Til Stortinget
Antallet prostituerte har økt betraktelig i Norge de siste årene.
Dette skyldes ikke minst at det har kommet mange kvinner fra Øst-Europa
og fra Afrika for å drive prostitusjon her i landet. Flere
av disse kvinnene er sendt hit av kyniske bakmenn som ønsker å profittere
på deres salg av egen kropp. Andre er ført hit
som følge av bunnløs fattigdom i hjemlandet. Felles
for alle prostituerte er imidlertid at de er likeverdige medmennesker.
Samfunnet bør ikke sitte stille og se på at denne
gruppen mennesker fornedres gjennom andres kjøp av deres
kropp.
De prostituerte er en sammensatt gruppe mennesker. Vi vet imidlertid
at for flere er fattigdom, gjeldsproblemer og rusavhengighet årsaker
som har ført dem inn i prostitusjon. Det er svært
viktig å utvide og forbedre hjelpetilbudet til de prostituerte.
De må møtes på en mer helhetlig måte
enn tilfellet er i dag.
Det bør etableres oppsøkende, lavterskel terapitilbud
som prøveprosjekt i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim.
I byer hvor prostitusjon finnes bør politiet opprette egne
grupper med særlig ansvar å arbeide med prostitusjonsmiljøene.
Det bør dessuten legges til rette for at trafikkerte prostituerte
gis mulighet for opphold i Norge. Støtten til de frivillige
organisasjonene som driver oppsøkende virksomhet rettet mot
prostitusjonsmiljøene, bør også økes.
Seksualvaneundersøkelsene som er gjennomført de
siste årene, viser at om lag 13 pst. av norske menn mellom
18 og 50 år har kjøpt sex. Vi kan ikke forholde
oss passive til at en så vidt høy prosentandel
ser på kvinnekroppen som en salgsvare.
Bondevik II-regjeringen iverksatte flere forebyggende tiltak.
Blant annet ble det inngått et samarbeid med reiseselskapet
Kilroy om å dele ut informasjon om konsekvenser av prostitusjon
og menneskehandel til alle som kjøpte flybillett til Thailand.
Det ble utarbeidet etiske retningslinjer for statsansatte som forbød
kjøp av sex på tjenestereiser, og det ble utarbeidet
informasjon om menneskehandel til lærere og elever i skolen.
Det er imidlertid behov for ytterligere tiltak.
Alle som avtjener førstegangstjeneste og elever på ungdomstrinnet
bør se filmen "Lilja 4-ever". Det bør dessuten
utarbeides et debattopplegg som kan brukes etter visning av filmen.
Debattopplegget bør danne grunnlag for etisk refleksjon
rundt hva det innebærer å kjøpe seksuelle
tjenester.
I en fersk rapport: "From Camp to Community: Liberia study on
exploitation of children", fra Redd Barna fremgår det at
unge jenter utsettes for seksuelle overgrep av hjelpearbeidere i
Liberia. Vi vet at 80 pst. av sexkjøpene som foretas av
norske menn, skjer i utlandet. Disse forhold gjør det nødvendig å utarbeide
et tilpasset holdningsskapende opplegg for alle personer som skal
tjenestegjøre for Norge i utlandet, slik at disse bedre
kjenner konsekvensene som prostitusjon og menneskehandel medfører
for de som rammes.
Kvinner og barn er ingen handelsvare, derfor bør kjøp
av sex forbys. Et forbud mot kjøp av seksuelle tjenester
vil virke preventivt og dermed redusere antallet horekunder. Dette
vil igjen bidra til å redusere antallet prostituerte. Det
er et mål å få antallet prostituerte
ned.
I Norge er det forbudt å kjøpe seksuelle tjenester av
personer under 18 år. Sverige forbød imidlertid
all kjøp av sex i 1999. Der har man ikke hatt den samme økningen
i antallet utenlandske prostituerte som det Norge har hatt i de
siste årene. Det rapporteres dessuten om en betydelig reduksjon
i antallet prostituerte. I Finland behandler Riksdagen per mai 2006
et forslag fra regjeringen om å innføre tilsvarende
lov som i Sverige. Også i Estland vurderer regjeringen å fremme
forslag om å innføre et slikt forbud.
