Til Stortinget
Siden 1974 har skiftende regjeringer funnet det viktig å legge
frem en petroleumsmelding slik at Stortinget har kunnet diskutere
fremtidsutfordringene for det som nå er Norges viktigste næring.
Fra 1994 har det vært lagt frem en petroleumsmelding annethvert
år. Under den nåværende regjeringen er det foreløpig ikke fremlagt
et slikt styringsdokument, og ved at man skrinlegger sin energimelding
står Stortinget igjen uten noe overordnet petroleumpolitisk dokument
for første gang på 34 år.
Petroleumsnæringen er sentral i norsk økonomi og næringsliv,
og er en viktig drivkraft i norsk teknologiutvikling. Den er Norges
viktigste og mest lønnsomme næring. Gjennom 40 år har næringen skapt verdier
for over 6 000 mrd. kroner. I 2007 stod petroleumsnæringen for 24
prosent av all verdiskapningen i dette landet.
Norsk oljepolitikk har historisk sett vært basert på en gradvis
åpning av nye områder for virksomhet på norsk sokkel. Samlet regner
Oljedirektoratet (OD) med at de totale oppdagede og uoppdagede petroleumsressursene
på norsk sokkel utgjør om lag 13 mrd. standard kubikkmeter (Sm3
o.e.), hvorav 4,8 mrd. Sm3 o.e. eller 36 prosent var produsert ved
utgangen av 2007. Av gjenværende ressurser på 8,4 mrd. Sm3 o.e.
utgjør påviste reserver 5,0 mrd. Sm3 o.e., mens 3,4 mrd. Sm3 o.e.
eller 26 prosent er ressurser som så langt ikke er påvist, men som
en regner med å finne. Dette er da også ressurser som tas med i
myndighetenes anslag for framtidige produksjonsbaner, samt tilhørende
anslag for statens kontantstrøm fra oljevirksomheten. Så mye som
halvparten av det en i dag forventer å produsere i 2030 består av
ressurser som ennå ikke er påvist. Petroleumsnæringen er en svært langsiktig
næring. Det tar ofte 12–15 år fra et nytt område åpnes til produksjon
fra funn i dette området starter opp. Det er med bekymring at forslagsstillerne konstaterer
at siste større funn som ble gjort på norsk sokkel (Ormen Lange)
fant sted i 1997. Med dagens utbyggingsportefølje kan vi stå overfor
et betydelig fall i petroleumsinvesteringene rundt midten av neste tiår.
Petroleumsinvesteringene ser ut til å kunne bli historisk høye
i 2008, og de vil kunne tilta ytterligere i 2009. En betydelig etterspørsel
fra oljesektoren mot norsk fastlandsøkonomi vil dermed bidra som
en stabiliserende faktor i en periode hvor arbeidsledigheten i Norge
står i fare for å ta seg betydelig opp. Mens prosjektene i 2008
og 2009 sannsynligvis vil gjennomføres uansett utviklingen i verdensøkonomien, så
preges utsiktene fremover av langt større usikkerhet. Investeringsnivået
i fremtiden avhenger av at det gjøres nye og større funn, og at
myndighetene kommuniserer en langsiktig og robust strategi.
Det skaper betydelig usikkerhet når sentrale rød-grønne energipolitikere
kommuniserer at man politisk skal styre ungdom bort fra petroleumsrelatert
utdanning og at man ikke skal tildele flere letearealer. Tilsvarende
skapes usikkerhet når de tre regjeringspartiene i "Politisk kvarter"
i NRK 2. desember 2008 spriker i alle retninger når det gjelder
hvilke ambisjoner og ønsker man har for norsk petroleumsvirksomhet.
Petroleumsnæringen har inntil videre trolig valgt å overse slike
utspill, i håp om at de er "løse kanoner på dekk". Samtidig illustrerer
slike utspill at en overordnet petroleumsmelding er svært viktig
for å redusere den politiske risikoen som er voksende. Næringen
selv forventer at investeringsnivået på norsk sokkel vil falle noe
tilbake fra 2010, selv om det fortsatt er på et høyt nivå i forhold
til de fleste andre næringer.
