Til Stortinget
Innenfor videregående opplæring er det et stort
og voksende problem at mange elever velger å avbryte opplæringen
før skolegangen er gjennomført. Av det totale
elevkullet som påbegynte videregående opplæring
i 1999, sluttet 24 pst. av elevene uten å fullføre. Dette
følger av tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), brukt
i rapporten fra en arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet.
Innenfor det totale elevkullet er situasjonen verst for yrkesfagene.
Her sluttet 36 pst. av elevene uten å fullføre
skolegangen. I og med innføringen av Reform 94 starter
nær 100 pst. av 16-åringene i videregående
opplæring. Reform 94 betyr også at Norge har en
større andel av ungdomskullene i videregående
opplæring enn tilfellet er for enkelte andre land. Enkelte
har derfor hevdet at frafallsproblematikken i Norge ikke er så alvorlig,
fordi vi tross frafall fortsatt beholder langt de fleste elevene.
Dette er, etter forslagsstillernes oppfatning, svært lite
treffende, og det søker å dekke over det faktum
at det store frafallet er alvorlig for hver enkelt elev som faller
utenfor. Mange ungdommer mister som følge av frafall muligheten
til videre utdanning og arbeid.
Selv om noen av dem som avbryter videregående opplæring,
finner veien tilbake til skolen igjen, er det svært mange
som ikke gjør det. For disse øker sjansene til å falle
utenfor arbeidslivet. I underkant av halvparten av dem som er registrert
som helt arbeidsledige, mangler fullført videregående
opplæring. En analyse fra Aetat av nye yrkeshemmede fra
2004 viser dessuten at 61 pst. ikke har utdanning på nivå med fullført
videregående, mot 42 pst. av folk i yrkesaktiv alder. I
tillegg viser en rapport fra Fylkesmannen i Hordaland at det blant
innsatte i norske fengsel er 59 pst. som ikke har fullført
videregående opplæring. Rapporten viser også at
37 pst. av de innsatte oppgir at de har en grad av lese- og skrivevansker.
Det er med andre ord grunn til å vurdere om ikke en bedre grunnopplæring
også vil kunne ha en gunstig innvirkning på kriminalitetsutviklingen
i Norge.
Forskning har avdekket sammenhenger som påvirker graden
av gjennomføring av videregående opplæring.
Foreldrenes syn på utdanning og deres utdanningsnivå viser
seg å være en viktig faktor. Elever som ikke bor
sammen med begge foreldre, eller har minoritetsspråklig
bakgrunn, har også større risiko for å avbryte
opplæringen. Dersom elevene mens de går i grunnskolen
har mye fravær, dårlige prestasjoner, lav arbeidsinnsats,
atferdsavvik og/eller generelt lave ambisjoner om utdanning,
er sjansene store for at de vil avbryte opplæringen på videregående
nivå. Forhold innenfor videregående opplæring
som manglende innfrielse av førsteønske
og manglende læreplass, øker sjansen for avbrudd
ytterligere.
For mange unge mennesker er avbrutt videregående opplæring
et resultat av mangelfull skolegang allerede fra grunnskolen av.
OECDs PISA-undersøkelser avdekker også at den
norske skolen ikke ser ut til å ha like høye ambisjoner
på vegne av alle elevene og at den mangler tilstrekkelig
kartleggingsverktøy. Dette er alvorlige tilbakemeldinger
som bekrefter de funn som ble gjort i forbindelse med utarbeidelsen
av Kunnskapsløftet. Og selv om Kunnskapsløftet
er et svar på disse og andre alvorlige problemstillinger
i skolen, tar endringer tid og reformen må videreutvikles.
Selv om det er bedring i lese- og skriveferdigheter hos elever som
går ut av grunnskolen nå, er det langt igjen før
alle har disse grunnleggende ferdighetene når de forlater
grunnskolen. Det sier seg selv at for den som har dårlige
lese- og skriveferdigheter, er veien ut av videregående
opplæring kort. Det er derfor avgjørende viktig å tilrettelegge
undervisningen til hver enkelt elev på et tidligst mulig
tidspunkt, uansett om eleven trenger større utfordringer
eller ekstra hjelp. Muligheten som Kunnskapsløftet gir
til å omdisponere inntil 25 pst. av undervisningstiden
lokalt, gir rom for større fleksibilitet til å følge
opp den enkelte elev. Et viktig tiltak mot frafall må derfor
være å videreutvikle Kunnskapsløftets
satsing på grunnleggende ferdigheter, der leksehjelp er
et viktig virkemiddel. En arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet
peker også på dette forholdet når den
i sin rapport sier at den viktige pågående innsatsen
for å bedre gjennomstrømmingen i videregående
opplæring, først og fremst omfatter Kunnskapsløftet,
slik det er nedfelt i St.meld. nr. 30 (2003-2004).
