Til Stortinget
Det er grunn til å tro at det i Norge er et stort byråkrati
knyttet til landbruket. Siden alle nivåer av forvaltningen
er gitt roller i det jordbrukspolitiske styringssystemet, er det
grunn til å tro at det eksisterer byråkratiske
ordninger på flere nivåer. Det har blitt hevdet
av uavhengige aktører, som for eksempel media og akademia,
at dette byråkratiet er betydelig og at lite gjøres
for å redusere det. Enkelte aktører har hevdet
at det kan utgjøre opp mot 10 000 årsverk. Dersom
dette er riktig, må det etter forslagsstillernes oppfatning
iverksettes betydelige tiltak for å redusere byråkratiet.
Det er svært beklagelig dersom landbrukssektoren er omfattet
av et sterkt byråkrati fordi dette reduserer landbrukets
mulighet for å drive sin virksomhet effektivt og kostnadsmessig
riktig. For den enkelte næringsdrivende innebærer
dagens system at deler av verdiskapingen må benyttes til
unødvendig bruk av tid på kontakt med byråkratiet,
for eksempel gjennom et stort skjemavelde. Byråkrati reduserer
også næringens evne til innovasjon og omstilling,
faktorer som er svært viktige for dagens landbruk, som
vil møte store utfordringer i årene som kommer.
Avisen Dagens Næringsliv (DN) hevdet i en artikkel den
2. august 2006 at det er én byråkrat
per dusin bønder. Dersom dette tallet er riktig, betyr
det at det er 5 000 landbruksbyråkrater i Norge,
noe som er oppsiktsvekkende i en tid hvor antallet bønder
er under 50 000. Samtidig avdekkes det at landbruks- og matminister
Terje Riis-Johansen ikke har oversikt over hvor mange som arbeider
med landbruksrelaterte spørsmål i forvaltningen.
Landbruks- og matministeren ser heller ikke vitsen med å ha
oversikt over hvor mange som arbeider i landbruksbyråkratiet. Dette
er en interessant uttalelse, samtidig som statsråden utaler
i DNs artikkel at "jeg er selvsagt opptatt av at man skal være
nøktern i forhold til ressursbruk".
Forskningssjef Agnar Hegrenes ved Norsk institutt for landbruksforskning
(NILF) uttaler i samme artikkel at
"Dette anslaget høres ikke urimelig ut. Nå er
jo diverse etater blitt slått sammen, og kommunene har nok
hatt en viss reduksjon. Men alt i alt kan det nok hende at forvaltningen
har holdt seg konstant i størrelse. Jeg tror i alle fall
ikke at byråkratiet har minket på samme måte
som bondestanden".
Professor Normann Aanesland ved Universitetet for miljø-
og biovitenskap (UMB), skriver i en rapport (Jordbrukspolitikken
- moden for reform) som ble utgitt i 2006, følgende:
"Jordbruksavtalen er helt avgjørende for de to jordbruksorganisasjonene
Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Det jordbrukspolitiske
styringssystemet består av et stort omfang av lover, regler
og virkemidler. Lover og mange forskrifter krever et stort byråkrati
i stat, kommuner og organisasjoner. En del er lønnet over Landbruksdepartementets
budsjett. Men vi finner også jordbruksbyråkrater
innenfor andre departement og i flere ulike organisasjoner. Det
er vanskelig å vite nøyaktig hvor mange byråkrater
det er. Det finnes ingen offentlig oversikt. Personer som arbeider mer
eller mindre med jordbrukspolitiske problemer finnes i flere departement
og i ulike organisasjoner og etater. Totalt sett omfatter jordbruksbyråkratiet mellom
5 000 og 10 000 personer. Vi antar at det er omkring
en byråkrat for hver tiende gårdbruker".
Aanesland regnes for å være en av landets fremste eksperter
på landbruket. Han hevder videre i rapporten at det i en årrekke
har vært et nært samspill mellom organisasjonene
i landbruket og det byråkratiet som er knyttet til landbruket.
Forslagsstillerne mener at det er berettiget å stille spørsmål
ved om organisasjonene og landbruksbyråkratiet har en gjensidig
forståelse om å beskytte hverandre. I så fall
er det svært beklagelig for bonden som er den som må bære
kostnadene ved et slikt sammensurium.
Landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen avfeier at det
foreligger et betydelig landbruksbyråkrati i flere henvendelser
fra Fremskrittspartiets representanter i næringskomiteen.
Senterpartiets finanspolitiske talsmann Per Olaf Lundteigen uttalte
følgende i et replikkordskifte under finansdebatten den
27. november 2007:
"Når det gjelder bønder, som er litt mer
jordnært, og som jeg har en viss forutsetning for å snakke
om, og tilsyn i så henseende, kan jeg forsikre representanten
Tybring-Gjedde om at det snart går over alle grenser i
forhold til hvilke tilsyn og hvilke krav som stilles til dem som
står for matproduksjonen i Norge. Det kan ikke være
noen tvil om at Senterpartiet står for en linje der man
skal kontrollere i stort, ikke detaljstyre i smått. Det
gir muligheter for at vi kan kraftig forenkle en god del ting. I
denne sal og i andre saler er det dessverre i stor grad for stor
trygghet for at det er kjekt å ha. Det er moralen i en
rekke saker. Det er kjekt å ha litt ekstra. Det er noen
som skal betale, og det er noen som skal leve med det. Det er et
stort problem for oss som i praksis arbeider i norsk jordbruk".
På spørsmål om statsråden
sa seg enig i Lundteigens synspunkter, uttalte statsråd
Terje Riis-Johansen i samme debatt følgende:
"Jeg deler representanten Lundteigens syn på at det
er viktig å ha et nivå på tilsyn og forvaltning
rundt landbruk og landbrukspolitikk framover. Det viktigste vi konkret
gjør nå, er hygienepakka, innføring av mer
internkontroll på den enkelte jordbruks- og landbruksbedrift
og mindre tilsyn fra det offentlige ute på den enkelte
bedrift. Det betyr mer ansvar for den enkelte bonde, men det betyr
også mulighet for å stå for mer av dette
sjøl. Det betyr at vi på slakteribedrifter f.eks.
vil ha mindre tilsyn konkret til å se på nær
sagt hver slakta kylling og et mer overordna tilsyn basert på internkontroll.
Svaret på spørsmålet er ja, dette jobber
vi med, og vi har viktige ting som kommer til å virke relativt
rask".
De uttalelser som er gjengitt i dette dokumentet, tyder på at
det er vilje til å redusere landbruksbyråkratiet,
men Stortinget har så langt i denne stortingsperioden ikke
fått noen indikasjoner på at Regjeringen virkelig
har tatt tak i dette. Derfor er det nå viktig at det blir
satt fokus på denne viktige saken, slik at verdiskapingen
kan legges igjen i landbruket og ikke i byråkratiet. En
klar strategi for hvordan dette skal gjennomføres bør
legges frem i forbindelse med jordbruksoppgjøret våren
2008, slik at det samtidig kan synliggjøres hvilke reduserte
kostnader landbruket vil få ved et redusert byråkrati.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber Regjeringen konkretisere omfanget av landbruksbyråkratiet
i en redegjørelse til Stortinget.
II
Stortinget ber Regjeringen ved fremleggelsen av jordbruksoppgjøret
for 2008 komme med en strategi for avbyråkratisering av
landbruket, slik at aktørene i landbruket får
full næringsfrihet.
10. januar 2008