I modne områder på norsk sokkel er infrastrukturen i mange tilfeller
godt utbygd, samtidig som levetiden til den samme infrastrukturen
er begrenset. Det gir et begrenset tidsvindu til å finne og utvinne
ressursene. Dette er særlig viktig i Nordsjøen, hvor 7 felt ligger
an til å bli nedstengt innen 2015, 15 felt innen 2020 og 36 felt
innen 2025. De såkalte TFO-rundene (Tildelinger i forhåndsdefinerte
områder) har vært et viktig redskap for å sikre at ressursene hentes
ut innenfor infrastrukturens levetid. Med stigende oljepris og mange
nye aktører har interessen for modne områder av norsk sokkel vært
økende de siste årene. En foreløpig opptelling viser at 47 selskaper
har søkt om areal i årets TFO-runde. Dette er nær tre ganger flere
enn i 2003.
Leteinvesteringer er avhengige av både tidligere funnsuksess,
oljeprisutvikling, riggtilgang, allerede kontraherte rigger, hvordan
selskapene prioriterer bruken av riggene til henholdsvis leteboring
eller produksjonsboring, samt selskapenes evne til å finansiere
egenkapitalandelen av leteinvesteringene. Skatteandelen av leteinvesteringene
finansieres gjennom refusjon fra myndighetene, noe som gjør norsk
sokkel betydelig mer robust enn mange andre sokler. Egenkapitalandelen
er imidlertid avhengig av selskapenes kontantstrøm, og det kan ikke
herske særlig tvil om at enkelte selskaper er avhengig av et velfungerende
finansmarked for å kunne oppfylle sine forpliktelser i ulike riggkonsortier
de nærmeste årene. Finansieringsutfordringene for mindre oljeselskaper har
derfor økt betydelig de siste par månedene.
Petroleumsindustrien er også svært viktig for norsk sysselsetting.
Samlet sett kan en anslå den direkte sysselsettingen i petroleumsvirksomheten
til i overkant av 100 000 årsverk. Konkurransen om arbeidskraften
har vært ganske tilspisset innenfor en rekke fagområder, og særlig
innenfor real- og teknologifagene. Sysselsettingsveksten har vært
rekordhøy, og arbeidsledigheten har falt til nivåer vi må mer enn
tjue år tilbake for å finne. Samtidig er det en utfordring at bare
to av ti ansatte i industrien er kvinner. Innføringen av integrerte
operasjoner (IO) er en stille revolusjon på norsk sokkel. Ny teknologi
og nye samarbeidsformer setter nye krav til næringen – samtidig
som det blir åpnet opp for store muligheter, ikke minst med tanke
på økt verdiskapning. En annen sentral bieffekt av integrerte operasjoner
er at olje- og gassnæringen bruker teknologi og arbeidsformer som passer
til kommende generasjoners forventninger til yrkeslivet. IO vil
således bli et konkurransefortrinn i arbeidet med å skaffe næringen
framtidens fagfolk.
Forslagsstillerne vil bemerke at våre naboland ber oss øke eksporten
av olje og gass, ikke stoppe produksjonen. Europa vil få store problemer
med sin energiforsyning dersom vi kutter vår olje- og gasseksport.
Slik vil det også være i flere tiår fremover, til tross for en enorm
satsing på fornybar energi i EU. Det er bra å ha visjoner om satsing
på fornybar energi. Fremskrittspartiet har flere ganger fremmet
forslag for å få en offensiv satsing i energisektoren. Samfunnet
må fungere også i en overgangsfase, og da må man dekke dagens energibehov
samtidig som man jobber frem et bredt knippe av nye løsninger. Det
er misforstått miljøpolitikk og dårlig energipolitikk å avvikle
verdens reneste petroleumsnæring.
Forslagsstillerne viser til IEAs World Energy Outlook for 2008,
hvor olje, gass og kull, selv med de mest ambisiøse målsettinger
for kutt i klimagassutslippene, fortsatt vil måtte stå for en vesentlig
del av verdens energiforsyning i flere tiår framover. Norge stiller
i dag med betydelige konkurransemessige fortrinn som en av verdens
mest miljøvennlige produsenter av olje og gass. Oljeselskapenes
alternativ til norsk sokkel er i liten grad investeringer i fornybar energi
i Norge, men i langt større grad petroleumsrelaterte investeringer
i blant annet Afrika.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen fremme sak om en olje- og gassmelding,
som omhandler Regjeringens videre planer for utbygging av våre olje-
og gassressurser. Meldingen må også inneholde en tidsplan for når videre
leteaktivitet skal gjennomføres.
5. desember 2008