En særlig frafallsårsak er at en rekke ungdommer i
Distrikts-Norge må flytte på hybel for å ta
videregående utdanning. For en del av dem er hybelopphold som
16-åringer så vanskelig at de ikke gjennomfører skolegangen.
Flere fylker tilbyr ulike former for desentraliserte tilbud. Forslagsstillerne
vil særlig vise til det arbeidet som drives i Nordland
fylkeskommune knyttet til lokalt opplæringstilbud i samarbeid
med næringslivet. Slike tilbud gir mulighet for opplæring lokalt,
og bidrar til at flere gjennomfører et videregående
skoleløp. Vi mener det bør stimuleres til flere slike
og lignende prosjekt i andre fylker.
En forutsetning for tilrettelagt opplæring er at man
vet hva hver enkelt elev trenger av opplæring og hvordan
opplæringen bør foregå. Derfor er det
viktig å ha gode verktøy for systematisk kartlegging
av elevenes behov, og gode rutiner for å justere opplæringen
der det er nødvendig. For å sikre at alle skolene
er gode til dette er det nødvendig å ha åpenhet om
skolenes resultater, slik at svakheter kan avdekkes og rettes på,
og gode erfaringer kan spres til andre skoler.
St.meld. nr. 16 (2006-2007) om livslang læring understreker
også foreldres lave utdanning som en viktig faktor for
frafall senere. Det er imidlertid all grunn til å tro at
lav utdanning blant foreldrene blir mindre viktig dersom foreldrene
har et positivt syn på utdanning (NIFU STEP). Derfor er
det grunn til å understreke viktigheten av å gi
foreldre de verktøyene de trenger for å være
aktive støttespillere i sine barns skolegang, enten foreldrene
har kort eller lang utdanning. En slik positiv vinkling på foreldrenes
betydning vil kunne bidra til et mer læringsstimulerende
miljø i mange hjem, og vil derfor være et viktig
bidrag til bedre skolegang og dermed mindre frafall. Forslagsstillerne
vil i den forbindelse peke på foreldreskolen
ved Storhamar skole som et av flere gode tiltak.
Kunnskap om læring og ferdighetsutvikling hos barn er
svært viktig for at skolen skal klare å gi hvert barn
et tilrettelagt opplæringstilbud. Det er et behov for å samle
og videreutvikle kompetanse på dette området,
og forslagsstillerne vil i den sammenheng peke på muligheten
for å utbygge den tverrfaglige forskningsgruppen
ved Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet i Trondheim (NTNU)
på dette feltet til et forskningssenter for læring
og ferdighetsutvikling.
Oslo kommune arrangerte i 2006 en frivillig sommerskole der elever
fikk mulighet til å bruke en uke til skolegang innenfor
et utvalg av fagtilbud. Sommerskolen viste seg å være
en suksess som bl.a. bidro til økt motivasjon og læring
for de elevene som takket ja til tilbudet. Muligheten til å velge
sommerskole er etter forslagsstillernes mening noe som burde være til
stede i flere kommuner.
Noe av frafallet skyldes utvilsomt at elever har feil forventninger
til hva et fag handler om i virkeligheten og på den bakgrunn
velger feil programfag på videregående skole.
Fordi de rådgiverne som kjenner videregående skole
best befinner seg i den videregående skolen, mens de elevene
som skal ta valg om hvilket utdanningsprogram de skal gå på,
befinner seg på ungdomsskolen, er strukturen bygget opp
på en måte som ikke gir god utnyttelse av rådgiverressursene.
For å sørge for at elevene på ungdomsskolen får
den nødvendige hjelp de trenger for å fatte bedre valg
om videre utdanning, er det viktig at rådgivere fra videregående
skole er til stede på ungdomsskolene i langt større
grad enn tidligere. Ideelt sett burde en yrkes- og utdanningsrådgiver
ha kjennskap til den eleven vedkommende gir råd. I en slik
sammenheng er det viktig å bygge ned barrierene mellom
skoleslagene, noe som kan bli enklere dersom de har samme eier.
En generell styrking av rådgivningstjenesten må medføre
at den profesjonaliseres og deles i en yrkesrådgivningsdel
og en psykososial del. Det er svært viktig at rådgivningstjenesten
har et velutviklet samarbeid med næringslivet og offentlig
tjenesteyting, slik at man kan gi elevene relevante råd
om forholdene i arbeidslivet og bransjenes behov.
