Folkeavstemning er et utslag av direkte demokrati og representerer en utbygging av demokratiet der folket selv får avgjøre kurs. Denne formen for direkte demokrati har sjelden vært brukt i Norge. Også i et globalt perspektiv er folkeavstemninger lite brukt, med unntak av Sveits der de er svært vanlige. Imidlertid har bruken av folkeavstemninger tatt seg opp de siste tiårene, også i Norden.

I Norge har det vært folkeavstemning seks ganger siden 1905, der de to mest kjente handlet om hvorvidt Norge skulle melde seg inn i EU. Både i 1972 og 1994 ble EU-saken ansett for å være så viktig og vanskelig for politikerne å avgjøre at folket ble spurt gjennom folkeavstemning.

Forslagsstillerne ønsker å skille kirke og stat og vil bidra til løsninger som gir dette som resultat. Likevel er det en beslutning som er avhengig av bred støtte i folket, og det er naturlig i en situasjon med stor grad av politisk uenighet om retningsvalg at en ber folket om råd. Etter en slik folkeavstemning vil det være et bedre grunnlag for en samlende politisk løsning. For forslagsstillerne vil folkets råd binde partiets representanter nettopp fordi formålet er å ivareta rollen som folkets tillitsvalgte.

Det er hevdet fra enkelte hold, bl.a. fra Human-Etisk Forbund, at spørsmålet om tilknytningsforholdet mellom stat og kirke ikke egner seg for folkeavstemning fordi det omhandler et grunnleggende prinsipp knyttet til religionsfrihet. Forslagsstillerne er enig i at det er enkelte grunnleggende og ukrenkelige rettigheter som ikke kan fratas noen gjennom flertallsbeslutninger, ei heller i folkeavstemning. Blant disse rettighetene er retten til liv, retten til eiendom, retten til ytringsfrihet og religionsfrihet.

Følgelig ville det være i strid med grunnleggende demokratiske prinsipper å ha folkeavstemning om selve religionsfriheten. Spørsmålet om stat og kirke dreier seg imidlertid ikke om å begrense noens religionsfrihet, men om en organisering av forholdet mellom staten og Den norske kirke. En etablert ordning som sammenknytter staten og Den norske kirke er ikke i seg selv i strid med internasjonale menneskerettigheter, og en folkeavstemning om fortsatt statskirke eller skille mellom stat og kirke vil derfor åpenbart være uproblematisk. Det er generelt gode kår for religionsfriheten i Norge.

Fremskrittspartiet fremmet forslag om folkeavstemning om forholdet mellom stat og kirke i 2003. Forslagsstillerne har merket seg at regjeringspartiet Senterpartiet har tatt til orde for å gjennomføre folkeavstemning etter fremleggelsen av Gjønnes-utvalgets innstilling.