Til Stortinget
Alle barn som underlegges barnevernets omsorg, har krav på et
godt tilbud tilpasset de behov den enkelte måtte ha. Vi
har i Norge over mange år opparbeidet mye kompetanse innen
barnevernsfeltet. Men vi har også en trist fortid knyttet
til barnehjemmene, en fortid som forhåpentligvis har gitt
oss en viktig erfaring vi drar lærdom fra når
vi utvikler landets barnevernstjeneste. Forslagsstillerne vil understreke
at det er av stor betydning at man sørger for et kvalitativt
godt barnevern når barn plasseres utenfor hjemmet.
Når det gjelder tilbud i institusjon og ulike andre tiltak,
finner vi leverandører både fra offentlig og privat
sektor. Det har vært reist kritikk mot en del private aktører,
kritikk rettet mot manglende kvalitet og høy pris. Etter
en total gjennomgang av de private aktørene de senere år,
har det skjedd en utrenskning og opprydding. I dag ser vi et privat
barnevern preget av faglig kompetanse og mangfold, drevet av idealister med
tro på egen virksomhet og med ønske om å bidra til
gode liv for barn og unge, ofte med store utfordringer.
Ulike kompetansemiljøer knyttet til ulike institusjoner
og tiltak representerer et mangfold. Dette mangfoldet har vi som
politikere et særlig ansvar for å sikre. Derfor
må vi også legge til rette rammebetingelsene på en
slik måte at alle aktører opererer i markedet
på like vilkår.
I dag ser vi at det statlige barnevernet har en rekke fordeler
og konkurransevridende faktorer i sin favør, som bidrar
til innskrenkninger i og avvikling av private tiltak og institusjoner.
Vi er i ferd med å miste en rekke faglige retninger og
metodiske tilnærminger som kun er representert i privat
regi. Med gjeldende anbudssystem og med politiske føringer
om at man skal begrense bruken av private aktører, står
vi i fare for å miste verdifull kunnskap, kompetanse og
erfaring på områder hvor nettopp behovet for mangfoldig tilnærming
er påkrevd for å kunne gi et forsvarlig og godt
tilbud.
Staten har et særlig ansvar for å påse
at de tiltak som barn møter, er av god kvalitet. Det er
derfor behov for godkjenning av og tilsyn med alle tiltak i barnevernets
regi, uavhengig av om de er private eller offentlige. I dag har
vi ingen godkjenningsordning for de offentlige institusjonene.
Forslagsstillerne mener det er på tide å sikre
reell likebehandling av offentlige og private aktører i
dette markedet. Derfor anmoder en Stortinget om å be Regjeringen
vurdere å innføre en bestillerportal etter dansk
modell, hvor alle tiltak i markedet ligger inne med all nødvendig
informasjon. En slik portal vil være en Internett-basert
tjenesteportal med et landsdekkende tjenestetilbud. Når
barn og unge skal omplasseres, vil man i portalen kunne søke
frem et skreddersydd tilbud. De tiltak som ligger i portalen skal
være godkjent etter samme kriterier, og alle ønskede
opplysninger som tilbudets innhold og formål, beliggenhet,
størrelse, kompetanse hos personalet, antall ansatte, ledelse,
belegg, pris, eierskap, etableringstidspunkt, vedtekter, evaluering
av tilbudet og annen relevant informasjon, vil umiddelbart komme frem.
Ved bruk av en slik portal ved innkjøp av tiltaksplasser
vil det være underordnet om leverandøren representerer
privat eller offentlig virksomhet. En slik portal gir mulighet for
staten til å forvalte barnevernets ressurser på en
måte hvor man får egnet tilbud til en riktig pris.
Å være registrert i en slik portal vil være
en garanti for at tiltaket er godkjent og kvalitetssikret. Forslagsstillerne
mener det bør vurderes om tiltak som får pålegg
om utbedringer, bør fjernes fra portalen hvis ikke utbedring
av pålegg fra tilsynsmyndighet finner sted innen rimelig
tid. Tilsynsrapporter fra fylkesmannen legges inn i portalen. Således
vil portalen fungere som et kvalitetssikrende ledd og fungere som en
garanti for kvalitet.
I veilederen til den danske portalen heter det at formålet
med tilbudsportalen er å gi oversikt og et sammenligningsgrunnlag
mellom tilbudene, slik at det i større grad blir mulig
for kommunene å velge det beste tilbudet til det enkelte
barn/den enkelte ungdom som skal plasseres utenfor hjemmet.
Dette bør også være formålet
bak en slik portal i Norge.
I dag er det i hovedsak staten som kjøper slike plasser
slik vi i Norge har valgt å organisere barnevernet. I Danmark
har kommunene selv ansvaret for kjøp av plasser. Det finnes
ikke et statlig regionalt nivå. At kommunene har det fulle
ansvar for barnevernet, er hensiktsmessig i Danmark hvor man har
langt flere innbyggere i hver kommune enn det vi ser i Norge. Innføring
av en slik portal i Norge må derfor ta hensyn til den kommunestruktur
vi har og sees i lys av den todeling barnevernet representerer ved
et statlig og et kommunalt nivå. I den sammenheng vil det være
naturlig å drøfte behovet for og mulighetene til større
grad av interkommunalt samarbeid i barnevernet.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen iverksette en utredning om utforming og innføring av en Internett-basert tjenesteportal med det formål å gi oversikt og et sammenligningsgrunnlag mellom tilbudene, slik at det i større grad blir mulig å velge det beste tilbudet til det enkelte barn/den enkelte ungdom som skal plasseres utenfor hjemmet, øke kvaliteten på det samlede tilbudet samt bidra til full likebehandling mellom offentlige og private aktører.
30. mai 2007