende
av den grunn blir bedt om å slutte, er det et uttrykk for
generalisering av menneskelige egenskaper som tenderer sterkt mot
aldersdiskriminering.
Norsk seniorpolitisk barometer for 2004 viser en økende
motstand mot øvre aldersgrenser i arbeidslivet. Årsaken
er trolig at vi er blitt mer individualistiske i våre holdninger.
I dette tilfellet tror Senter for seniorpolitikk det gir seg utslag
i motstand mot lover og regler som skjærer alle over én
kam.
Fra og med 1. mai 2004 er det med hjemmel i likebehandlingsreglene
i Arbeidsmiljøloven, forbudt å diskriminere på bakgrunn
av alder, med mindre forskjellsbehandlingen er saklig begrunnet.
Loven sier ikke noe eksplisitt om øvre aldersgrenser.
Dette er et av tidens store paradokser: For noen tiår
siden, da vi fortsatt først og fremst var industriarbeidere,
drev tungt kroppsarbeid og folkehelsen var dårligere, lå den
reelle pensjoneringsalderen mye høyere enn i dag. I dag,
da vi er friskere enn noensinne, lever lengre og det tunge kroppsarbeidet
har langt mindre omfang, skal vi på død og liv
raskere ut av yrkeslivet uten at det alltid er noen synlig grunn
til det. Vi kan i det minste være fair og innrømme
friske, motiverte arbeidstakere lov til å jobbe så lenge
de utfører sitt arbeid til glede for fellesskapet."
Forslagsstillerne kjenner til at piloter i passasjertrafikk har
en øvre aldergrense på 65 år hvis de
nødvendige medisinske kriterier ligger til rette, men det er
i denne forbindelse viktig å ha med seg at dette er en
ICAO-bestemmelse som gjelder for hele verden.
Bortsett fra ovennevnte yrkesgruppe blir ingen andre sammenlignbare
yrkesgrupper utelukket fra sitt yrke helt og holdent på bakgrunn
av sin alder. Paralleller kan trekkes med nasjonale og internasjonale sertifikater
for handelsskip og kystfartøyer, aldersgrenser for praktiserende
leger og tannleger, samt en rekke andre yrker med krav til offentlig
godkjennelse og tillatelser.
EØS-avtale jf. ovennevnte rådsforordning 3820/85
gir i realiteten en 18-åring uten noen som helst kjøreerfaring
enn noen ukers kjøreopplæring på yrkesskolen,
rett til å føre et 50-tonns vogntog alene på norske
vinterveier, mens en 70-åring med god helse og nødvendige
legeerklæringer nektes å kjøre så mye som
en minibuss, eller for den saks skyld en personbil, med betalende
passasjerer.
Forslagsstillerne oppfatter dagens lovverk som urimelig, og det
kan for de fleste ikke oppfattes som noe annet enn en form for aldersdiskriminering.
At friske folk har "gått ut på dato" er meningsløst,
spesielt når vi vet at både helsetilstanden og
levealderen nå er bedre, og folk lever lenger. Forslagsstillerne
viser til svar fra samferdselsministeren på spørsmål
fra Fremskrittspartiet, hvor hun viser til at departementet er i
ferd med å evaluere kjøreseddelordningen, og at man
i den forbindelse har bedt Vegdirektoratet om å utrede
noen detaljspørsmål knyttet til problemstillinger
som blant annet førerkort, krav til helse og medisinsk
kontroll i land som ikke har en øvre aldersgrense på området.
Departementet vil avvente disse tilbakemeldingene før man
går videre med saken. Det vil derfor ikke bli fremmet noen
forslag til endringer i 2006. Forslagsstillerne mener at dette er
altfor lang tid, og at det rammer en rekke mennesker som ønsker å fortsette
i arbeidslivet, men som på bakgrunn av et lovverk som både
bidrar til utstøting fra arbeidslivet, og som bidrar til å diskriminere
mennesker på bakgrunn av alder, hindres i dette. Forslagsstillerne
vil også peke på at loven virker svært
urimelig i og med at personer som er over 70 år, kan fortsette
med den samme transporten så lenge man ikke tar betalt
for tjenesten. Samtidig kan utenlandske personer som er fylt 70 år
drive persontransport i Norge, og ta betalt for denne tjenesten
fordi man følger EU/annet lands regelverk. Forslagsstillerne
mener derfor at dagens lov er svært urimelig, og at det
ikke betyr noe i forhold til trafikksikkerheten, ettersom man kan
fortsette å drive med den samme typen transport så lenge man
velger å ikke ta seg betalt for dette. Forslagsstillerne
mener derfor at lovverket bør endres slik at kjøreseddel
blir utstedt for 10 år. For personer som er fylt 60 år,
blir kjøreseddelen utstedt for fem år av gangen
til fylte 70 år. Fra fylte 70 år blir kjøreseddelen
utstedt for 1 år av gangen, ved framlegging av helseattest
som dokumenterer at dette er forsvarlig. Dersom særlige
helseforhold tilsier det, skal perioden kjøreseddelen er
gyldig for, settes kortere. Som vist til foran er forslagsstillerne
kjent med at det nå pågår et arbeid for å se
på dette i Vegdirektoratet, og at statsråden i
svar til Fremskrittspartiets stortingsgruppe har uttalt at saken
ikke vil komme til behandling i Stortinget i 2006. Forslagsstillerne
vil på bakgrunn av dette foreslå at det gis midlertidig
dispensasjon fra loven for personer over 70 år, og som
oppfyller kravene for å ha kjøreseddel.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber Regjeringen gi dispensasjon fra lov om yrkestransport § 37
a til personer som er fylt 70 år, og som oppfyller kravene
for å ha kjøreseddel. Personer som er fylt 70 år,
beholder sin kjøreseddel for inntil 1 år av gangen
så lenge man oppfyller kravene for å ha kjøreseddel.
Dersom særlige helseforhold skulle tilsi det, skal perioden
som kjøreseddelen er gyldig for settes kortere.
II
Stortinget ber Regjeringen på bakgrunn av det arbeidet
som pågår for å evaluere lov om yrkestransport
med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova), fremme forslag
for Stortinget snarest mulig.
4. april 2006