Dersom flere land forbyr kjøp av sex, vil grunnlaget
for kjøp av seksuelle tjenester bli mindre, og det er grunn
til å tro at dette vil bidra til å redusere menneskehandel
og prostitusjon i et globalt perspektiv. Derfor bør Stortinget
anmode Regjeringen om snarest mulig å fremlegge for Stortinget
en vurdering av et generelt forbud mot kjøp av seksuelle
tjenester i Norge. Representanter for kvinneorganisasjoner, hjelpeapparatet
og byer som har utfordringer med prostitusjon, bes inkludert i utredningsarbeidet.
Straffeloven § 224 forbyr menneskehandel. Strafferammen
er fem år for menneskehandel og ti år for grov
menneskehandel. Politiet opplever at det ofte kan være
vanskelig å skaffe tilstrekkelig bevis for å reise
sak etter denne bestemmelsen, mens det er noe lettere å forfølge
saken som brudd på den såkalte hallikbestemmelsen
i lovens § 202. Strafferammen etter hallikbestemmelsen
er fem år.
Det er som hovedregel kun tillatt å bruke ekstraordinære
etterforskningsmetoder, som for eksempel kommunikasjonskontroll,
under etterforskningen når noen mistenkes for en handling
eller forsøk på handling som etter loven kan medføre
straff av fengsel i ti år eller mer, jf. straffeprosessloven §§ 200 a,
202 c og lovens kap. 16 a. Dette gjør
det vanskelig for politiet å dokumentere i tilstrekkelig
grad hvilke strafferettslige forhold den personen som man mistenker for
hallikvirksomhet, i realiteten er involvert i. Kommunikasjonskontroll
og hemmelig ransaking bør derfor tillates i saker etter
hallikbestemmelsen i straffeloven § 202 og i saker
etter bestemmelsen om menneskesmugling i lovens § 224
første til fjerde ledd.
Flere utenlandske kvinner kommer til Norge utelukkende med prostitusjon
som formål. Når grensepoliti og/eller
politi på norske flyplasser møter mennesker som
de, etter en grundig vurdering mener har utelukkende til formål å drive
prostitusjonsvirksomhet i Norge, bør det gis en hjemmel
i utlendingsloven for bortvisning. Begrunnelsen for dette er at
et slikt tiltak vil gjøre det vanskeligere å drive
menneskehandel, og dermed bidra til å redusere antallet
kvinner og barn som kynisk utnyttes av kriminelle bakmenn i vinnings
hensikt. Utlendingsloven bør derfor endres slik at det
blir mulig å bortvise en person ved grensen dersom det
er begrunnet mistanke om at formålet med oppholdet i Norge
er prostitusjon.
På bakgrunn av dette fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber Regjeringen iverksette følgende hjelpetilbud
til de prostituerte:
a) Etablere oppsøkende, lavterskel
terapitilbud som prøveprosjekt i Oslo, Bergen, Stavanger
og Trondheim.
b) Opprette egne grupper med særlig ansvar å arbeide
med prostitusjonsmiljøene i byer hvor prostitusjon finnes.
c) Legge til rette for at trafikkerte prostituerte gis mulighet
for opphold i Norge.
d) Øke støtten til de frivillige organisasjonene
som driver oppsøkende virksomhet rettet mot prostitusjonsmiljøene.
II
Stortinget ber Regjeringen iverksette følgende tiltak
for å redusere antallet horekunder:
a) Alle som avtjener førstegangstjeneste
og elever på ungdomstrinnet må se filmen "Lilja
4-ever". Det utarbeides et debattopplegg som kan brukes etter visning
av filmen, og danne grunnlag for etisk refleksjon rundt hva det
vil si å kjøpe seksuelle tjenester.
b) Det lages et tilpasset holdningsskapende opplegg for
alle personer som skal tjenestegjøre for Norge i utlandet,
slik at disse bedre kjenner konsekvensene som prostitusjon og menneskehandel
medfører for de som rammes.
III
Stortinget ber Regjeringen snarest mulig fremlegge for Stortinget
en vurdering av forbud mot kjøp av seksuelle tjenester
i Norge. Representanter for kvinneorganisasjoner, hjelpeapparatet
og byer som har utfordringer med prostitusjon, bes inkludert i utredningsarbeidet.
IV
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som gjør det
mulig å benytte kommunikasjonskontroll og hemmelig ransaking
i etterforskningen av saker etter hallikbestemmelsen i straffeloven § 202
og i saker etter bestemmelsen om menneskesmugling i lovens § 224
første til fjerde ledd.
V
Stortinget ber Regjeringen endre utlendingsloven slik at det
blir mulig å bortvise en person ved grensen dersom det
er begrunnet mistanke om at formålet med oppholdet i Norge
er prostitusjon.
11. mai 2006