Til Stortinget
Forslagsstillerne er bekymret for den utviklingen vi har sett
innen drosjenæringen i Oslo, hvor svindel, skattejuks og
kriminalitet synes å ha blitt en del av hverdagen. Drosjenæringen
sliter med et betydelig tillitsproblem etter avsløringer
om skattesvindel, og etter at drosjesjåfører har
vært innblandet i våpenomsetning for de kriminelle
gjengene i Oslo. Dette går ut over det klare flertallet
som driver på ærlig vis, og kundene som kan oppleve
utrygghet og ubehagelige situasjoner. Det er også uheldig
ut fra den alminnelige rettsfølelsen at svindel og kriminalitet
innen en næring ikke blir slått ned på.
Forslagsstillerne mener det snarest må på plass
tiltak for å bekjempe den delen av den organiserte kriminaliteten
som dessverre bruker en del av drosjenæringen, samt skattesvindel og
juks i næringen.
Det er yrkestransportlovgivningen som regulerer drosjenæringen,
og det er fylkeskommunene og Oslo kommune som tildeler drosjeløyver.
Forslagsstillerne har med glede registrert at det er satt i gang
et arbeid mellom flere departementer for å styrke og samordne
innsatsen mot lovbrudd i drosjenæringen. Forslagsstillerne
mener imidlertid at enkelte endringer kan iverksettes uansett. Det
er viktig med et regelverk som belønner dem som driver
på ærlig vis.
Drosjesentralene fører i dag en viss kontroll med næringen.
Forslagsstillerne mener imidlertid at sentralenes ansvar bør
styrkes, at det bør stilles strengere kvalitetskrav til
sentralene og at de bør pålegges en plikt til å lagre
og rapportere taksameterdata til offentlige myndigheter. Blant annet
bør sentralene pålegges plikt til å rapportere
til ligningskontoret om innkjøring og skiftdata. Dette
vil sikre en kontroll av næringen, og det vil være
enklere for ligningskontorene å kunne innhente nødvendig
informasjon hos sentralene i stedet for hos den enkelte løyvehaver. Forslagsstillerne
mener dette er et tiltak som vil bidra til å redusere den økonomiske
kriminaliteten i drosjenæringen.
Skal en lagrings- og rapporteringsplikt være hensiktsmessig,
må løyvehaver være pliktig å være
tilsluttet en drosjesentral. I dag har løyvemyndighetene mulighet
til å bestemme om løyvehaver skal være
tilsluttet en sentral, men det er ingen absolutt plikt til å være
tilknyttet sentral. En tilknytningsplikt til sentral vil øke
profesjonaliteten i næringen ved at sentralen tar imot
klager, oppbevarer hittegods, tar imot telefonbestilling med mer.
Forslagsstillerne mener en obligatorisk tilknytningsplikt til sentral
vil være en måte å gi sentralene en større
kontroll med næringen på.
I dag er utgangspunktet ett løyve pr. løyvehaver. Forslagsstillerne
mener det er grunner til å gjennomføre forsøksordninger
med flerbilseiere, dvs. at den som får løyve til å drive
drosjevirksomhet, kan disponere flere biler gjennom flere løyver.
Forslagsstillerne viser til at ordningen i København der
de som har størst omsetning pr. bil, får flere
løyver, har vist seg å fungere bra. Erfaring har
vist at flerbilseiere ofte driver seriøst. Videre vil en
ordning med flerbilseiere forenkle ligningsmyndighetenes kontroll.
Forslagsstillerne mener derfor at det bør være
anledning til å dispensere fra yrkestransportforskriften § 43,
slik at det kan gjennomføres forsøk med flerbilseiere
i Oslo.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber Regjeringen pålegge
drosjesentralene å lagre alle skift- og kjøredata
i 10 år og gjøre disse tilgjengelig for offentlige
kontrollmyndigheter.
2. Stortinget ber Regjeringen innføre en plikt
for løyvehavere til å være tilknyttet
en drosjesentral.
3. Stortinget ber Regjeringen gjennomføre forsøk med
flerbilseiere.
15. november 2007