Til Stortinget
I den senere tid har resultatene fra PISA- og PIRLS-undersøkelsene,
samt deler av resultatene fra de nasjonale prøvene, blitt
offentliggjort. Resultatene er ikke gode for Norge, verken i seg
selv eller sammenlignet med andre land.
I PIRLS-undersøkelsen kommer norske 4.-klassinger på 35.
plass av 45 deltagerland i lesing. Vi har de dårligste
resultatene i Norden og de dårligste i OECD-området.
Resultatene på femte trinn er litt bedre, men
også her kommer de norske elevene dårligst ut
av de nordiske.
I PISA-undersøkelsen kommer norske 15-åringer på 24.
plass av de 30 OECD-landene i naturfag, 23. plass i matematikk og
19. plass i leseferdighet.
De nasjonale prøvene viser betydelige forskjeller mellom
skoler, fylker og kommuner. Skolen svikter i sitt samfunnsoppdrag.
Den klarer ikke å skape muligheter for alle, uavhengig
av sosial bakgrunn og bosted. Det er alvorlig, både for
den enkelte og for samfunnet som helhet.
Det er flere ting som må gjøres for å realisere
en skole som skaper muligheter for alle. Det vises her blant annet
til forslagene som er fremmet i Dokument nr. 8:100 (2006-2007) om
styrket skoleledelse, Dokument nr. 8:55 (2006-2007) om tiltak for å begrense frafallet
i videregående opplæring, Dokument nr. 8:5 (2007-2008)
om å kartlegge årsakene til og omfanget av tapt
undervisningstid, samt Dokument nr. 8:6 (2007-2008) om styrket lærerkompetanse
og rekruttering av nye lærere.
Oslo kommune skiller seg ut i resultatene fra de nasjonale prøvene.
Elevene i Oslo har bedre resultater å vise til enn landet
som helhet, samtidig som 37 pst. av elevene har minoritetsbakgrunn.
Oslo kommune fører på viktige områder
en annen skolepolitikk enn den som Regjeringen argumenterer for,
og er kommet mye nærmere målet om en skole som
skaper muligheter for alle, uavhengig av bakgrunn.
Særlig satser Oslo kommune på systematisk testing, åpenhet
om resultatene ved den enkelte skole og grundig oppfølging. Åpenhet
om resultatene som grunnlag for en kritisk og fruktbar dialog mellom skolen
og lokalsamfunnet er et viktig element i Kunnskapsløftet.
Et element som Oslo-skolen har holdt fast ved, selv om Regjeringen
på dette området har gått i stikk motsatt
retning av Kunnskapsløftet, og innført et særskilt
hemmelighold.
Hemmeligholdet står også i skarp kontrast til
Regjeringens egen strategi for fornying av offentleg sektor. Der
står det:
"Vi har ikkje nok kunnskap om samanhengen mellom innsats og
resultat i offentleg sektor. Der kunnskapen finst, er han ofte vanskeleg
tilgjengeleg. Vi arbeider difor for at fakta om ressursbruk, kvalitet og
resultat - anten det gjeld staten samla, ulike sektorar eller einskilde
verksemder - skal bli lettare tilgjengelege."
Videre står det:
"ECON har kartlagt brukarrettinga i staten, og denne viser
at skal ein sikre at endringar skjer, er det heilt avgjerande at
ein er open og offentleggjer i kva grad måla er nådde,
og erfaringane til dei som bruker tenestene."
Forslaget som fremmes, skal, som tidligere, utøves
i tråd med alminnelige personvernhensyn. I likhet med det
som alltid har vært praksis, skal det ikke kunne offentliggjøres
resultater på elevnivå.
Det fremmes på denne bakgrunn følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen gjenoppta offentliggjøringen
av resultater fra de nasjonale prøvene for den enkelte
skole.
6. desember 2007