Til Stortinget
Norge er fra naturens side velsignet med store energiressurser.
Ved å koble våre energiholdige råvarer
med kunnskap og kapital har Norge blitt en av verdens fremste energinasjoner.
I europeisk sammenheng fremstår Norge som en energistormakt. Energiressursene
har gitt Norge stor verdiskaping, sysselsetting og velstand. I tillegg
har vi utviklet næringsklynger innen petroleumssektoren
og vannkraft som er blant de ledende i verden på teknologi
og FoU. Norsk industri har over flere tiår benyttet trygg, miljøvennlig
og rimelig tilgang på strøm til å utvikle en
stor og slagkraftig prosessindustri, som foredler miljøvennlig
vannkraft til varer som omsettes på verdensmarkedet. Mye
vannkraft har gitt lave strømpriser og høy forsyningssikkerhet
til husholdninger.
De siste 10-15 årene har energisituasjonen i Norge endret
seg betydelig. Siden 1990-tallet har kraftforbruket økt
ca. 4 ganger mer enn utbyggingen av ny kraftproduksjon. Fra å være
et land med overskudd av elektrisk kraft, har Norge i dag et underskudd
i innenlandsk kraftforsyning. Denne situasjonen har skapt anstrengte
situasjoner i kraftmarkedet flere ganger. Vi har unngått
regelrette kraftkriser foreløpig, pga. muligheten til å utveksle
strøm med utlandet, men usikkerheten i kraftsystemet øker
stadig.
Den norske vannkraften står for ca. 99 pst. av kraftproduksjonen
i Norge. Den er miljøvennlig og effektiv, men variasjonen
i nedbør skaper store utfordringer for ansvarlige organer
som Statnett og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). I det
siste tiåret har kraftproduksjonen variert fra under 100 TWH
til over 140 TWH i en 12-månedersperiode. Dette skaper
uforutsigbarhet og sårbarhet, og utsetter husholdninger
og næringslivet for uholdbare situasjoner både
prismessig og ut ifra et forsyningssikkerhetsperspektiv. "Krisevinteren"
2002-2003 var et godt eksempel på den situasjon som kan
oppstå når nedbøren svikter i forhold
til forventningene, og vannmagasinene tømmes raskere enn
antatt. Høsten 2006 har vi opplevd en lignende usikkerhet
rundt tilgang og produksjon av kraft utover vinteren.
Stortingets arbeid har vært mye fokusert på enkeltheter
i energipolitikken, men har i mindre grad fokusert på overordnede
sammenhenger og dimensjoner som energivolum, tidshorisonter for
endringer i forbruk og produksjon, kostnader samt teknologiske muligheter.
I Midt-Norge er energisituasjonen særlig alvorlig. Ormen
Lange-anlegget i Aukran, Hydro Sunndal og Hustadmarmor A/S
er industriprosjekter som alle gleder seg over. Samtidig vil de
medføre en kraftig økning i kraftforbruket i regionen.
Midt-Norge vil i løpet av få år ha en
underdekning i kraftbalansen på 9 TWH i et normalår.
Av dette kan de dekke inn ca. 5 TWH dersom de "importerer" strøm
fra omkringliggende regioner 24 timer i døgnet, 365 dager
i året. Da mangler det likevel 4 TWH. I ett tørrår
vil underskuddet stige med ytterligere 3 TWH. Både Statnett og
NVE har følgelig varslet kraftkrise i regionen fra 2008/2009.
Norge er i utgangspunktet en betydelig energistormakt.
Vi har store olje- og gassressurser, med betydelig potensial for økt
innenlands bruk. Vi eksporterer i dag bortimot 99 pst. av norsk
naturgass til utlandet. Vi har fortsatt betydelig kompetanse innen vannkraft.
Potensialet i småkraft er på ca. 24 TWH, mens
man kan få 10 TWH gjennom utvidelse og opprusting av eksisterende
vannkraftverk. Det er stort potensial for vindkraft. Stortingets
målsetting om 3 TWH vindkraft kan nås med de prosjekter
som allerede er konsesjonsbehandlet og klare til å bygges
ut. Også innen bioenergi, solenergi, thorium, bølgekraft og
ENØK-tiltak som lavenergihus, finnes det et stort potensial,
spesielt på lang sikt. Norge har alle forutsetninger for å ha
en sikker kraftforsyning til husholdninger og industri til relativt
rimelige og forutsigbare priser. Men det fordrer at myndighetene
har gode rammevilkår som legger til rette for økt
kraftproduksjon.
Utfordringen er å få til en helhetlig bruk
av de ulike energiteknologier slik at man møter energibehovet i
nasjonen på en miljøvennlig og kostnadseffektiv måte.
Det er på høy tid at Norge utarbeider en energipolitisk
handlingsplan, som kan anskueliggjøre kort- og langsiktig
kraftbehov og produksjonspotensial.
En langsiktig plan med oversikt over energibehov og mulig produksjon
vil anskueliggjøre sammenhengen mellom hvilke dimensjoner
som trengs, i hvilket tidsperspektiv og til hvilke kostnader. IEAs
World Energy Outlook 2006 illustrerer utfordringene enkeltnasjonen
og verdenssamfunnet står overfor innen energiforsyningen.
Selv om IEA skisserer mer miljøvennlige og mindre energikrevende
fremtidsscenarioer enn om man driver "Business as usual", så innebærer
alle scenariene en betydelig økning i energiforbruk og
miljøbelastning. Noen land, som for eksempel Tsjekkia,
forsøker å gå fremtiden i møte gjennom
langsiktige energiplaner som strekker seg 25 år frem i
tid. En slik langsiktig tilnærming kan bedre gi energiselskap
stabile vilkår å forholde seg til, ikke stadig
skiftende rammevilkår for kraftutbygging etter som regjeringer
skiftes ut. Samtidig vil folk føle en trygghet ved at man
har en oversikt over det fremtidige energibehovet, og ved at politikere
tar ansvar for å sikre den fremtidige krafttilgangen til
befolkningen. Derfor bør Norge utarbeide en energipolitisk handlingsplan.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen fremme sak om en energipolitisk handlingsplan,
som omhandler forventet kraftforbruk og -produksjon i Norge, tilgangen
på ulike energiteknologier og en helhetlig satsing på utvikling
av nye energikilder.
19. desember 2006