I den senere tid har det vært fokusert på store, komplekse og alvorlige saker, i det politiske rom og i domstolene, der staten er motpart til en person eller grupper av personer. Sakene ligger til dels langt tilbake i tid, men felles for dem alle er at de avdekker mangler ved nasjonens grunnleggende rettssikkerhetsgarantier.

Forslagsstillerne vil vise til at Bjugn- og Sælevik-sakene er saker hvor staten har hatt en aktiv rolle. Dersom man konsekvent bruker foreldelsesprinsippet, kan man komme til å ende opp med at realiteten i sakene ikke fremkommer korrekt, bl.a. fordi opplysninger kan holdes tilbake ved at staten påberoper seg foreldelse.

I "Nordsjødykker-saken" er det nylig gjort kjent for offentligheten at dykkerne ble medisinert med sterke medikamenter etter at de kom opp fra dypet. Dette er forhold som Stortinget ikke tidligere har vært gjort kjent med, og det er svært mye som taler for at forvaltningen bevisst har valgt å holde alvorlige forhold rundt dykkervirksomheten i Nordsjøen skjult for offentligheten.

I tillegg er forslagsstillerne blitt gjort kjent med andre forhold som sterkt tyder på at dykkerne ble brukt som forsøkspersoner for å få opp oljerikdommen, og at dette også var godt kjent for staten. Dette har aktualisert en rekke konstitusjonelle spørsmål som må behandles og besvares grundig. I forlengelsen av dette er Stortinget også nødt til å se på statens bruk av foreldelsesinstituttet i saker der staten er motpart.