Bakgrunn

Situasjonen i det norske TV-markedet, med levering av innhold over et elektronisk kommunika­sjonsnett, er at vi har noen få aktører som i praksis kontrollerer store deler av dette markedet. Dette har konkurransemessige og forbrukermessige utfordringer, og situasjonen kan virke begrensende på kvaliteten på innholdet, utvikling av, og innovasjon i bransjen.

Svært mange opplever i dag TV-leverandørene på Kabel-TV, IPTV og triple-play som lite forbrukerorienterte. Er man misfornøyd med for eksempel kundeservice, pris eller innholdet, er det vanskelig å bytte til en annen TV-leverandør. For mange er det også vanskelig å velge mellom flere TV-leverandører når man skal koble seg til for første gang. Dette er fordi konkurransen mellom TV-leverandørene i liten grad er basert på pris og tilbud, fordi TV-leverandørene i de fleste tilfeller eier nettet (kabel eller fiber) eller kontrollerer dem gjennom langsiktige leie­avtaler. Konkurransen består ofte av å ta kontroll over nye nettkunder og å tjene mest mulig på eksisterende kunder. Når en kunde - et borettslag eller en huseier - har koblet seg til en TV-leverandør, er avtalen basert på flere år, og vrien eller dyr å komme ut av.

Den generelle utviklingen innen bruk og distribusjon av TV-innhold går i retning av aksess- og terminaluavhengighet, det vil si at innhold blir tilgjengelig til alle apparater (TV, PC, mobiltelefon) over alle distribusjonsløsninger (kabel, bredbånd, mobilnett). Blant disse øker Internett kraftig. Alle større telekomselskaper og mediekonsern arbeider mye med nytt innhold for dette. Felles for dem alle er at visning på TV-skjerm blir det viktige. De som ikke er like aktive i å utvikle tjenestene og gjøre innhold tilgjengelig i flere kanaler, er eierne av såkalte lukkede nett, det vil si eierne av Kabel-TV og fibernett. Gjennom langsiktige avtaler har slike eiere bundet opp sine kunder til både aksess (kabel og fiber) - og innholdsavtaler (TV-kanaler, film og annet).

Det norske - og skandinaviske - markedet for lukkede nett er svært oligopolisert. Få, store aktører kontrollerer det vesentligste markedet. Det finnes også en rekke små anlegg, i Norge organisert i Norsk Kabel-TV Forbund, men disse får oftest sitt innhold levert av en av de to store - Canal Digital eller GET. Når de store aktørene har delt markedet mellom seg på en slik måte, ligger det få muligheter for små aktører "nedenfra" til å utvikle dette markedet. Det er bokstavelig talt lukket.

Forslagsstillerne mener at en åpning av TV-nettene (kabel og fiber) vil bidra til at vi får større reell konkurranse mellom operatørene, forbrukerne får flere valgmuligheter og vi vil få flere digitale og interaktive tjenester enn dem vi har i dag. Det å eie aksess (tilgang) styrer valg av innhold (TV-kanaler, filmer, Internett-sider med mer). Jo større aksessleverandøren (Kabel-TV-selskapet, fiberleverandøren) er, jo mindre konkurranse blir det i markedet for innholdstjenester.

Forslagsstillerne ser at det vil være tekniske begrensninger per dato, men overgangsordninger kan innføres og det kan settes felles standardkrav fra en gitt dato, slik at etter denne dato skal alle digitale plattformer være basert på åpne standarder, som for eksempel IP, som Internettet er basert på.

forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen utrede prinsippet om åpne TV-nett og fremlegge dette for Stortinget.