Forslagsstillerne mener en forutsetning for å løse utfordringene med uro og disiplinproblemer i den norske skolen er økte ressurser. Forslagsstillerne erkjenner at det er mange faktorer som påvirker uro i klasserommene. Dette gjelder både såkalte skolerelaterte forhold som lærerens kompetanse og hvilke regler som finnes og håndheves i skolen, elevens sosiale miljø og ikke minst hvilke holdninger eleven tar med seg fra familien. Foreldrenes rolle i forhold til bekjemping av uro i klasserommet kan derfor ikke undervurderes.

Når det ikke er slik at lærerutdanningen er innrettet slik at den skal gi lærerne sosialfaglig kompetanse, så må skolene hente inn denne kompetansen utenfra på en eller annen måte. Forslagsstillerne vil vise til Finlands gode erfaringer med såkalte tverrfaglige team, som benyttes overfor elever med lite fremskritt og som har større sosiale problemer eller problemer på hjemmebane. Disse teamene består av læreren, spesialundervisningslæreren, skolens rådgiver og ulike personer utenfor skolen - en psykolog, en sosialarbeider, representanter fra helsevesen og psykisk helsevesen og ellers andre aktører det er behov for. Slike team tilbyr et mye bredere sett av tjenester og støttefunksjoner enn det skolen alene har mulighet til å tilby. Slik blir det lettere å se problemene i et helhetlig perspektiv, og lærerne kan få hjelp utenfra til å løse sosiale problemer som påvirker skolehverdagen og læringsmiljøet. Læreren kan i større grad konsentrere seg om undervisning i stedet for å måtte være både psykolog, lege og barnevernspedagog. Ved kombinasjon av kompetanse og erfaring er det lettere å løse atferdsproblemer og bevege seg inn mot kjernen av hva det er som skaper slike problemer.

Forslagsstillerne er av den oppfatning at problemer med uro og disiplin i norske skoler må bekjempes med nye virkemidler. Det er viktig at man ser helheten i elevers problemer, setter dette inn i en større sammenheng og bruker et bredere sett av virkemidler som velferdsstaten disponerer. Tverrfaglighet i skolen er derfor, etter forslagsstillernes oppfatning, viktig for å sikre prinsippet om tilpasset opplæring for den enkelte elev, og dette er også bevist ved en rekke skoler i Norge som har forsøkt dette.

Et oppslag i Fontene nr. 1 2007 viser til Li skole som har tjue års erfaring med sosialt arbeid i skolen. Målet med dette tverrfaglige samarbeidet mellom lærere og sosialarbeidere er å skape et godt miljø for læring og føre til at elevene trives. Sosialarbeiderne er hentet inn for å forebygge og for å hindre at problemer oppstår, men også for å løse de problemene som allerede er oppstått. Tilretteleggelse for tett dialog med elevenes foreldre er også viktig i denne sammenheng. Rektor Jan Østeng beskriver hvorfor det er viktig å ha sosialarbeidere i skolen på denne måten:

"Lærerne trenger støttespillere. En sosialarbeider har en annen utdannelse enn læreren og kan derfor noe annet (…) slik ivaretar sosialarbeideren den kunnskap og den rolle som kan være nødvendig i møtet med for eksempel voldsproblematikk, rusbruk, mobbing, overgrep, sorgarbeid, psykisk helsearbeid, selvskading og så videre(….) med faglig støtte fra sosialarbeideren kan læreren senke skuldrene og gjøre en bedre jobb i møte med elevene".

Det er viktig å se elevenes atferdsproblemer i sammenheng med også andre forhold fordi problemer er sammensatte. Læreren skal først og fremst være en profesjonell underviser og bør bruke energien sin på dette, og da kan andre yrkesgrupper være med og bidra til at læringsmiljøet på skolene blir bedre slik at man kan bekjempe uro og atferdsproblemer.

Den nye opplæringsloven av 1995 åpnet for at personale uten pedagogisk kompetanse kunne utføre spesialundervisning i skolen, og forslagsstillerne er av den oppfatning at flere skoler kunne nyte godt av å bruke denne muligheten til å dra inn fagpersonell med sosial kompetanse for å se elevers problemer i sammenheng, og til å løse utfordringene med uro, bråk og atferdsproblemer i norske klasserom. For å få til et bedre samarbeid med foreldrene er dette også viktig. Flere andre yrkesgrupper bør ansettes i skolen for å kunne være med og bidra til et bedre sosialt miljø og dermed også et bedre læringsmiljø, som kan føre til at resultatene i den norske skolen blir bedre.

Når en lærer har ansvar for en gruppe elever på 30 personer, er det vanskelig å bruke tid på én eller to elever som har atferdsproblemer, og dette vil i verste fall gå utover hele klassen og læringsmiljøet. I slike situasjoner trenger man noen som kan komme inn og avlaste læreren. Hvis sosialarbeidere eller andre faggrupper integreres i skolen, kan elevens sosiale kompetanse økes slik at deres utgangspunkt for faglig kompetanse også økes. Sosialarbeidere eller andre yrkesgrupper har større kjennskap til øvrig hjelpeapparat i velferdsstaten og i kommunene, og kan sammen med lærer og foreldre i større grad finne ut av hvilken hjelp som er riktig for eleven, og se det i sammenheng med det andre hjelpeapparatet.

Slik kan sosialarbeiderne være et viktig bindeledd mellom skole og øvrig tiltaksapparat for kommunen, og gjøre dette bedre enn en lærer er i stand til og har ressurser til. Sosialarbeidere kan også brukes som assistenter i undervisningen etter modell fra Finland, men det er viktig at det pedagogiske tilbudet ikke svekkes som følge av en slik endring. Elever med atferdsvansker kan tas ut av klassen og sammen med sosialarbeider finne ut av problemene, mens læreren i større grad får mulighet og mer tid til å konsentrere seg om det faglige innholdet i skolen.

Forslagsstillerne er av den oppfatning at i en så godt oppbygd velferdsstat som Norge må det i større grad være mulig for lærerne og skolene å gjøre nytte av alle de ulike tjenestene som velferdsstaten tilbyr. Skolen er også en sosial arena, og det er nettopp innenfor skolen innsats for å bekjempe atferdsproblemer bør rettes - for hvis problemene løses allerede i skolen, kan man spare elever med slike atferdsproblemer for vansker senere i livet.

Faggrupper som for eksempel barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere har gjennom sin utdannelse og arbeidserfaring tilegnet seg kompetanse på viktige områder, som for eksempel barn med atferdsproblemer, trening av sosial kompetanse, håndtering av konfliktsituasjoner og andre utfordringer som kan oppstå i en norsk skolehverdag. Det må derfor legges til rette for at flere skoler kan benytte seg av andre faggrupper i skolen, og dette kan tilrettelegges ved bruk av ulike incitamenter som oppmuntrer skoleeier til å ta i bruk større grad av tverrfaglighet for å bidra til å løse problemene med uro.