Til Stortinget
Norsk rikskringkasting (NRK) hadde i mange år monopol
på kringkasting av tv og radio. Monopolet var begrunnet
med at kun et lisensfinansiert monopol ville kunne gi riksdekkende
allmennkringkasting av god kvalitet, og på like vilkår.
Dette monopolet har gradvis blitt brutt opp, som følge
av teknologiske muligheter og et sterkt ønske i befolkningen
om større valgfrihet i programtilbudet. En flora av lokale
og nasjonale radiostasjoner, sammen med flere riksdekkende kommersielle
tv-kanaler har vist seg levedyktige. Ved konsesjonstildelinger har
det ofte blitt stilt krav til innhold, og i noen slike tilfeller
har kravene i realiteten medført nye allmennkringkastingskanaler. Den
store økningen i radio- og fjernsynstilbud har gitt forbrukerne
en stor frihet til å velge. Utviklingen viser også at
frihet i eteren stimulerer mangfold og kvalitet.
Konkurransen innen radio- og fjernsynsbransjen hemmes imidlertid
av at markedet i stor grad domineres av det tidligere statsmonopolet.
Dette skyldes i særlig grad de investeringer fellesskapet
har gjort i denne virksomheten, og den finansieringsordning man
har for NRKs virksomhet. Med en inntektsside som i stor grad er
skjermet fra svingninger, og en særstilling i forhold til
det politiske miljø (her er det nok å nevne at
kulturministeren er NRKs generalforsamling), har NRK flere store
konkurransefortrinn fremfor sine rent kommersielle konkurrenter.
Det er trolig at uten disse konkurransefortrinn vil NRKs konkurrenter
i større grad bli i stand til å betjene også de
smale seergrupper.
Forslagsstillerne mener at en fri og uavhengig presse er en forutsetning
for demokratiet, ytringsfriheten og rettsstaten. For å sikre
konkurranse og mangfold i mediene vil forslagsstillerne arbeide
for størst mulig grad av etableringsfrihet i medienæringen.
Forslagsstillerne ønsker å redusere og på sikt
fjerne lisensavgiften NRK innkrever. Så lenge NRK-lisensen
eksisterer, må også NRK2 gjøres tilgjengelig for
alle. Det er viktig at myndighetene legger til rette for god konkurranse
mellom leverandørene av kringkastingstjenester til forbrukerne.
NRK hadde i 2004 en inntekt fra lisens på 3,3 mrd. kroner
fra 1,757 mill. lisenspliktige husstander. De andre inntektene var
på 337 mill. kroner. Sammenligner man for eksempel med
TV2-gruppens inntekter (i 2003) på 1,6 mrd. kroner, er
det tydelig at NRK har en langt bedre økonomisk posisjon.
Denne posisjonen kan brukes til å finansiere satsinger
som kommersielle aktører ikke kan bære, noe som
er sterkt konkurransevridende. Et eksempel er den nylig kunngjorte
satsing på en egen nyhetskanal som kan realiseres som følge
av NRKs allerede sterke markedsposisjon.
Systemet med en tvungen fjernsynslisens som finansieringsgrunnlag
gir NRK et klart konkurransefortrinn. Denne "avgift" føles
imidlertid sterkt urimelig av mange forbrukere som ikke benytter
seg av NRKs produkt. Et eksempel på dette er alle de som ikke
har muligheten til å se NRK2 fordi de bor utenfor dekningsområdet.
I St.meld. nr. 44 (2002-2003) om digitalt bakkenett for fjernsyn,
blir NRK2s bakkedekning anslått til kun 52 pst. En sammenligning kunne
være at alle avislesere ble tvunget til å tegne abonnement
på en bestemt avis, før de fikk lov til å lese
andre aviser. Parallelt har NRK sterke restriksjoner på reklame-
og brukerfinansiering, som andre kommersielle konkurrenter ikke
har. Dette påvirker aktørenes forretningsmodeller
ulikt, noe som motvirker virksom konkurranse.
Ideelt sett burde det være slik at konsesjoner for etermedia
kun gis som en formalitet.
I et moderne samfunn kan det vanskelig sees å være
behov for at det offentlige skal engasjere seg i medievirksomheten.
Det offentlige bør derfor selge seg ut av mediekonsern
som NRK. Dette kan for eksempel gjøres ved at man splitter
opp NRK i flere aksjeselskap, og selger virksomheten til private
interessenter. En oppsplitting vil forhindre at et marked som blir
dominert av en sterk statlige aktør, blir erstattet av
et marked dominert av en sterk privat aktør.
I dag finnes det i hvert fall fire ulike distribusjonsformer
for tv og radio. Det analoge bakkenettet for tv er det eldste og
har i dag en synkende markedsandel (under 30 pst.), mens kabelnett
og parabolantenner deler det meste av resten av tv-markedet. I tillegg
har den nyeste distribusjonskanalen - bredbånd - en liten, men
sterkt voksende markedsandel. Stortingsflertallet har, mot Fremskrittspartiets
stemmer, vedtatt at det skal bygges et digitalt bakkenett som erstatning for
det analoge. Dette vil mest sannsynlig aldri kunne bære
seg bedriftsøkonomisk, og kostnadene vil bli dyttet over
på alle de mange som er pliktig til å betale NRK-lisensen.
Et digitalt bakkenett er estimert til å koste mellom 750
mill. og 1,4 mrd. kroner - i utbygging. En så stor investering
som utbygging av digitalt bakkenett utgjør, innebærer
en risiko som et offentlig eid selskap finansiert ved et tvangsabonnement
ikke bør ta. I tillegg kommer kostnadene til mottakerbokser
- 1 500 kroner per husstand.
Per i dag er det kun selskapet Norsk Televisjon (NTV) som søker
konsesjon for digitalt bakkenett. NTV er eid, med like deler, av
NRK, TV2 og Telenor. Det er lite heldig, ut fra et konkurransehensyn,
at de to sterkeste kanalene skal få kontroll på distribusjonen.
Den tredje parten, Telenor, har i tillegg kontroll over store deler
av den øvrige fjernsynsdistribusjonen (Canal digital som
driver med satellitt-tv, kabel-tv og Internett-tv).
En stor frihet i eteren innebærer selvfølgelig
at de landsdekkende kringkastingsselskapene må underlegges
spesielle bestemmelser for at myndighetene skal kunne formidle nødvendig
informasjon i krisesituasjoner (f.eks. krig, naturkatastrofer mv.).
Dette forhold må sikres ved egne avtaler med selskapene.
I dag har det offentlige en avtale med TV2, og utgifter til dette
(for både NRK og TV2) bevilges over kapittel 336 post 70.
Det må ansees som uproblematisk å opprette slik
avtale med eventuelle kjøpere av NRK.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om oppsplitting og nedsalg av NRK på en slik måte at virksom konkurranse oppnås og kulturpolitiske mål ivaretas.
II
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om gradvis avvikling av ordningen med fjernsynslisens.
III
Stortinget ber Regjeringen forhandle frem avtaler med kringkastingsselskapene som gir myndighetene råderett til å bruke etermediene i spesielle krisesituasjoner.
25. oktober 2006