Tatt i betraktning at frafallsproblemet er størst på yrkesfag,
og at de som avbryter skolegangen har dårlig læringsutbytte
fra grunnskolen, er det viktig å skape utdanningsløp
innenfor yrkesfag med mindre teoripress og mer yrkesretting. En
av hovedkritikkene mot Reform 94 er nettopp at skillet mellom yrkesfag og
allmennfag ble visket ut, og at yrkesfagene dermed ble svært
teoritunge og lite yrkesorienterte. Kunnskapsløftet bidrar
i så måte i riktig retning, bl.a. ved at elevene
får begynne med praktisk utøvelse av faget de
har valgt allerede på 1. trinn av videregående skole.
Ordninger som gir elevene mulighet til å begynne rett i
bedrift, må suppleres og videreutvikles. Lærekandidatordningen
er et slikt tiltak som med fordel kan videreutvikles. Det må legges
til rette for fleksible veier både til kompetanse og tilbake
til skolen når det er ønskelig.
En viktig årsak til at mange avbryter yrkesfaglig opplæring,
er at de ikke får lærlingplass. Arbeidet med å skaffe
et tilstrekkelig antall lærlingplasser må trappes
opp, også innenfor offentlig sektor. Offentlig sektor er
ikke flink nok til å tilby lærlingplasser, og det
er spesielt alvorlig innenfor omsorgsyrkene. Offentlig sektor har
et hovedansvar for å bidra til å utdanne bl.a.
de hjelpepleierne vi trenger i fremtiden. Det bør iverksettes
ordninger som gjør det lettere for bedriftene å ta
imot lærlinger, samtidig som instruktørene i bedriften
får bedre opplæring. Det bør utvikles
en pedagogisk opplæringspakke som tilbys lærebedriftene
og den ansvarlige for lærlingen, slik at de står
bedre rustet til å veilede eleven. I den grad arbeidsgivere
vegrer seg for å ta imot lærlinger pga. usikkerhet
omkring egen pedagogisk kompetanse, vil et slikt tilbud fjerne en
barriere. For å kvalitetssikre fagutdanningen er det nødvendig å ha
nær kontakt med bransjene om innholdet i opplæringen.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber Regjeringen sørge
for full åpenhet om skolenes tilstand og resultater, ikke
bare for brukerne, men også for offentligheten.
2. Stortinget ber Regjeringen legge frem en konkret opptrappingsplan
for at alle elever som ønsker det, skal få tilgang
til gratis leksehjelp.
3. Stortinget ber Regjeringen sette i gang et prøveprosjekt
i et antall kommuner med sommerskole basert på Oslo kommunes
erfaringer med dette fra 2006.
4. Stortinget ber Regjeringen legge fram en konkret tiltakspakke
for hvordan man kan bidra til å gi foreldre virkemidler
for å engasjere seg positivt i sine barns skolegang.
5. Stortinget ber Regjeringen opprette et senter for læring
og ferdighetsutvikling ved NTNU, slik at man kan få et
bedre grunnlag for at skolegangen skal gi alle elever grunnleggende
ferdigheter.
6. Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslinjer som
skal sikre nødvendig informasjonsutveksling mellom grunnskole
og videregående skole, slik at elever som har behov for
det, får et tilrettelagt tilbud fra skolestart i videregående opplæring.
7. Stortinget ber Regjeringen sette i gang et prøveprosjekt
med yrkesrådgivning i ungdomsskolen, hvor rådgiverne
kommer fra den videregående skolen, men i hovedsak jobber
på ungdomsskolen. Det lokale næringslivet kan
også med fordel trekkes inn som bidragsytere i et slikt
prøveprosjekt.
8. Stortinget ber Regjeringen åpne for et utvidet
forsøk med kommunal drift av videregående skoler, for å bygge
ned barrierene mellom ungdomsskole og videregående skole.
9. Stortinget ber Regjeringen vurdere et system hvor videregående
skoler som greier å redusere antallet elever som avbryter
opplæringen før skolegangen er gjennomført,
får økonomiske incentiver.
10. Stortinget ber Regjeringen vurdere ulike tiltak som
kan få unge som har avbrutt skolegangen uten å ha
gjennomført, tilbake til et opplæringsprogram.
I den forbindelse bes det blant annet vurdert hvordan elevbedrifter
kan benyttes.
11. Stortinget ber Regjeringen utvikle en pedagogisk opplæringspakke
som tilbys lærebedriftene og den ansvarlige for lærlingen
i bedriften.
12. Stortinget ber Regjeringen åpne for at bransjene
i næringslivet får anledning til å drive
hele eller delvis egne opplæringsløp innen yrkesfagene, både
innenfor den offentlige skolen og som friskoler.
28. mars 2007