Til Stortinget
Barn som har nedsatt funksjonsevne, og deres familier, må som
alle andre få leve slik de selv ønsker. Livskvalitet og mestring
av hverdagen er målet. Barn med nedsatt funksjonsevne og deres foreldre
har, for å oppnå dette, behov for en rekke tiltak, både helsetjenester,
tilrettelegging i hjemmet, assistanse, pedagogiske tiltak og, ikke
minst, hjelp til koordinering av tjenestene.
Det kan være utfordrende å vokse opp og utvikle selvstendighet
og uavhengighet og delta på alle samfunnets arenaer når man lever
med en funksjonsnedsettelse. Videre kan det være utfordrende å kombinere
omsorgen for et barn med nedsatt funksjonsevne med deltakelse i
arbeidsliv og samfunn. Undersøkelser viser at en større andel av
foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne jobber deltid, sammenliknet med
andre foreldre. En Sintef-undersøkelse viser at mange ordninger
for denne gruppen ikke fungerer godt nok. Koordineringsansvaret
for de mange tiltak rundt barnet og familien påfører foreldrene
et betydelig merarbeid. Tilbudet er ofte fragmentert. Mange savner
muligheten til å leve slik de selv ønsker, og opplever at de må
bruke mye tid og krefter på å kjempe for sine rettigheter.
Det har i den senere tid kommet krav fra flere hold om innføring
av ultralyd for alle gravide i 11.–13. uke. Ifølge en rapport fra
Kunnskapssenteret for helsetjenester har en slik undersøkelse primært
den effekt at det gjør det enklere å påvise fostre med Downs syndrom.
Forslagsstillerne er av den oppfatning at et slikt screeningliknende
tilbud kan føre til at barn med Downs syndrom systematisk blir sortert bort.
Dette er en utvikling som ikke er ønskelig fordi det bryter med
grunnverdien om at menneskelivet har uendelig verdi, og at vi ønsker
et samfunn i tråd med bioteknologilovens formålsparagraf om et samfunn med
plass til alle. Det bør heller iverksettes tiltak for å lette hverdagen
for barn med Downs syndrom og deres familier.
Det finnes i dag en rekke tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne
og deres familier, og det er under utredning endringer og forenklinger
av eksisterende ordninger. Oppfølgingen av Strategiplan for familier med
barn som har nedsatt funksjonsevne fra 2005 fra Arbeids- og sosialdepartementet
ble varslet av regjeringspartiene i Innst. S. nr. 150 (2006–2007)
å komme i løpet av året. Regjeringen Stoltenberg II har ikke fulgt
opp dette, verken i 2007 eller siden. Det er svært beklagelig.
På flere områder er det behov for å utvikle tiltakene. Når familier
får vite at de venter et funksjonshemmet barn, føder et barn med
funksjonshemning eller opplever en ulykke eller sykdom som medfører
dette hos barnet, er det avgjørende at de får god støtte i denne
sorgen og sjokket som dette kan innebære for mange. Rådgivere eller
veiledere på sykehus med barneavdeling, slik de har på Oslo Universitetssykehus,
Ullevål, kan spille en viktig rolle i denne sammenhengen. Støtte,
informasjon og veiledning, samt bistå som et bindeledd mellom spesialisthelsetjeneste og
kommunale tjenester, er erfaringer fra barneavdelingen på Ullevål,
og dette må bli et tilbud i hele landet.
Koordineringen av tjenestene slike familier mottar, kan være
overveldende. Kommunene bør ha en koordinator for familier med funksjonshemmede barn
som kan bistå med å etablere et helhetlig og godt hjelpetilbud,
samt bistå i søknads- og ankeprosesser.
Utmåling av tiltak og støtte- og assistanseordninger bør gjøres
med større vektlegging av forebygging av belastninger hos foreldrene
og andre familiemedlemmer.
Ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er sentral
for å fremme selvstendighet og uavhengighet for mennesker med nedsatt
funksjonsevne. Denne ordningen er også innført for barn. I familier med
funksjonshemmede barn vil en brukerstyrt personlig assistent ofte
være styrt av en eller begge foreldrene. Assistenten vil kunne oppleves
som en familieassistent, særlig i de første årene etter fødsel.
Denne ordningen vil kunne gi familiene større valgfrihet med hensyn
til hvilken hjelp de selv føler at de trenger. Noen opplever behov
for at barnet er på avlastning borte fra hjemmet, enten i et privat
hjem eller i en barnebolig, mens andre vil ønske å ha barnet hjemme
og at assistansen skjer der. Noen ønsker kanskje en kombinasjon
av flere løsninger. Assistansen skal dekke hjelpebehov som familien
har som følge av at barnet har nedsatt funksjonsevne. Behovene er mangfoldige,
slik alle familier og barn er forskjellige. Brukerstyrt personlig
assistanse må bli en individuell rettighet, og må gjelde for barn
med nedsatt funksjonsevne helt fra fødselen.
Mange barn med nedsatt funksjonsevne vil ha behov for et tilbud
etter skoletid etter at det ordinære SFO-tilbudet opphører. Det
bør etableres skolefritidstilbud for funksjonshemmede barn i hele
utdanningsløpet, eventuelt gis mulighet til personlig assistent
som kan dekke dette behovet. Dette vil være avgjørende for at disse
barna kan ha aktive sosiale liv og bli selvstendige og uavhengige.
Det er videre en klar forutsetning for at foreldrene kan være i
jobb.
Foreldre med barn som har nedsatt funksjonsevne kan i perioder
ha behov for å jobbe deltid. Det bør gis en lovfestet rett til deltid
frem til barnet er 18 år, i tilfeller der det ikke vil være til
vesentlig ulempe for bedriften, slik det er adgang til for foreldre
med barn under tre år per i dag.
Kommunenes økonomi er avgjørende i behandlingen av søknader om
omsorgslønn. Tildeling av omsorgslønn varierer vesentlig fra kommune
til kommune. Forslagsstillerne mener det er uakseptabelt at omsorgslønnen
i så stor grad varierer fra kommune til kommune. Den kommunale omsorgslønnen må
økes. Mottakere av omsorgslønn, avlastere og støttekontakter bør
ha rett til feriepenger.
Når et funksjonshemmet barn dør, bortfaller omsorgslønn og eventuelle
andre støtteordninger umiddelbart. Dette kan sette mange familier
i en vanskelig situasjon. Retten til omsorgslønn mv. bør derfor
gjelde i inntil tre måneder etter et slikt dødsfall, samt gi rett
til arbeidsledighetstrygd.
I dag har foreldre rett til pleiepenger dersom de på grunn av
barnets helsetilstand ikke kan stå i arbeid. Denne retten bør utvides
til også å gjelde foreldre som ikke har opptjent denne retten gjennom
yrkesaktivitet. For disse bør det årlige nivået på pleiepengene settes
til 4,5 G. Det er videre nødvendig å regulere pleiepengene i tråd
med den gjennomsnittlige lønnsutviklingen når slik ytelse mottas
over lengre tid.
Grunnstønad er en viktig rettighet som kan gis til å dekke –
helt eller delvis – ekstrautgifter som er oppstått på grunn av en
lidelse. Den som er rammet av lidelsen, kan få stønad til forhold
som drift av tekniske hjelpemidler, transport og førerhund. Forslagsstillerne
understreker betydningen av at satsene i disse viktige ordningene
er tilstrekkelig store, og mener at satsene bør indekseres slik
at de følger den generelle lønns- og prisutviklingen i samfunnet.
Forslagsstillerne vil vise til Strategiplan for familier som
har barn med nedsatt funksjonsevne fra 2005. I denne ble det tatt
til orde for en utredning av sammenslåing av pleiepenger, hjelpestønad
og omsorgslønn. Regjeringen må legge frem for Stortinget hva som
kom frem i denne gjennomgangen, og fremme forslag om hvordan disse
kan slås sammen til én statlig ordning. Dermed vil det bli enklere
for familiene å forholde seg til regelverket, og vi sikrer at alle som
gjør denne jobben, kan få lønn for det uavhengig av hvilken kommune
man bor i. Dette vil være et løft for alle de familiene som bor
i kommuner hvor disse ordningene i dag er mangelfulle.
Vi lever i en tid hvor enkeltmenneskers verdi ofte måles ut fra
produktivitet og inntekt. Det er viktig å presisere at hver person
har en selvstendig verdi i kraft av seg selv. For å sikre forutsigbare
og trygge levekår for funksjonshemmede er det viktig at samfunnet
gir nødvendig hjelp og at deres familier styrkes.
På bakgrunn av dette fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen:
1. Lovfeste plikt til å tilby rådgiver/veileder
på alle sykehus med barneavdelinger for familier med barn med nedsatt
funksjonsevne.
2. Lovfeste plikt til å tilby koordinator for familier med
funksjonshemmede barn i alle kommuner.
3. Gjøre brukerstyrt personlig assistanse til en individuell
rettighet fra fødsel.
4. Gi rett til skolefritidstilbud for funksjonshemmede barn
i hele utdanningsløpet.
5. Gi foreldre med barn som har nedsatt funksjonsevne rett
til redusert arbeidstid frem til barnet er 18 år, slik det gjelder
for foreldre med barn under 3 år.
6. Øke satsene for kommunal omsorgslønn.
7. Gi mottakere av omsorgslønn, avlastere og støttekontakter
rett til feriepenger.
8. Gi rett til omsorgslønn og ev. andre økonomiske tilskudd
i inntil 3 måneder etter at et funksjonshemmet barn dør, samt rett
til arbeidsledighetstrygd.
9. Foreldre som ikke har opptjent rett gjennom yrkesaktivitet
til pleiepenger, som hjemmearbeidende eller personer på yrkesrettet
attføring, må få slik rett dersom de ikke kan arbeide som følge av
barnets helsetilstand. For disse bør utbetaling av pleiepenger settes
til 4,5 G.
10. Indeksere grunnstønaden slik at den følger generell
lønns- og prisutvikling.
11. Legge frem et forslag om hvordan hjelpestønad, pleiepenger
og omsorgslønn kan slås sammen til én statlig ordning for å sikre
et enklest og best mulig regelverk som kan tilbys på en like god måte
over hele landet.
22. oktober 2009